Sammen om en god oppvekst

• Trygghet og varme: Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. Barnehagen skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og personalet og mellom barna, som grunnlag for trivsel, glede og mestring. I barnehagen skal alle barna oppleve å bli sett, forstått, respektert og få den hjelp og støtte de har behov for.
• Grenser og respektfulle krav: Barnehagen støtte barna i å sette egne grenser, respektere andres grenser og finne løsninger i konfliktsituasjoner, samt forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre.
• Medvirkning: Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, bli hørt og delta. Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet
• Fellesskap og gjensidig respekt: Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov. Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet.

• Respekt og menneskeverd: Opplæringen skal bygge på respekt for menneskeverdet og fremme likeverd og likestilling. Alle mennesker har en iboende verdi uavhengig av hva som ellers skiller oss. Dialogen mellom lærer og elev, og mellom skole og hjem, må være basert på gjensidig respekt.

• Varme og anerkjennelse: Et raust og støttende læringsmiljø er grunnlaget for en positiv kultur der elevene oppmuntres og stimuleres til faglig og sosial utvikling. Føler elevene seg utrygge, kan det hemme læring.

  Læreren er avgjørende for et læringsmiljø som motiverer og bidrar til at elevene lærer og utvikler seg. Det krever at læreren viser omsorg for den enkelte elev. Det innebærer også å hjelpe elever som tar uheldige valg, ikke føler seg inkludert, eller som strever med å lære det som er ønsket og forventet.

• Tydelige og respektfulle krav: Skolen skal møte elevene med tillit, respekt og krav, og de skal få utfordringer som fremmer danning og lærelyst. For å lykkes med dette må skolen bygge et godt læringsmiljø og tilpasse undervisningen i samarbeid med elevene og hjemmene.

  Skolens forventninger til den enkelte elev om innsats og mestring påvirker læring og tro på egne evner og muligheter. Det er derfor avgjørende at skolen møter alle elever med ambisiøse, men realistiske forventninger, og at lærere utviser et profesjonelt skjønn når de vurderer elevenes læring.

• Medvirkning: Skolen skal være et sted der barn og unge opplever demokrati i praksis. Elevene skal erfare at de blir lyttet til i skolehverdagen, at de har reell innflytelse, og at de kan påvirke det som angår dem.
• Rom for å prøve og feile: Mennesker er sårbare og feilbarlige. Tilgivelse, nestekjærlighet og solidaritet er nødvendig for at mennesker skal vokse og utvikle seg.

Denne teksten er under arbeid 

«Du så meg»

• Korte filmsnutter fra NRK, om hvilken betydning lærere og andre voksne kan ha i barns liv.

Den autoritative voksenrollen

• Hva vil det si å være en autoritativ voksen? Og hvorfor bør alle voksne strekke seg mot å bli mer autoritative i møte med barn? I denne podkasten møter vi Pål Roland, fra Læringsmiljøsenteret, i samtale med Maria Gilje Strand.

Flere ressurser kommer

Rollespill om autoritativ, ettergivende og autoritær stil i ledelse av møter med foreldre.

Bruk beskrivelsene i dette dokumentet som utgangspunkt for rollespillet. Øvelsen kan gjøres i store grupper, så lenge de deles inn i mindre grupper, på 6-8 personer.

Skolen har funnet en medisin mot uro og utagering: Å droppe kjeft og straff

• Artikkel fra NRK om hvordan skoler i Lørenskog kommune jobber med å forebygge uro og utagering ved å jobbe med forståelse for hva som ligger bak atferden.

Den autoritative voksenrollen i barnehage og skole av Pål Roland

• Virksomhetene i kommuneområde oppvekst i Fredrikstad har fått boken, og vi har fått tillatelse fra Roland til å kopiere kapittel 3 og 4 for arbeid i profesjonsfellesskapet.

• Foreldresamarbeid: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, jf. barnehageloven § 1. Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål.
• Samarbeid med skolen: Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuelt skolefritidsordning. Barnehagen og skolen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid om tilbudet til de eldste barna i barnehagen, deres overgang til og oppstart i skolen.
• Tverrfaglig samarbeid: Barnehagen skal ha innarbeidet rutiner for samarbeid med relevante institusjoner, slik som skolen, helsestasjonen, den pedagogisk-psykologiske tjenesten og barnevernet. Tverrfaglig samarbeid med andre hjelpeinstanser vil være viktig når det er nødvendig for å sikre barnets beste.
• Tilrettelegging: Barnehagen skal tilpasse det allmennpedagogiske tilbudet etter barnas behov og forutsetninger, også når noen barn har behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. Barnehagen skal sørge for at barn som trenger ekstra støtte, tidlig får den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilretteleggingen som er nødvendig for å gi barnet et inkluderende og likeverdig tilbud.

