Sammen om en god oppvekst

Disse sidene er laget for deg som jobber med barn, unge og familier i Fredrikstad kommune – enten du er ansatt i en offentlig eller privat virksomhet. Her finner du støtte, ressurser og informasjon knyttet til det felles utviklingsarbeidet vi har i oppvekstlaget. 
De langsiktige målene for arbeidet er:

• En trygg og god oppvekst for alle barn i Fredrikstad
• Elever som fullfører og består videregående opplæring
• Barn og unge som mestrer livet som voksne 

For å jobbe mot disse målene, jobber vi nå spesielt med å:

• Øve oss på å handle autoritativt i møte med medarbeidere, barn, unge og foreldre
• Jobbe sammen som et lag, der vi driver reelt samarbeid og finner løsninger i fellesskap
• Utvikle oss som lærende organisasjon, der vi reflekterer over egen praksis, bidrar til en god tilbakemeldings kultur og ser læring som kontinuerlige prosesser  

Selv om vi i oppvekstlaget jobber mot felles mål, er det avgjørende at hver enkelt virksomhet tar eierskap til utviklingsarbeidet og tilpasser det til sin egen kontekst. Det innebærer at dere må se dette i sammenheng med eksisterende utviklingsprosesser, og vurdere det opp mot virksomhetens behov, motivasjon og særpreg. Støtte til å planlegge og gjennomføre arbeidet i egen virksomhet, finner du her.

 

Vi handler autoritativt

 Vi møter hverandre og barn, unge og familier med varme, anerkjennelse, tydelighet og respekt – også når vi er uenige.

Innholdet i det autoritative rammeverket handler i all hovedsak om å balansere mellom å være varm, og samtidig stille respektfulle krav i møte med andre.  

Innenfor alle tjenestene i oppvekst ligger det til grunn at alle mennesker er like mye verdt, uavhengig av hva som ellers skiller oss. Dette betyr at alle skal møtes med respekt, menneskeverd og fokus på ressurser, muligheter og utvikling. Dette ligger til grunn når vi skal vurdere barns beste og det krever at vi tør, kan og prioriterer å reflektere over egen praksis og om denne er i tråd med det vi sier den skal være.

Det autoritative rammeverket er ment som en ramme for refleksjon både for en selv, men også sammen med kolleger og mellom leder og ansatt. Kvaliteten i relasjonene har stor betydning for kvaliteten i tjenestene våre, og fokuset på den autoritative rammen er også ment som en økt bevissthet rundt dette, og hvilket rom for potensiell kvalitetsforbedring som ligger her.  

 
Mange ansatte kjenner det autoritative rammeverket fra tidligere og gjennom Foreldrekompasset som stadig flere virksomheter i oppvekst er kjent med eller bruker. Vi vet at sammenhenger i det faglige grunnlaget øker sannsynligheten for en positiv effekt.  

Tegn på god praksis

• Vi er vennlige i kommunikasjonen med hverandre.
• Vi har uttalte forventninger til oss selv og andre. 
• Vi øver oss på å lytte, ta andres perspektiv og forstå hva den andre prøver å fortelle med det som blir sagt og gjort. 
• Vi har et mestringsfokus og leter etter og forsterker de ressurser og muligheter som finnes i møte med barn, unge og familier og med hverandre.    
• Vi er bevisste på våre roller og er oppmerksomme på hvilket ansvar som følger med den makten vi har i profesjonelle relasjoner.

Om kunnskapsgrunnlaget

Hva sier rammeplanen?

XXX

Hva sier lærerplanen?

XX

Verktøykasse

Her finner du et utvalg ressurser som kan støtte dere i arbeidet med å utvikle et autoritativt klima i praksis. Ressursene kan brukes enkeltvis eller som supplement til annet utviklingsarbeid. 

I læringsløypene finner dere et utvalg av de ulike ressursene og forslag til hvordan de kan brukes. Alle læringsløypene innledes med en beskrivelse av mål, innhold og tidsbruk, og det ligger også forslag til mulige forberedelser. Læringsløypene kan være et godt utgangspunkt for felles prosessarbeid i virksomheten.

Filmer og podkaster

Lenke til film

Lenke til film 2

Lenke til podcast

Praksisfortellinger til refleksjon

XX

Rollespill og øvelser

XX

Fagtekster og artikler

XX

Vi er oppvekstlaget

Vi er profesjonelle lagarbeidere og mener det er helt nødvendig med reelt samarbeid og at vi finner de beste løsningene i fellesskap.

