Meld fra
Min side
Sammen om en god oppvekst
Disse sidene er laget for deg som jobber med barn, unge og familier i Fredrikstad kommune – enten du er ansatt i en offentlig eller privat virksomhet. Her finner du støtte, ressurser og informasjon knyttet til å jobbe med kvalitetsutvikling i oppvekstlaget.
De langsiktige målene for arbeidet er:
- En trygg og god oppvekst for alle barn i Fredrikstad
- Elever som fullfører og består videregående opplæring
- Barn og unge som mestrer livet som voksne
For å jobbe mot disse målene, jobber vi nå spesielt med å:
- Øve oss på å handle autoritativt i møte med medarbeidere, barn, unge og foreldre
- Jobbe sammen som et lag, der vi driver reelt samarbeid og finner løsninger i fellesskap
- Utvikle oss som lærende organisasjon, der vi reflekterer over egen praksis, bidrar til en god tilbakemeldings kultur og ser læring som kontinuerlige prosesser
Selv om vi i oppvekstlaget jobber mot felles mål, er det avgjørende at hver enkelt virksomhet tar eierskap til arbeidet med kvalitetsutvikling og tilpasser det til sin egen kontekst. Det innebærer at dere må se bruken av ressurser på denne nettsiden i sammenheng med eksisterende utviklingsprosesser, og vurdere det opp mot virksomhetens behov, motivasjon og særpreg.
Støtte til å planlegge og gjennomføre arbeid med kvalitetsutvikling i egen virksomhet, finner du her.
Vi handler autoritativt
Vi møter hverandre og barn, unge og familier med varme, anerkjennelse, tydelighet og respekt – også når vi er uenige.
Innholdet i det autoritative rammeverket handler i all hovedsak om å balansere mellom å være varm, og samtidig stille respektfulle krav i møte med andre.
Innenfor alle tjenestene i oppvekst ligger det til grunn at alle mennesker er like mye verdt, uavhengig av hva som ellers skiller oss. Dette betyr at alle skal møtes med respekt, menneskeverd og fokus på ressurser, muligheter og utvikling. Dette ligger til grunn når vi skal vurdere barns beste og det krever at vi tør, kan og prioriterer å reflektere over egen praksis og om denne er i tråd med det vi sier den skal være.
Det autoritative rammeverket er ment som en ramme for refleksjon både for en selv, men også sammen med kolleger og mellom leder og ansatt. Kvaliteten i relasjonene har stor betydning for kvaliteten i tjenestene våre, og fokuset på den autoritative rammen er også ment som en økt bevissthet rundt dette, og hvilket rom for potensiell kvalitetsforbedring som ligger her.
Mange ansatte kjenner det autoritative rammeverket fra tidligere og gjennom Foreldrekompasset som stadig flere virksomheter i oppvekst er kjent med eller bruker. Vi vet at sammenhenger i det faglige grunnlaget øker sannsynligheten for en positiv effekt.
Tegn på god praksis
- Vi er vennlige i kommunikasjonen med hverandre.
- Vi har uttalte forventninger til oss selv og andre.
- Vi øver oss på å lytte, ta andres perspektiv og forstå hva den andre prøver å fortelle med det som blir sagt og gjort.
- Vi har et mestringsfokus og leter etter og forsterker de ressurser og muligheter som finnes i møte med barn, unge og familier og med hverandre.
- Vi er bevisste på våre roller og er oppmerksomme på hvilket ansvar som følger med den makten vi har i profesjonelle relasjoner.
- Trygghet og varme: Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. Barnehagen skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og personalet og mellom barna, som grunnlag for trivsel, glede og mestring. I barnehagen skal alle barna oppleve å bli sett, forstått, respektert og få den hjelp og støtte de har behov for.
- Grenser og respektfulle krav: Barnehagen støtte barna i å sette egne grenser, respektere andres grenser og finne løsninger i konfliktsituasjoner, samt forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre.
- Medvirkning: Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, bli hørt og delta. Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet
- Fellesskap og gjensidig respekt: Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov. Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet.
- Respekt og menneskeverd: Opplæringen skal bygge på respekt for menneskeverdet og fremme likeverd og likestilling. Alle mennesker har en iboende verdi uavhengig av hva som ellers skiller oss. Dialogen mellom lærer og elev, og mellom skole og hjem, må være basert på gjensidig respekt.
