Sammen om en god oppvekst

• Trygghet og varme: Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. Barnehagen skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og personalet og mellom barna, som grunnlag for trivsel, glede og mestring. I barnehagen skal alle barna oppleve å bli sett, forstått, respektert og få den hjelp og støtte de har behov for.
• Grenser og respektfulle krav: Barnehagen støtte barna i å sette egne grenser, respektere andres grenser og finne løsninger i konfliktsituasjoner, samt forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre.
• Medvirkning: Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, bli hørt og delta. Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet
• Fellesskap og gjensidig respekt: Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov. Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet.

• Respekt og menneskeverd: Opplæringen skal bygge på respekt for menneskeverdet og fremme likeverd og likestilling. Alle mennesker har en iboende verdi uavhengig av hva som ellers skiller oss. Dialogen mellom lærer og elev, og mellom skole og hjem, må være basert på gjensidig respekt.

• Varme og anerkjennelse: Et raust og støttende læringsmiljø er grunnlaget for en positiv kultur der elevene oppmuntres og stimuleres til faglig og sosial utvikling. Føler elevene seg utrygge, kan det hemme læring.

  Læreren er avgjørende for et læringsmiljø som motiverer og bidrar til at elevene lærer og utvikler seg. Det krever at læreren viser omsorg for den enkelte elev. Det innebærer også å hjelpe elever som tar uheldige valg, ikke føler seg inkludert, eller som strever med å lære det som er ønsket og forventet.

• Tydelige og respektfulle krav: Skolen skal møte elevene med tillit, respekt og krav, og de skal få utfordringer som fremmer danning og lærelyst. For å lykkes med dette må skolen bygge et godt læringsmiljø og tilpasse undervisningen i samarbeid med elevene og hjemmene.

  Skolens forventninger til den enkelte elev om innsats og mestring påvirker læring og tro på egne evner og muligheter. Det er derfor avgjørende at skolen møter alle elever med ambisiøse, men realistiske forventninger, og at lærere utviser et profesjonelt skjønn når de vurderer elevenes læring.

• Medvirkning: Skolen skal være et sted der barn og unge opplever demokrati i praksis. Elevene skal erfare at de blir lyttet til i skolehverdagen, at de har reell innflytelse, og at de kan påvirke det som angår dem.
• Rom for å prøve og feile: Mennesker er sårbare og feilbarlige. Tilgivelse, nestekjærlighet og solidaritet er nødvendig for at mennesker skal vokse og utvikle seg.

Denne teksten er under arbeid 

Om de fire oppdragerstilene autoritativ, autoritær, ettergivende og forsømmende (Baumrinds teori). Hvordan vet man om man er for eksempel autoritativ eller autoritær? En samtale om hvordan autoritative voksne kan fremme positiv sosial utvikling og forebygge negative handlinger og mobbing. Podkasten kan knyttes til boken "Den autoritative voksenrollen", som alle har fått et eksemplar av på felles ledersamling. Se tilhørende oppgaver som er lagd til kaptitlene 3 og 4. Pål Roland har gitt Fredrikstad kommune tillatelse til å kopiere kapitler i boken for å bruke i arbeidet med fellesdelen i plan for kvalitet. 
Lengde: 31 min
Utgiver: Læringsmiljøsenteret"

• Pål Roland: Den autoritative voksenrollen

Hvordan kan vi bli litt mer bevisste på verdiene våre, så det kan hjelpe oss i livet, i jobben, i menneskemøter? Med psykologspesialist Heine Steinkopf og programleder, Siri L. Thorkildsen.
Lengde: 20 min
Utgiver: RVTS Sør"

• Barn som utøver vold - Menneskemøtepodden
• Når vi ikke synes de "fortjener vår hjelp" - Menneskemøtepodden

Hvordan kan vi jobbe med egne triggere? Psykologspesialist Heine Steinkopf snakker om hva det gjør med oss når vi blir trigget og reagerer på en måte vi kunne ønske vi ikke gjorde, om betydningen av reperasjon og trygge kollegaer å snakke om dette med og om ledere som rollemodeller i emosjonelt belastende yrker. Aktuell i arbeidet med autoritativt klima og den profesjonelle lagarbeideren. Det kan for eksempel lages påstandsspill basert på uttalelser i podkasten. Her er det også mulig med prosess i grupper knyttet til egne opplevelser og  triggere, og hva som kan hjelpe i slike situasjoner. 
Lengde: 37 minutter
Utgiver: RVTS Sør "

• Hvordan jobbe med egne triggere? Menneskemøtepodden

Korte filmsnutter om hvilken betydning lærere og andre voksne kan ha i barns liv. Kan fungere som inspirasjon i seg selv, eller kombineres med andre ressurser og prosessarbeid relatert til arbeidet med relasjoner.  
Lengde: 3 - 5 min 
Utgiver NRK