I det profesjonelle lagarbeidet anerkjennes det at de beste løsningene finnes i fellesskap med barn og foreldre, og på tvers av virksomheter, tjenesteområder og profesjonsgrenser.     

Å være profesjonell handler om å ta ansvar for hvem man er i møte med barn, ungdommer og familier. Å være profesjonell handler også om å være en god kollega, både innenfor og utenfor egen virksomhet og etat. En god kollega er en som støtter, er nysgjerrig, men som også utfordrer, på en slik måte at både organisasjonen og individene er i utvikling. Vi handler autoritativt i alle relasjoner. 

Å være en profesjonell lagarbeider innebærer også at hver enkelt ansatt har et stort ansvar for å etablere, utvikle og opprettholde et godt samarbeid, selv når det kan være vanskelig. 

Tegn på god praksis

• Vi har strukturer for og kontakt med hverandre på tvers av virksomheter og tjenesteområder, og det kjennes trygt og naturlig.
• Vi tar et felles ansvar for å etablere, utvikle og opprettholde et godt samarbeid med barn, unge og familier og med hverandre, også når det kan være vanskelig.
• Vi utforsker utfordringer sammen og lærer av hverandres faglige blikk, både intern i egen virksomhet og i samarbeid med andre.

Om kunnskapsgrunnlaget

XXX

Hva sier rammeplanen?

XX

Hva sier læreplanen?

XX

Verktøykasse

Her finner du et utvalg ressurser som kan være til støtte i arbeidet med å jobbe sammen som et lag, der vi driver reelt samarbeid og finner løsninger i fellesskap. Ressursene kan brukes enkeltvis eller som supplement til annet utviklingsarbeid.

I læringsløypene finner dere et utvalg av de ulike ressursene og forslag til hvordan de kan brukes. Alle læringsløypene innledes med en beskrivelse av mål, innhold og tidsbruk, og det ligger også forslag til mulige forberedelser. Læringsløypene kan være et godt utgangspunkt for felles prosessarbeid i virksomheten

Filmer og podkaste

XXX

Praksisfortellinger til refleksjon

XX

Rollespill og øvelser

XX

Fagtekster og artikler

XX

 

Vi er en lærende organisasjon

Vi forstår læring som kontinuerlige prosesser, er bevisste hva vi lærer av, og hvordan vi kan lære sammen.

Fredrikstad kommune skal være en endringsdyktig og lærende organisasjon. Det betyr at vi evner å møte kravene til omstilling og endring på gode måter, og lærer og utvikler oss samspill med det samfunnet vi er en del av. 

Vi som jobber sammen i oppvekstlaget vil ofte komme opp i situasjoner som krever at vi finner nye løsninger. Dersom disse nye løsningene skal ha høy kvalitet må vi ha en arbeidsmetodikk som preges av felles stillingtagen og felles målsetting. Tiltak og beslutninger må følges opp over tid, og det må evalueres om de virker etter hensikten. 

Tegn på god praksis

• Vi legger til rette for en tilbakemeldingskultur som fremmer utvikling og har strukturer som hjelper oss med dette.
• Vi legger til rette for kollektive læringsprosesser som gir rom for dialog, refleksjon og utvikling, og bruker erfaringer, tilbakemeldinger og data for å utforske hva vi kan forbedre.
• Vi reflekterer over og evaluerer egen praksis, samarbeid og møter.

Om kunnskapsgrunnlaget

XXX

Hva sier rammeplanen?

XX

Hva sier læreplanen?

XX

 Verktøykasse

Her finner du et utvalg ressurser som kan være til støtte i arbeidet med å utvikle oss som lærende organisasjon, der vi reflekterer over egen praksis, bidrar til en god tilbakemeldingskultur og ser læring som kontinuerlige prosesser.

Ressursene kan brukes enkeltvis eller som supplement til annet utviklingsarbeid.

I læringsløypene finner dere et utvalg av de ulike ressursene og forslag til hvordan de kan brukes. Alle læringsløypene innledes med en beskrivelse av mål, innhold og tidsbruk, og det ligger også forslag til mulige forberedelser. Læringsløypene kan være et godt utgangspunkt for felles prosessarbeid i virksomheten.