-
Varme og anerkjennelse: Et raust og støttende læringsmiljø er grunnlaget for en positiv kultur der elevene oppmuntres og stimuleres til faglig og sosial utvikling. Føler elevene seg utrygge, kan det hemme læring.
Læreren er avgjørende for et læringsmiljø som motiverer og bidrar til at elevene lærer og utvikler seg. Det krever at læreren viser omsorg for den enkelte elev. Det innebærer også å hjelpe elever som tar uheldige valg, ikke føler seg inkludert, eller som strever med å lære det som er ønsket og forventet.
-
Tydelige og respektfulle krav: Skolen skal møte elevene med tillit, respekt og krav, og de skal få utfordringer som fremmer danning og lærelyst. For å lykkes med dette må skolen bygge et godt læringsmiljø og tilpasse undervisningen i samarbeid med elevene og hjemmene.
Skolens forventninger til den enkelte elev om innsats og mestring påvirker læring og tro på egne evner og muligheter. Det er derfor avgjørende at skolen møter alle elever med ambisiøse, men realistiske forventninger, og at lærere utviser et profesjonelt skjønn når de vurderer elevenes læring.
- Medvirkning: Skolen skal være et sted der barn og unge opplever demokrati i praksis. Elevene skal erfare at de blir lyttet til i skolehverdagen, at de har reell innflytelse, og at de kan påvirke det som angår dem.
- Rom for å prøve og feile: Mennesker er sårbare og feilbarlige. Tilgivelse, nestekjærlighet og solidaritet er nødvendig for at mennesker skal vokse og utvikle seg.
Denne teksten er under arbeid
Verktøykasse
Her finner du et utvalg ressurser som kan støtte dere i arbeidet med å utvikle et autoritativt klima i praksis.
Pål Roland: Den autoritative voksenrollen
Om de fire oppdragerstilene autoritativ, autoritær, ettergivende og forsømmende (Baumrinds teori). Hvordan vet man om man er for eksempel autoritativ eller autoritær? En samtale om hvordan autoritative voksne kan fremme positiv sosial utvikling og forebygge negative handlinger og mobbing. Podkasten kan knyttes til boken "Den autoritative voksenrollen", som alle har fått et eksemplar av på felles ledersamling. Se tilhørende oppgaver som er lagd til kaptitlene 3 og 4. Pål Roland har gitt Fredrikstad kommune tillatelse til å kopiere kapitler i boken for å bruke i arbeidet med fellesdelen i plan for kvalitet.
Lengde: 31 min
Utgiver: Læringsmiljøsenteret
Hvem vil du være? Menneskemøtepodden
Hvordan kan vi bli litt mer bevisste på verdiene våre, så det kan hjelpe oss i livet, i jobben, i menneskemøter? Med psykologspesialist Heine Steinkopf og programleder, Siri L. Thorkildsen.
Lengde: 20 min
Utgiver: RVTS Sør
Barn som utøver vold - Menneskemøtepodden
Hvordan kan vi møte barn som utøver vold på en god måte, som ikke skaper flere problemer – men som faktisk hjelper? Psykologspesialistene Zemir Popovac og Heine Steinkopf snakker om betydningen av å se barnet bak atferden, være autoritativ og tørre å være en trygg voksen som setter grenser. Verdier og menneskesyn tematiseres. Denne kan passe til arbeidet med den autoritative voksne, refleksjon rundt barnesyn, og om kombinasjonen av varme og respektfulle krav.
Lengde: 42 min
Utgiver: RVTS Sør
Når vi ikke synes de "fortjener vår hjelp" - Menneskemøtepodden
Hva gjør vi med de som «skriker» aller høyest – i overført betydning? De som har en atferd som gjør at vi verken klarer eller – i noen tilfeller – får LYST til å møte dem som et medmenneske, men som tydeligvis prøver å fortelle oss noe viktig? Psykologspesialistene Torstein Garcia de Presno og Heine Steinkopf snakker om å være medmenneske og menneskesyn i møte med ungdommer som har et sterkt atferdsuttrykk. Podkasten kan for eksempel brukes som utgangspunkt for arbeid med case eller rollespill.
Lengde: 43 minutter.