• Du så meg-serien på NRK

Hva skal til for at hjelp virkelig hjelper? Ofte starter det med relasjonen, og en trygg og god allianse er avgjørende for å kunne skape endring. En serie med filmsnutter for alle som jobber med med barn og/eller familier og som ønsker å bli mer bevisst på hva som bidrar til å bygge gode allianser. Filmene handler om relasjonskompetanse, tillit og medvirkning i møte med barn og foreldre. Det er laget refleksjonsspørsmål til alle filmene. 
Lengde: 2 - 15 min 
Utgiver: RBUP Øst og Sør 

• Læringsressursen Allianse

Pål Roland forklarer det autoritative rammeverket og betydningen av veiledning og øving for å utvikle et autoritativt klima. Utgangspunktet i filmen er arbeid i skolen, men har overføringsverdi til andre virksomheter i oppvekst.  
Lengde: 9 min
Utgiver: Universitetet i Innlandet

• Autoritative klima 

Flere ressurser kommer

En øvelse som beskriver caser i ulike type virksomheter der ulike aktører møtes for dialog og samarbeid. Prosesskortene beskriver hvordan man i grupper gjennomfører rollespillet. Hvert kort inneholder situasjon, roller, gjennomføring, stikkord og refleksjonsspørsmål.  

• Rollespill: Autoritær, ettergivende og autoritativ stil i møte med andre. 

En artikkel som beskriver hvordan skoler i Lørenskog har jobbet med å forstå barnet bak atferden, og skape trygghet og tilhørighet for alle barn. Kan benyttes som utgangspunkt for påstandsspill, refleksjon over egen praksis og dialog i grupper.  

• Da lærerne droppet kjeft og straff, ble elevene roligere
  

Virksomhetene i kommuneområde oppvekst i Fredrikstad har fått boken, og vi har fått tillatelse fra Roland til å kopiere kapittel 3 og 4 for arbeid i profesjonsfellesskapet

• Den autoritative voksenrollen i barnehage og skole av Pål Roland

• Foreldresamarbeid: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, jf. barnehageloven § 1. Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål.
• Samarbeid med skolen: Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuelt skolefritidsordning. Barnehagen og skolen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid om tilbudet til de eldste barna i barnehagen, deres overgang til og oppstart i skolen.
• Tverrfaglig samarbeid: Barnehagen skal ha innarbeidet rutiner for samarbeid med relevante institusjoner, slik som skolen, helsestasjonen, den pedagogisk-psykologiske tjenesten og barnevernet. Tverrfaglig samarbeid med andre hjelpeinstanser vil være viktig når det er nødvendig for å sikre barnets beste.
• Tilrettelegging: Barnehagen skal tilpasse det allmennpedagogiske tilbudet etter barnas behov og forutsetninger, også når noen barn har behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. Barnehagen skal sørge for at barn som trenger ekstra støtte, tidlig får den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilretteleggingen som er nødvendig for å gi barnet et inkluderende og likeverdig tilbud.

• Samarbeid med hjemmet: God kommunikasjon mellom hjem og skole bidrar positivt til skolens arbeid med læringsmiljøet og til elevenes oppvekstmiljø. God og tillitsfull dialog er et gjensidig ansvar. Skolen må imidlertid ta hensyn til at ikke alle elever har samme mulighet til å få hjelp og støtte i hjemmet.
• Samarbeid i opplæringsløpet: Godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og skole, de ulike nivåene i opplæringsløpet, og mellom skole og hjem bidrar til å lette overgangen mellom trinnene.
• Tverrfaglig samarbeid: Lærerne kan få god støtte fra andre yrkesgrupper både til å avdekke utfordringer og til å gi elevene den hjelpen de trenger

Denne teksten er under arbeid

Flere ressurser kommer

Hva skal til for at hjelp virkelig hjelper? Ofte starter det med relasjonen, og en trygg og god allianse er avgjørende for å kunne skape endring. En serie med filmsnutter for alle som jobber med med barn og/eller familier og som ønsker å bli mer bevisst på hva som bidrar til å bygge gode allianser. Filmene handler om relasjonskompetanse, tillit og medvirkning i møte med barn og foreldre. Det er laget refleksjonsspørsmål til alle filmene. 
Lengde: 2 - 15 min 
Utgiver: RBUP Øst og Sør

• Læringsressursen Allianse - RBUP Øst og Sør

Flere ressurser kommer

Flere ressurser kommer

Flere ressurser kommer

• Barnehagen skal være en lærende organisasjon: Personalet skal reflekterer over egen praksis og utvikle seg sammen. Det er viktig å tenke og handle langsiktig og systematisk i det pedagogiske arbeidet, for kontinuitet og progresjon for enkeltbarn og barnegruppen
• Vurdering: Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Det betyr at det pedagogiske arbeidet skal beskrives, analyseres og fortolkes ut fra barnehagens planer, barnehageloven og rammeplanen. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Det kan også bidra til en åpen diskusjon om barnehagens formål, innhold og oppgaver.
• God ledelse: Styreren skal sørge for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen, og at personalet utvikler en felles forståelse for oppdraget som er gitt i disse. Styreren skal sørge for at personalet får ta i bruk sin kompetanse. En forutsetning for en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse er et godt samarbeid med barnehageeieren, barnehagens pedagogiske ledere og barnehagens øvrige personale.

