Min side Meld fra
Kontakt oss

Offentlig eller privat vei

Kommunale veier

Virksomhet Vei har myndighets-, forvaltnings- og vedlikeholdsansvar for ca. 460 km kommunal kjørevei, og ca. 115 km gang- og sykkelvei/fortau i Fredrikstad kommune.

Riksveier og fylkesveier

Viken fylkeskommune forvalter fylkesveier og gang- og sykkelstier langs fylkesveiene.

Statens vegvesen forvalter riksveier og gang- og sykkelstier langs riksveiene.

I Fredrikstad kommune er følgende veier riksveier:

  • Rv. 110 Mosseveien - Rakkestadsvingen (rundkjøring ved Rv. 22)
  • Rv. 22 Habornveien/Sarpsborgveien

Oversikt over fylkesveier, kommunale veier og private veier i Fredrikstad kommune.

Hva er forskjellen på privat og offentlig vei?

Offentlige veier er veier som er åpne for allmenn ferdsel og holdes ved like av stat, fylkeskommune eller kommune etter bestemmelser i Veglova, kap. IV. Alle veier som ikke er offentlige, er å regne som private.

De offentlige veiene binder veistrukturen sammen i et lengre løp, mens de private veiene i all hovedsak utgjør en lokal veiløsning for noen få brukere. Private veier vedlikeholdes ikke av kommunen, men de kan likevel være åpne for allmenn ferdsel.

Det må et politisk vedtak til for å erklære en vei som et offentlig ansvar.

Vedlikehold av offentlige og private veier

Skillet mellom offentlig og privat vei har betydning for hvem som har det praktiske og økonomiske ansvaret. Skillet har i tillegg en forvaltningsrettslig side. Forvaltningsmyndigheten ligger til kommunen når veien er kommunal.

Dette inkluderer kommunes rett til håndheving av lovbestemte byggegrenser, avkjørselsregulering, forholdet til skiltforskriften og andre restriksjoner som gjelder for det offentlige vegnettet.

Veglova har bestemmelser som regulerer forhold ved private veier. På private veier er det de som bruker veien som står for vedlikehold som lapping av hull, brøyting, strøing, gatebelysning eller feiing. Dette gjelder også større oppgraderinger og grøfting. Brukerne av veien organiserer selv hvordan kostnader og arbeid skal fordeles, med utgangspunkt i Veglova eller privat avtale.

Opphør av brøyting på private veier 

Fra høsten 2022 vil ikke lenger kommunen brøyte på private veier. Dette er vedtatt i bystyret, og fører til at alle private veier i kommunen blir behandlet likt. For eiere og brukere av veien, vil det bety at de selv må organisere snøbrøyting eller gjøre avtaler med firmaer som utfører denne tjenesten. 

Alle som har adkomst til privat vei fra eiendommen sin vil få informasjon. Du kan se hvilke veier det gjelder i kommunekartet. Klikk på kartlagsliste og huk av for brøyteruter. Veiene som er markert grønne med kryss over, er private veier som ikke lenger vil bli brøytet av kommunen.

Hvordan oppretter vi et veilag?

Som en konsekvens av at kommunen ikke lenger skal brøyte private veier er det nå mange hus- og hytteeiere i Fredrikstad som må etablere et veilag sammen med sine naboer. Her kan du lese mer om hva et veilag er, og hvordan man oppretter det: 

Informasjon om veilag

Hva er et veilag og hvordan oppretter vi det?

Etter veglovens bestemmelser (paragraf 54)  har alle som bruker en privat vei som adkomst til sin bolig/fritidsbolig plikt til å delta i vedlikehold og utbedring av veien. Sammen utgjør de et veilag.  

Medlemskap i et veilag er bundet, det vil si at man ikke kan melde seg ut uten også å måtte slutte å bruke veien. Veilaget forvalter daglig drift av den private veien, og skal møtes én gang i året eller når det er nødvendig.

Veglovas paragraf 55 har bestemmelser om organisasjonsform og styringsorganer til veifellesskapet. 

Hvordan fordeles kostnader?

Det er veglovens paragraf 54 som gir bestemmelser om kostnadsfordelingen i et veilag. Ifølge vegloven er hver eier, bruker eller den som har bruksrett til veien forpliktet til å dekke felleskostnader. Hvorvidt man er grunneier, eier av veien eller kun en bruksrettshaver, eventuelt en kombinasjon av disse rettslige posisjonene, er ikke avgjørende. En grunneier som ikke bruker veien i det hele tatt vil eksempelvis ikke være forpliktet til å bidra til vedlikeholdet.

Kostnadene skal fordeles forholdsmessig mellom brukerne på bakgrunn av den enkeltes faktiske bruk. Når en vei brukes av både huseiere og hytteeiere kan det for eksempel være naturlig å lage en mal for hva eiere av boligtomt skal bekoste, og hva eiere av fritidsbolig skal bekoste. Se flere eksempler om hvordan kostnader kan fordeles på huseierne.no. 

Spørsmål og svar

Hvordan vet jeg om jeg bor en privat eller offentlig vei?

Det kan du se i kommunekartet. Veier som er markert blå er kommunale, veier som er markert rosa er private.

Hvem bestemmer om en vei er kommunal eller privat?

I følge vegloven er veien kommunal når den:

  • er åpen for allmenn ferdsel
  • blir holdt vedlike av kommunen
  • er etter reglene i kapittel 4 i vegloven

Dette betyr at kommunen må ha erklært veien som et offentlig ansvar ved politisk beslutning, alle andre veier er private. Den offentlige veien binder i hovedsak landet sammen i korte og lange løp, mens de private veiene har betydning for brukerne og de som har adkomst til eiendom.