Utgiver: RVTS Sør
Hvordan jobbe med egne triggere? Menneskemøtepodden
Hvordan kan vi jobbe med egne triggere? Psykologspesialist Heine Steinkopf snakker om hva det gjør med oss når vi blir trigget og reagerer på en måte vi kunne ønske vi ikke gjorde, om betydningen av reperasjon og trygge kollegaer å snakke om dette med og om ledere som rollemodeller i emosjonelt belastende yrker. Aktuell i arbeidet med autoritativt klima og den profesjonelle lagarbeideren. Det kan for eksempel lages påstandsspill basert på uttalelser i podkasten. Her er det også mulig med prosess i grupper knyttet til egne opplevelser og triggere, og hva som kan hjelpe i slike situasjoner.
Lengde: 37 minutter
Utgiver: RVTS Sør
Korte filmsnutter om hvilken betydning lærere og andre voksne kan ha i barns liv. Kan fungere som inspirasjon i seg selv, eller kombineres med andre ressurser og prosessarbeid relatert til arbeidet med relasjoner.
Lengde: 3 - 5 min
Utgiver NRK
Hva skal til for at hjelp virkelig hjelper? Ofte starter det med relasjonen, og en trygg og god allianse er avgjørende for å kunne skape endring. En serie med filmsnutter for alle som jobber med med barn og/eller familier og som ønsker å bli mer bevisst på hva som bidrar til å bygge gode allianser. Filmene handler om relasjonskompetanse, tillit og medvirkning i møte med barn og foreldre. Det er laget refleksjonsspørsmål til alle filmene.
Lengde: 2 - 15 min
Utgiver: RBUP Øst og Sør
Pål Roland forklarer det autoritative rammeverket og betydningen av veiledning og øving for å utvikle et autoritativt klima. Utgangspunktet i filmen er arbeid i skolen, men har overføringsverdi til andre virksomheter i oppvekst.
Lengde: 9 min
Utgiver: Universitetet i Innlandet
Flere ressurser kommer
Rollespill: Autoritær, ettergivende og autoritativ stil i møte med andre.
En øvelse som beskriver caser i ulike type virksomheter der ulike aktører møtes for dialog og samarbeid. Prosesskortene beskriver hvordan man i grupper gjennomfører rollespillet. Hvert kort inneholder situasjon, roller, gjennomføring, stikkord og refleksjonsspørsmål.
Da lærerne droppet kjeft og straff, ble elevene roligere
En artikkel som beskriver hvordan skoler i Lørenskog har jobbet med å forstå barnet bak atferden, og skape trygghet og tilhørighet for alle barn. Kan benyttes som utgangspunkt for påstandsspill, refleksjon over egen praksis og dialog i grupper.
Den autoritative voksenrollen i barnehage og skole av Pål Roland
Virksomhetene i kommuneområde oppvekst i Fredrikstad har fått boken, og vi har fått tillatelse fra Roland til å kopiere kapittel 3 og 4 for arbeid i profesjonsfellesskapet
Vi er oppvekstlaget
Vi er profesjonelle lagarbeidere og mener det er helt nødvendig med reelt samarbeid og at vi finner de beste løsningene i fellesskap.
I det profesjonelle lagarbeidet anerkjennes det at de beste løsningene finnes i fellesskap med barn og foreldre, og på tvers av virksomheter, tjenesteområder og profesjonsgrenser.
Å være profesjonell handler om å ta ansvar for hvem man er i møte med barn, ungdommer og familier. Å være profesjonell handler også om å være en god kollega, både innenfor og utenfor egen virksomhet og etat. En god kollega er en som støtter, er nysgjerrig, men som også utfordrer, på en slik måte at både organisasjonen og individene er i utvikling. Vi handler autoritativt i alle relasjoner.
Å være en profesjonell lagarbeider innebærer også at hver enkelt ansatt har et stort ansvar for å etablere, utvikle og opprettholde et godt samarbeid, selv når det kan være vanskelig.
Tegn på god praksis
- Vi har strukturer for og kontakt med hverandre på tvers av virksomheter og tjenesteområder, og det kjennes trygt og naturlig.
- Vi tar et felles ansvar for å etablere, utvikle og opprettholde et godt samarbeid med barn, unge og familier og med hverandre, også når det kan være vanskelig.
- Vi utforsker utfordringer sammen og lærer av hverandres faglige blikk, både intern i egen virksomhet og i samarbeid med andre.