• Samarbeid med hjemmet: God kommunikasjon mellom hjem og skole bidrar positivt til skolens arbeid med læringsmiljøet og til elevenes oppvekstmiljø. God og tillitsfull dialog er et gjensidig ansvar. Skolen må imidlertid ta hensyn til at ikke alle elever har samme mulighet til å få hjelp og støtte i hjemmet.
• Samarbeid i opplæringsløpet: Godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og skole, de ulike nivåene i opplæringsløpet, og mellom skole og hjem bidrar til å lette overgangen mellom trinnene.
• Tverrfaglig samarbeid: Lærerne kan få god støtte fra andre yrkesgrupper både til å avdekke utfordringer og til å gi elevene den hjelpen de trenger

Denne teksten er under arbeid

Flere ressurser kommer

Flere ressurser kommer

Flere ressurser kommer

Flere ressurser kommer

• Barnehagen skal være en lærende organisasjon: Personalet skal reflekterer over egen praksis og utvikle seg sammen. Det er viktig å tenke og handle langsiktig og systematisk i det pedagogiske arbeidet, for kontinuitet og progresjon for enkeltbarn og barnegruppen
• Vurdering: Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Det betyr at det pedagogiske arbeidet skal beskrives, analyseres og fortolkes ut fra barnehagens planer, barnehageloven og rammeplanen. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Det kan også bidra til en åpen diskusjon om barnehagens formål, innhold og oppgaver.
• God ledelse: Styreren skal sørge for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen, og at personalet utvikler en felles forståelse for oppdraget som er gitt i disse. Styreren skal sørge for at personalet får ta i bruk sin kompetanse. En forutsetning for en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse er et godt samarbeid med barnehageeieren, barnehagens pedagogiske ledere og barnehagens øvrige personale.

• Refleksjon over egen praksis: 

  Skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier, og vurderer og videreutvikler sin praksis.

  Kompliserte pedagogiske spørsmål har sjelden sikre svar. De ansatte i skolen må derfor ha aksept og rom for å bruke sin vurderingsevne i yrkesutøvelsen. Lærere må tenke nøye over hva, hvordan og hvorfor elevene lærer, og hvordan de best mulig kan lede og støtte elevenes læring, utvikling og danning. Lærere som i fellesskap reflekterer over og vurderer planlegging og gjennomføring av undervisningen, utvikler en rikere forståelse av god pedagogisk praksis. Dette må gjøres med utgangspunkt i både profesjonens kunnskapsgrunnlag og grunnopplæringens verdigrunnlag.

• Kollektiv læring: Alle ansatte i skolen må ta aktivt del i det profesjonelle læringsfellesskapet for å videreutvikle skolen. Det innebærer at fellesskapet reflekterer over verdivalg og utviklingsbehov, og bruker forskning, erfaringsbasert

  kunnskap og etiske vurderinger som grunnlag for målrettede tiltak. Velutviklede strukturer for samarbeid, støtte og veiledning mellom kolleger og på tvers av skoler fremmer en delings- og læringskultur.

• God ledelse: God ledelse prioriterer utvikling av samarbeid og relasjoner for å bygge tillit i organisasjonen. Skolens ledelse skal gi retning for og tilrettelegge for elevenes og lærernes læring og utvikling. Skoleledelsen skal lede det pedagogiske og faglige samarbeidet mellom lærerne og bidra til å utvikle et stabilt og positivt miljø der alle har lyst til å yte sitt beste.

Denne teksten er under arbeid.