• Refleksjon over egen praksis: 

  Skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier, og vurderer og videreutvikler sin praksis.

  Kompliserte pedagogiske spørsmål har sjelden sikre svar. De ansatte i skolen må derfor ha aksept og rom for å bruke sin vurderingsevne i yrkesutøvelsen. Lærere må tenke nøye over hva, hvordan og hvorfor elevene lærer, og hvordan de best mulig kan lede og støtte elevenes læring, utvikling og danning. Lærere som i fellesskap reflekterer over og vurderer planlegging og gjennomføring av undervisningen, utvikler en rikere forståelse av god pedagogisk praksis. Dette må gjøres med utgangspunkt i både profesjonens kunnskapsgrunnlag og grunnopplæringens verdigrunnlag.

• Kollektiv læring: Alle ansatte i skolen må ta aktivt del i det profesjonelle læringsfellesskapet for å videreutvikle skolen. Det innebærer at fellesskapet reflekterer over verdivalg og utviklingsbehov, og bruker forskning, erfaringsbasert

  kunnskap og etiske vurderinger som grunnlag for målrettede tiltak. Velutviklede strukturer for samarbeid, støtte og veiledning mellom kolleger og på tvers av skoler fremmer en delings- og læringskultur.

• God ledelse: God ledelse prioriterer utvikling av samarbeid og relasjoner for å bygge tillit i organisasjonen. Skolens ledelse skal gi retning for og tilrettelegge for elevenes og lærernes læring og utvikling. Skoleledelsen skal lede det pedagogiske og faglige samarbeidet mellom lærerne og bidra til å utvikle et stabilt og positivt miljø der alle har lyst til å yte sitt beste.

Denne teksten er under arbeid.

• Alt om kultur på 55 minutter  med Henning Bang

Hvordan er synet på ledelse i endring? I denne podkasten snakker Egil Hartberg og Eirik Irgens om ledelse for lærende organisasjoner, forskjeller mellom nasjonale kulturer, om medvirkning, demokrati, klokskap og følelser, rammeplan for barnehager og overordnet del i skolene som moralsk kompass, skjønn og standarder, frihet og fellesskap, drift og utvikling og viktigheten av formål.
Lengde: 45 min 
Utgiver: Universitetet i Innlandet

• Klokskap i ledelse i barnehage og skole.  

Denne podkasten handler om å analysere og utvikle team, og om å lære av å gjøre noe sammen. Den tar utgangspunkt i Erik Slinnings bok som beskriver syv praksisområder som kan forbedre kvaliteten i ethvert team, og gir konkrete tips til utviklingsarbeidet. Praksiseksemplene er fra skole og barnehage, men kan også være relevant for teamarbeid i andre virksomheter.
Lengde: 37 min
Utgiver: Universitetet i Innlandet

• Teamutvikling i skole og barnehage - en aksjons- og handlingsorientert veiviser 

Hvordan kan ledere skape lærende møter, og hvordan kan de øve på møteledelse i egen arbeidshverdag? Samtalen i denne podkasten setter søkelys på ledelse som praksis og handlinger, betydningen av tydelig regi i felles møter og kollektive læringsprosesser, psykologisk trygghet og mestringstro og handlingsgapet - mellom det vi vet og det vi faktisk gjør. Utgangspunktet er barnehagelederen, men denne har klar overføringsverdi til andre ledere på oppvekstfeltet. Kan passe som et utgangspunkt for refleksjon og samarbeid i ledergrupper. 
Lengde: 31 min
Utgiver: Oslo Met og Universitetet i Innlandet

• Ledelse som praksis

Hva skal til for å skape hensiktsmessige, lærende møter i profesjonsfellesskapet i barnehagen? Et faglig innspill med referanser til både teori, nyere forskning og med konkrete tips fra Knut Roald. Denne egner seg best for ledergrupper. 
Lengde: 17 minutter
Utgiver: 

• Lærende møter i barnehage

Hva skal til for å skape hensiktsmessige, lærende møter i profesjonsfellesskapet i skolen? Et faglig innspill med referanser til både teori, nyere forskning og med konkrete tips fra Knut Roald. Denne egner seg best for ledergrupper. 
Lengde: 22 minutter
Utgiver: 