- Foreldresamarbeid: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, jf. barnehageloven § 1. Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål.
- Samarbeid med skolen: Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuelt skolefritidsordning. Barnehagen og skolen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid om tilbudet til de eldste barna i barnehagen, deres overgang til og oppstart i skolen.
- Tverrfaglig samarbeid: Barnehagen skal ha innarbeidet rutiner for samarbeid med relevante institusjoner, slik som skolen, helsestasjonen, den pedagogisk-psykologiske tjenesten og barnevernet. Tverrfaglig samarbeid med andre hjelpeinstanser vil være viktig når det er nødvendig for å sikre barnets beste.
- Tilrettelegging: Barnehagen skal tilpasse det allmennpedagogiske tilbudet etter barnas behov og forutsetninger, også når noen barn har behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. Barnehagen skal sørge for at barn som trenger ekstra støtte, tidlig får den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilretteleggingen som er nødvendig for å gi barnet et inkluderende og likeverdig tilbud.
- Samarbeid med hjemmet: God kommunikasjon mellom hjem og skole bidrar positivt til skolens arbeid med læringsmiljøet og til elevenes oppvekstmiljø. God og tillitsfull dialog er et gjensidig ansvar. Skolen må imidlertid ta hensyn til at ikke alle elever har samme mulighet til å få hjelp og støtte i hjemmet.
- Samarbeid i opplæringsløpet: Godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og skole, de ulike nivåene i opplæringsløpet, og mellom skole og hjem bidrar til å lette overgangen mellom trinnene.
- Tverrfaglig samarbeid: Lærerne kan få god støtte fra andre yrkesgrupper både til å avdekke utfordringer og til å gi elevene den hjelpen de trenger
Denne teksten er under arbeid
Verktøykasse
Her finner du et utvalg ressurser som kan være til støtte i arbeidet med å jobbe sammen som et lag, der vi driver reelt samarbeid og finner løsninger i fellesskap.
Flere ressurser kommer
Læringsressursen Allianse - RBUP Øst og Sør
Hva skal til for at hjelp virkelig hjelper? Ofte starter det med relasjonen, og en trygg og god allianse er avgjørende for å kunne skape endring. En serie med filmsnutter for alle som jobber med med barn og/eller familier og som ønsker å bli mer bevisst på hva som bidrar til å bygge gode allianser. Filmene handler om relasjonskompetanse, tillit og medvirkning i møte med barn og foreldre. Det er laget refleksjonsspørsmål til alle filmene.
Lengde: 2 - 15 min
Utgiver: RBUP Øst og Sør
Peter og Thea tropper opp til det de tror vil være en standard foreldresamtale i barnehagen, men antallet ansatte som møter dem tyder på det motsatte. Snart befinner de seg i en definisjonskamp med barnehagepersonalet om hvordan adferden til deres fire år gamle sønn skal tolkes. Har pedagogene en for smal normalitetsforståelse eller kan det hende de har rett? Er gutten egentlig et problembarn in spe? Filmen kan lånes gratis via Filmbiblioteket, dere må ha lånekort på biblioteket for å få tilgang til filmen.
Lengde: 20 minutter
Regissør: Christoffer Lossius
Refleksjonsspørsmål til filmen: Hva ble du mest opptatt av når du så filmen? Hvilket barnesyn kommer til uttrykk i samtalen? Hvilke konsekvenser kan en slik samtale ha for barn og foreldre? Hvordan ville du gått frem?
Flere ressurser kommer
Flere ressurser kommer
Flere ressurser kommer
Vi er en lærende organisasjon
Vi forstår læring som kontinuerlige prosesser, er bevisste hva vi lærer av, og hvordan vi kan lære sammen.
Fredrikstad kommune skal være en endringsdyktig og lærende organisasjon. Det betyr at vi evner å møte kravene til omstilling og endring på gode måter, og lærer og utvikler oss samspill med det samfunnet vi er en del av.
Vi som jobber sammen i oppvekstlaget vil ofte komme opp i situasjoner som krever at vi finner nye løsninger. Dersom disse nye løsningene skal ha høy kvalitet må vi ha en arbeidsmetodikk som preges av felles stillingtagen og felles målsetting. Tiltak og beslutninger må følges opp over tid, og det må evalueres om de virker etter hensikten.