Filmer og podkaster

XX

Praksisfortellinger til refleksjon

XX

Rollespill og øvelser

XX

Fagtekster og artikler

XX

 

Prosesstøtte

Steg 1: Legg en plan sammen i ledergruppa

Ledergruppa i virksomheten bør sammen legge en plan for utviklingsarbeidet i virksomheten. For å komme i gang kan det være nyttig å ta utgangspunkt i noen refleksjonsspørsmål, som for eksempel:

• Hvilke utviklingsprosesser er allerede i gang hos oss, og hvordan kan dette arbeidet kobles til dem?
• Er dette et eget utviklingsarbeid, eller skal vi jobbe med det gjennom allerede påbegynt arbeid?
• Hva er de viktigste behovene i vår virksomhet akkurat nå?
• Hva motiverer oss til å jobbe med dette utviklingsarbeidet?
• Hvilke særpreg ved vår organisasjon bør vi ta hensyn til?
• Hvordan kan vi sikre involvering og eierskap blant ansatte?
• Hvilket tidsperspektiv ser vi for oss i arbeidet?
• Trenger vi en egen fremdriftsplan for dette? Hvordan ser den eventuelt ut?

Steg 2: Legg en plan sammen med de ansatte

De ansatte i virksomheten bør involveres for å skape et felles eierskap til utviklingsarbeidet, og for at det skal kunne bli relevant og nyttig for dem å delta i.

For noen vil det kanskje være hensiktsmessig å bruke spørsmålene i «Steg 1» som utgangspunkt for refleksjon sammen med en gruppe ansatte, eller sammen med hele personalet.

For andre kan det være mer naturlig å gå rett til «Steg 3» når de ansatte skal involveres. Der presenteres beskrivelser av tegn på god praksis som kan brukes som et utgangspunkt for refleksjon og vurdering av egen praksis relatert til dette felles utviklingsarbeidet.

Steg 3: Tegn på god praksis: Hvor skal vi? Hvor er vi?

De tre kjerneelementene i utviklingsarbeidet er:

• Vi handler autoritativt
• Vi er oppvekstlaget
• Vi er en lærende organisasjon

Til hver av disse har vi laget noen beskrivelser av hva det kan bety i praksis. Disse finner du i dette dokumentet.

Målet er at mer konkrete beskrivelser av god praksis skal gjøre det enda tydeligere hva det er vi ønsker å oppnå i utviklingsarbeidet. Hvis det blir tydeligere for oss hvor vi vil, er det også enklere å vurdere ståsted opp mot målene. Da kan vi identifisere hvor vi har behov for utvikling og finne ut av hva som skal til for å utvikle praksis.

Det er ingen fasit på hvordan dere skal jobbe med dette i virksomhetene, men her er noen forslag til hvordan dokumentet kan brukes

• Tabellen kan brukes som et utgangspunkt for refleksjon i ledergruppa og med ansatte, ved å se på egen praksis opp mot beskrivelsene av tegn på god praksis knyttet til hvert av områdene. Vurderingen kan for eksempel gjøres ved å:
  • Printe ut tabellen og fargelegge etter trafikklysmodellen, der man vurderer om
    1. Praksis er tilfredsstillende (grønn)
    2. Praksis må bedres (gul)
    3. Praksis må endres – tiltak er nødvendig (rød)
  • Bruke dette Forms-skjemaet som utgangspunkt, der de samme praksisbeskrivelsene finnes, med tilhørende kategorier for vurdering som over.
• Man kan ta for seg alle områdene samtidig, eller man kan velge et av dem, der man mener det er størst behov.
• Vurderingen kan gjøres individuelt, men bør i tilfelle drøftes i par eller i større fellesskap etter gjennomføring. Noen interessante spørsmål vil da være: Hvordan begrunner vi vurderingene som er gjort? Hvor er vi enige? Hvor vurderer vi ulikt? Hvorfor er det slik?
• Tabellen finnes i to utgaver, med og uten prikkpunkter som er ytterligere konkretiseringer av praksisbeskrivelsene (se alternativ B). Dersom man velger å bruke alternativ B, kan det være en idè å jobbe sammen med kollegaer om å selv konkretisere hvordan disse tegnene på god praksis kommer til uttrykk (eller ikke) hos dere.