Flere ressurser kommer

Flere ressurser kommer

Flere ressurser kommer

Flere ressurser kommer

Ledergruppa i virksomheten bør sammen legge en plan for utviklingsarbeidet i virksomheten. For å komme i gang kan det være nyttig å ta utgangspunkt i noen refleksjonsspørsmål, som for eksempel:

• Hvilke utviklingsprosesser er allerede i gang hos oss, og hvordan kan dette arbeidet kobles til dem?
• Er dette et eget utviklingsarbeid, eller skal vi jobbe med det gjennom allerede påbegynt arbeid?
• Hva er de viktigste behovene i vår virksomhet akkurat nå?
• Hva motiverer oss til å jobbe med dette utviklingsarbeidet?
• Hvilke særpreg ved vår organisasjon bør vi ta hensyn til?
• Hvordan kan vi sikre involvering og eierskap blant ansatte?
• Hvilket tidsperspektiv ser vi for oss i arbeidet?
• Trenger vi en egen fremdriftsplan for dette? Hvordan ser den eventuelt ut?

De ansatte i virksomheten bør involveres for å skape et felles eierskap til utviklingsarbeidet, og for at det skal kunne bli relevant og nyttig for dem å delta i.

For noen vil det kanskje være hensiktsmessig å bruke disse spørsmålene som utgangspunkt for refleksjon sammen med en gruppe ansatte, eller sammen med hele personalet:

• Hvilke utviklingsprosesser er allerede i gang hos oss, og hvordan kan dette arbeidet kobles til dem?
• Er dette et eget utviklingsarbeid, eller skal vi jobbe med det gjennom allerede påbegynt arbeid?
• Hva er de viktigste behovene i vår virksomhet akkurat nå
• Hva motiverer oss til å jobbe med dette utviklingsarbeidet
• Hvilke særpreg ved vår organisasjon bør vi ta hensyn til
• Hvordan kan vi sikre involvering og eierskap blant ansatte
• Hvilket tidsperspektiv ser vi for oss i arbeidet?
• Trenger vi en egen fremdriftsplan for dette? Hvordan ser den eventuelt ut?

For andre kan det være mer naturlig å gå rett til «Tegn på god praksis» når de ansatte skal involveres. Der presenteres et rammeverk som kan brukes som utgangspunkt for refleksjon og vurdering av egen praksis relatert til dette felles utviklingsarbeidet.

De tre kjerneelementene i utviklingsarbeidet er:

• Vi handler autoritativt
• Vi er oppvekstlaget
• Vi er en lærende organisasjon

Til hver av disse har vi laget noen beskrivelser av hva det kan bety i praksis. Disse finner du i dette dokumentet.

Målet er at mer konkrete beskrivelser av god praksis skal gjøre det enda tydeligere hva det er vi ønsker å oppnå i utviklingsarbeidet. Hvis det blir tydeligere for oss hvor vi vil, er det også enklere å vurdere ståsted opp mot målene. Da kan vi identifisere hvor vi har behov for utvikling og finne ut av hva som skal til for å utvikle praksis.

Det er ingen fasit på hvordan dere skal jobbe med dette i virksomhetene, men her er noen forslag til hvordan dokumentet kan brukes

• Tabellen kan brukes som et utgangspunkt for refleksjon i ledergruppa og med ansatte, ved å se på egen praksis opp mot beskrivelsene av tegn på god praksis knyttet til hvert av områdene. Vurderingen kan for eksempel gjøres ved å:
  • Printe ut tabellen og fargelegge etter trafikklysmodellen, der man vurderer om
    1. Praksis er tilfredsstillende (grønn)
    2. Praksis må bedres (gul)
    3. Praksis må endres – tiltak er nødvendig (rød)
  • Bruke dette Forms-skjemaet som utgangspunkt, der de samme praksisbeskrivelsene finnes, med tilhørende kategorier for vurdering som over.
• Man kan ta for seg alle områdene samtidig, eller man kan velge et av dem, der man mener det er størst behov.
• Vurderingen kan gjøres individuelt, men bør i tilfelle drøftes i par eller i større fellesskap etter gjennomføring. Noen interessante spørsmål vil da være: Hvordan begrunner vi vurderingene som er gjort? Hvor er vi enige? Hvor vurderer vi ulikt? Hvorfor er det slik?
• Tabellen finnes i to utgaver, med og uten prikkpunkter som er ytterligere konkretiseringer av praksisbeskrivelsene (se alternativ B). Dersom man velger å bruke alternativ B, kan det være en idè å jobbe sammen med kollegaer om å selv konkretisere hvordan disse tegnene på god praksis kommer til uttrykk (eller ikke) hos dere.