Tegn på god praksis
- Vi legger til rette for en tilbakemeldingskultur som fremmer utvikling og har strukturer som hjelper oss med dette.
- Vi legger til rette for kollektive læringsprosesser som gir rom for dialog, refleksjon og utvikling, og bruker erfaringer, tilbakemeldinger og data for å utforske hva vi kan forbedre.
- Vi reflekterer over og evaluerer egen praksis, samarbeid og møter.
- Barnehagen skal være en lærende organisasjon: Personalet skal reflekterer over egen praksis og utvikle seg sammen. Det er viktig å tenke og handle langsiktig og systematisk i det pedagogiske arbeidet, for kontinuitet og progresjon for enkeltbarn og barnegruppen
- Vurdering: Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Det betyr at det pedagogiske arbeidet skal beskrives, analyseres og fortolkes ut fra barnehagens planer, barnehageloven og rammeplanen. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Det kan også bidra til en åpen diskusjon om barnehagens formål, innhold og oppgaver.
- God ledelse: Styreren skal sørge for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen, og at personalet utvikler en felles forståelse for oppdraget som er gitt i disse. Styreren skal sørge for at personalet får ta i bruk sin kompetanse. En forutsetning for en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse er et godt samarbeid med barnehageeieren, barnehagens pedagogiske ledere og barnehagens øvrige personale.
- Refleksjon over egen praksis:
Skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier, og vurderer og videreutvikler sin praksis.
Kompliserte pedagogiske spørsmål har sjelden sikre svar. De ansatte i skolen må derfor ha aksept og rom for å bruke sin vurderingsevne i yrkesutøvelsen. Lærere må tenke nøye over hva, hvordan og hvorfor elevene lærer, og hvordan de best mulig kan lede og støtte elevenes læring, utvikling og danning. Lærere som i fellesskap reflekterer over og vurderer planlegging og gjennomføring av undervisningen, utvikler en rikere forståelse av god pedagogisk praksis. Dette må gjøres med utgangspunkt i både profesjonens kunnskapsgrunnlag og grunnopplæringens verdigrunnlag.
-
Kollektiv læring: Alle ansatte i skolen må ta aktivt del i det profesjonelle læringsfellesskapet for å videreutvikle skolen. Det innebærer at fellesskapet reflekterer over verdivalg og utviklingsbehov, og bruker forskning, erfaringsbasert
kunnskap og etiske vurderinger som grunnlag for målrettede tiltak. Velutviklede strukturer for samarbeid, støtte og veiledning mellom kolleger og på tvers av skoler fremmer en delings- og læringskultur.
- God ledelse: God ledelse prioriterer utvikling av samarbeid og relasjoner for å bygge tillit i organisasjonen. Skolens ledelse skal gi retning for og tilrettelegge for elevenes og lærernes læring og utvikling. Skoleledelsen skal lede det pedagogiske og faglige samarbeidet mellom lærerne og bidra til å utvikle et stabilt og positivt miljø der alle har lyst til å yte sitt beste.
Denne teksten er under arbeid.
Verktøykasse
Her finner du et utvalg ressurser som kan være til støtte i arbeidet med å utvikle oss som lærende organisasjon, der vi reflekterer over egen praksis, bidrar til en god tilbakemeldingskultur og ser læring som kontinuerlige prosesser.
Alt om kultur på 55 minutter med Henning Bang
Alt handler om kultur, sier vi i kor. Men hva er egentlig kultur? Hva er ukultur? Hva er en subkultur? Og hvordan utvikles og endres kultur? Henning Bang skrev Norges første fagbok om organisasjonskultur i 1985. Han er en av landets fremste eksperter på temaet.
Lengde: 57 min
Utgiver: Lederpodden, Moderne Media
Klokskap i ledelse i barnehage og skole.
Hvordan er synet på ledelse i endring? I denne podkasten snakker Egil Hartberg og Eirik Irgens om ledelse for lærende organisasjoner, forskjeller mellom nasjonale kulturer, om medvirkning, demokrati, klokskap og følelser, rammeplan for barnehager og overordnet del i skolene som moralsk kompass, skjønn og standarder, frihet og fellesskap, drift og utvikling og viktigheten av formål.