• Lærende møter i skole

Flere ressurser kommer

Prinsipper for lærende møter 
Metoder for lærende møter 
Aksjonslæring 
Kollegaobservasjon  
Reflekterende team 
Dialogkonferanse 
Lærende nettverk

• Nettressurs v/Udir: Metoder for lærende møter og å utvikle praksis

Flere ressurser kommer

Ledergruppa i virksomheten bør sammen legge en plan for utviklingsarbeidet i virksomheten. For å komme i gang kan det være nyttig å ta utgangspunkt i noen refleksjonsspørsmål, som for eksempel:

• Hvilke utviklingsprosesser er allerede i gang hos oss, og hvordan kan dette arbeidet kobles til dem?
• Er dette et eget utviklingsarbeid, eller skal vi jobbe med det gjennom allerede påbegynt arbeid?
• Hva er de viktigste behovene i vår virksomhet akkurat nå?
• Hva motiverer oss til å jobbe med dette utviklingsarbeidet?
• Hvilke særpreg ved vår organisasjon bør vi ta hensyn til?
• Hvordan kan vi sikre involvering og eierskap blant ansatte?
• Hvilket tidsperspektiv ser vi for oss i arbeidet?
• Trenger vi en egen fremdriftsplan for dette? Hvordan ser den eventuelt ut?

De ansatte i virksomheten bør involveres for å skape et felles eierskap til utviklingsarbeidet, og for at det skal kunne bli relevant og nyttig for dem å delta i.

For noen vil det kanskje være hensiktsmessig å bruke disse spørsmålene som utgangspunkt for refleksjon sammen med en gruppe ansatte, eller sammen med hele personalet:

• Hvilke utviklingsprosesser er allerede i gang hos oss, og hvordan kan dette arbeidet kobles til dem?
• Er dette et eget utviklingsarbeid, eller skal vi jobbe med det gjennom allerede påbegynt arbeid?
• Hva er de viktigste behovene i vår virksomhet akkurat nå
• Hva motiverer oss til å jobbe med dette utviklingsarbeidet
• Hvilke særpreg ved vår organisasjon bør vi ta hensyn til
• Hvordan kan vi sikre involvering og eierskap blant ansatte
• Hvilket tidsperspektiv ser vi for oss i arbeidet?
• Trenger vi en egen fremdriftsplan for dette? Hvordan ser den eventuelt ut?

For andre kan det være mer naturlig å gå rett til «Tegn på god praksis» når de ansatte skal involveres. Der presenteres et rammeverk som kan brukes som utgangspunkt for refleksjon og vurdering av egen praksis relatert til dette felles utviklingsarbeidet.

De tre kjerneelementene i utviklingsarbeidet er:

• Vi handler autoritativt
• Vi er oppvekstlaget
• Vi er en lærende organisasjon

Til hver av disse har vi laget noen beskrivelser av hva det kan bety i praksis. Disse finner du i dette dokumentet.

Målet er at mer konkrete beskrivelser av god praksis skal gjøre det enda tydeligere hva det er vi ønsker å oppnå i utviklingsarbeidet. Hvis det blir tydeligere for oss hvor vi vil, er det også enklere å vurdere ståsted opp mot målene. Da kan vi identifisere hvor vi har behov for utvikling og finne ut av hva som skal til for å utvikle praksis.

Det er ingen fasit på hvordan dere skal jobbe med dette i virksomhetene, men her er noen forslag til hvordan dokumentet kan brukes

• Tabellen kan brukes som et utgangspunkt for refleksjon i ledergruppa og med ansatte, ved å se på egen praksis opp mot beskrivelsene av tegn på god praksis knyttet til hvert av områdene. Vurderingen kan for eksempel gjøres ved å:
  • Printe ut tabellen og fargelegge etter trafikklysmodellen, der man vurderer om
    1. Praksis er tilfredsstillende (grønn)
    2. Praksis må bedres (gul)
    3. Praksis må endres – tiltak er nødvendig (rød)
  • Bruke dette Forms-skjemaet som utgangspunkt, der de samme praksisbeskrivelsene finnes, med tilhørende kategorier for vurdering som over.
• Man kan ta for seg alle områdene samtidig, eller man kan velge et av dem, der man mener det er størst behov.
• Vurderingen kan gjøres individuelt, men bør i tilfelle drøftes i par eller i større fellesskap etter gjennomføring. Noen interessante spørsmål vil da være: Hvordan begrunner vi vurderingene som er gjort? Hvor er vi enige? Hvor vurderer vi ulikt? Hvorfor er det slik?
• Tabellen finnes i to utgaver, med og uten prikkpunkter som er ytterligere konkretiseringer av praksisbeskrivelsene (se alternativ B). Dersom man velger å bruke alternativ B, kan det være en idè å jobbe sammen med kollegaer om å selv konkretisere hvordan disse tegnene på god praksis kommer til uttrykk (eller ikke) hos dere.