Lengde: 45 min
Utgiver: Universitetet i Innlandet
Teamutvikling i skole og barnehage - en aksjons- og handlingsorientert veiviser
Denne podkasten handler om å analysere og utvikle team, og om å lære av å gjøre noe sammen. Den tar utgangspunkt i Erik Slinnings bok som beskriver syv praksisområder som kan forbedre kvaliteten i ethvert team, og gir konkrete tips til utviklingsarbeidet. Praksiseksemplene er fra skole og barnehage, men kan også være relevant for teamarbeid i andre virksomheter.
Lengde: 37 min
Utgiver: Universitetet i Innlandet
Hvordan kan ledere skape lærende møter, og hvordan kan de øve på møteledelse i egen arbeidshverdag? Samtalen i denne podkasten setter søkelys på ledelse som praksis og handlinger, betydningen av tydelig regi i felles møter og kollektive læringsprosesser, psykologisk trygghet og mestringstro og handlingsgapet - mellom det vi vet og det vi faktisk gjør. Utgangspunktet er barnehagelederen, men denne har klar overføringsverdi til andre ledere på oppvekstfeltet. Kan passe som et utgangspunkt for refleksjon og samarbeid i ledergrupper.
Lengde: 31 min
Utgiver: Oslo Met og Universitetet i Innlandet
Hva skal til for å skape hensiktsmessige, lærende møter i profesjonsfellesskapet i barnehagen? Et faglig innspill med referanser til både teori, nyere forskning og med konkrete tips fra Knut Roald. Denne egner seg best for ledergrupper.
Lengde: 17 minutter
Utgiver: Universitetet i Innlandet
Hva skal til for å skape hensiktsmessige, lærende møter i profesjonsfellesskapet i skolen? Et faglig innspill med referanser til både teori, nyere forskning og med konkrete tips fra Knut Roald. Denne egner seg best for ledergrupper.
Lengde: 22 minutter
Utgiver: Universitetet i Innlandet
Flere ressurser kommer
Her har vi samlet forklaringer og maler til ulike arbeidsmåter og refleksjonsverktøy som kan brukes i kvalitetsutvikling. De kan tilpasses og brukes i kombinasjon med ressursene ellers på denne nettsiden, eller til arbeid med andre faglige temaer.
Brevskriving – kommer!
Cocktailparty – kommer!
Lesebestilling - kommer!
Påstandsspill - kommer!
Skriv i hjørnet - møtes på midten
Skriv i hjørnet - møtes på midten (mal)
Styrkefelt: Hva kan hemme og fremme?
På Utdanningsdirektoratet sine nettsider er det også samlet tips, råd og ideer til bruk i kompetanseutvikling og kollektiv profesjonsutvikling: Metoder for lærende møter og å utvikle praksis | udir.no
Flere ressurser kommer
Prosesstøtte
Ressursene på denne nettsiden er ment som støtte og inspirasjon til arbeidet med kvalitetsutvikling i virksomhetene. Under finner du hjelp til å komme i gang, og ideer til ulike arbeidsmåter og refleksjonsverktøy.
Ledergruppa i virksomheten bør sammen legge en plan for arbeid med kvalitetsutvikling i virksomheten. Det kan være nyttig å ta utgangspunkt i noen refleksjonsspørsmål, som for eksempel:
- Hvilke utviklingsprosesser er allerede i gang hos oss, og hvordan kan det vi jobber sammen om i oppvekstlaget kobles til dem?
- Hva er de viktigste behovene i vår virksomhet akkurat nå?
- Hva motiverer oss til å jobbe med ressurser fra denne nettsiden og kvalitetsutvikling sammen i oppvekstlaget?
- Hvilke særpreg ved vår organisasjon bør vi ta hensyn til?
- Hvordan kan vi sikre involvering og eierskap blant ansatte?
- Hvilket tidsperspektiv ser vi for oss i arbeidet?
- Trenger vi en egen fremdriftsplan for dette? Hvordan ser den eventuelt ut?
De ansatte i virksomheten bør involveres for å skape et felles eierskap til utviklingsarbeidet, og for at det skal kunne bli relevant og nyttig for dem å delta i.
For noen vil det kanskje være hensiktsmessig å bruke disse spørsmålene som utgangspunkt for refleksjon sammen med en gruppe ansatte, eller sammen med hele personalet:
- Hvilke utviklingsprosesser er allerede i gang hos oss, og hvordan kan det vi jobber sammen om i oppvekstlaget kobles til dem?
- Hva er de viktigste behovene i vår virksomhet akkurat nå?
- Hva motiverer oss til å jobbe med ressurser fra denne nettsiden og kvalitetsutvikling sammen i oppvekstlaget?
- Hvilke særpreg ved vår organisasjon bør vi ta hensyn til?
- Hvilket tidsperspektiv ser vi for oss i arbeidet?
- Trenger vi en egen fremdriftsplan for dette? Hvordan ser den eventuelt ut?
å gå rett til «Tegn på god praksis» når de ansatte skal involveres. Der presenteres et rammeverk som kan brukes som utgangspunkt for refleksjon og vurdering av egen praksis relatert til arbeidet med kvalitetsutvikling i kommuneområde oppvekst.
De tre kjerneelementene i utviklingsarbeidet er:
- Vi handler autoritativt
- Vi er oppvekstlaget
- Vi er en lærende organisasjon
Til hver av disse har vi laget noen beskrivelser av hva det kan bety i praksis. Disse finner du i dette dokumentet.
Målet er at mer konkrete beskrivelser av god praksis skal gjøre det enda tydeligere hva det er vi ønsker å oppnå når vi samarbeider om kvalitetsutviklingt. Hvis det blir tydeligere for oss hvor vi vil, er det også enklere å vurdere ståsted opp mot målene. Da kan vi identifisere hvor vi har behov for utvikling og finne ut av hva som skal til for å utvikle praksis.
Det er ingen fasit på hvordan dere skal jobbe med dette i virksomhetene, men her er noen forslag til hvordan dokumentet kan brukes
- Tabellen kan brukes som et utgangspunkt for refleksjon i ledergruppa og med ansatte, ved å se på egen praksis opp mot beskrivelsene av tegn på god praksis knyttet til hvert av områdene. Vurderingen kan for eksempel gjøres ved å:
- Printe ut tabellen og fargelegge etter trafikklysmodellen, der man vurderer om
- Praksis er tilfredsstillende (grønn)
- Praksis må bedres (gul)
- Praksis må endres – tiltak er nødvendig (rød)
- Bruke dette Forms-skjemaet som utgangspunkt, der de samme praksisbeskrivelsene finnes, med tilhørende kategorier for vurdering som over.
- Printe ut tabellen og fargelegge etter trafikklysmodellen, der man vurderer om
- Man kan ta for seg alle områdene samtidig, eller man kan velge et av dem, der man mener det er størst behov.
- Vurderingen kan gjøres individuelt, men bør i tilfelle drøftes i par eller i større fellesskap etter gjennomføring. Noen interessante spørsmål vil da være: Hvordan begrunner vi vurderingene som er gjort? Hvor er vi enige? Hvor vurderer vi ulikt? Hvorfor er det slik?
- Tabellen finnes i to utgaver, med og uten prikkpunkter som er ytterligere konkretiseringer av praksisbeskrivelsene (se alternativ B). Dersom man velger å bruke alternativ B, kan det være en idè å jobbe sammen med kollegaer om å selv konkretisere hvordan disse tegnene på god praksis kommer til uttrykk (eller ikke) hos dere.
Her har vi samlet forklaringer og maler til ulike arbeidsmåter og refleksjonsverktøy som kan brukes i kvalitetsutvikling. De kan tilpasses og brukes i kombinasjon med ressursene ellers på denne nettsiden, eller til arbeid med andre faglige temaer.
Brevskriving – kommer!
Cocktailparty – kommer!
Lesebestilling - kommer!
Påstandsspill - kommer!
Skriv i hjørnet - møtes på midten
Skriv i hjørnet - møtes på midten (mal)
Styrkefelt: Hva kan hemme og fremme?
På Utdanningsdirektoratet sine nettsider er det også samlet tips, råd og ideer til bruk i kompetanseutvikling og kollektiv profesjonsutvikling: Metoder for lærende møter og å utvikle praksis | udir.no
Plan for kvalitet
Dette utviklingsarbeidet tar utgangspunkt i det som er beskrevet i Plan for kvalitet for oppveksttjenestene i Fredrikstad kommune. Disse dokumentene finner du her:
Publisert: 08. oktober 2025 | Oppdatert: 22. mai 2026 kl. 08:58