Det er regler i vegloven om omklassifisering av vei, som gir kommunen anledning til å beslutte om en kommunal vei skal endres til privat vei.

Hvordan kan kommunen endre en vei fra kommunal til privat?

Kommunen har ikke endret status på veiene. Hvis veien har vært privat er den fortsatt privat.

Tidligere hadde de ulike kommunene i Fredrikstad forskjellig praksis på brøyting av private veier. Da storkommunen ble opprettet i 1994 ønsket man å utjevne forskjellene og besluttet å innføre lik praksis i alle kommunedelene. I 1995 fattet teknisk utvalg vedtak om at «kommunen kan tilby bistand til brøyting av private veier dersom kravet til veistandard og en veilengde på minimum 100 meter innfris».

Når kommunal brøyting på private veier opphører fører det til at alle private veier blir behandlet likt. Statusen for din vei kan du finne i kartet til Statens vegvesen eller i kommunekartet.

I fylkeskartet er fylkesveier oransje eller mørke gule, mens kommunale og private veier er lyse gule. Hvis du trykker på en vei står det fv for fylkesvei, kv for kommunalvei eller pv for privat vei.

I kommunekartet er de blå veiene kommunale og de rosa veiene er private.

Jeg bor i en privat vei. Kommunen har brøytet her i alle år. Må jeg brøyte selv nå?

Ja, fra vinteren 2022 må alle som bor i private veier stå for vintervedlikehold selv, eller gjøre avtaler med firmaer som utfører denne tjenesten. Alle private veier vil med dette få lik behandling av kommunen.

Finnes det en oversikt over de private veiene som ikke lenger skal brøytes av kommunen?

Ja, den oversikten finner du i kommunekartet. Klikk på kartlagsliste og huk av for brøyteruter. Veiene som er markert grønne med kryss over, er private veier som ikke lenger vil bli brøytet av kommunen.

Jeg mener at jeg bor i en kommunal vei. Veien er på kommunal grunn, men den er registrert som privat i kommunekartet.

Grunneier av en vei er ikke alltid forenlig med hvem som er myndighet eller som anses å ha ansvar for vedlikehold etter veglovens bestemmelser.

Eksempelvis kan kommunen være grunneier på private veier, og det kan være private eiere på de kommunale veiene. Hvis du mener at veien er registrert feil i kommunekartet kan du sende en e-post til postmottak@fredrikstad.kommune.no og sende over dokumentasjon som viser at veien ikke er privat.

Hvem har ansvaret for brøyting av privat vei?

Det er den som bruker veien som har ansvaret for brøyting og annet vedlikehold. Hvorvidt du er eier av veien eller kun har bruksrett er ikke avgjørende. Når en privat vei brukes av flere, plikter hver eier, bruker eller den som har bruksrett til veien, å holde den i forsvarlig og brukbar stand. Er det flere brukere av en privat vei er man ifølge veiloven et veilag. Da må dere gå sammen og komme til enighet om en avgift som går til vedlikehold.

Nødetatene og kommunens renovasjonsbil må ha tilgang til min eiendom. Er ikke det kommunens ansvar?

Boligeier er selv ansvarlig for adkomsten til sin eiendom, hvis denne er privat. Boligeier må da selv sørge for å holde den åpen for slike kjøretøy.

Hva går eiendomsskatten jeg betaler til, og blir den mindre nå som brøytingen av min vei utgår?

Eiendomsskatten er ikke øremerket en spesifikk tjeneste, men er med på å finansiere kommunens samlede tjenester. Det er ingen direkte sammenheng mellom det en boligeier betaler i eiendomsskatt og de tjenestene en mottar direkte på sin eiendom. 

Kan vi disponere den private veien som vi vil?

Ja, i all hovedsak kan veieieren/medlemmene i veilaget disponere privat vei som de vil. Det må likevel ikke være i strid med andre lover, forskrifter og reguleringer for området. Husk også på at det kan være at en må innhente samtykke fra grunneier.

Kommunen er grunneier av veigrunn. Det betyr vel at det er en kommunal vei?

Nei. Vilkårene for at en vei skal være kommunal er at det er fattet en politisk beslutning om at veien er erklært som et offentlig ansvar.

Både offentlige og private veier kan ligge over eiendom som tilhører andre grunneiere enn de som er brukere av veien.

Hvis du mener at veien er registrert feil i kommunekartet kan du sende en e-post med dokumentasjon som viser at veien ikke er privat til postmottak@fredrikstad.kommune.no 

Hvorfor vil kommunen fortsette å brøyte enkelte private veier?

Noen private veier er adkomstvei til kommunal eiendom/infrastruktur som f.eks omsorgssenter og pumpehus. Disse veiene vil kommunen fortsette å brøyte fremover. Dette er det egne avtaler for.

Privat grunneier på kommunal vei

Grunneieren av en vei er ikke alltid den samme som har myndighet eller som har ansvar for vedlikehold av veien. For eksempel kan kommunen være grunneier på private veier, og det kan være private eiere på de kommunale veiene.

Kontakt oss

Du kan også stille spørsmål til Kommune-Kari (Chat-robot)   

 

 

Åpningstider Servicetorget
Mandag - fredag 09.00–16.00
15. mai - 15. sept (sommertid) 09.00–15.30
Sentralbordet åpner 7.30

Vis i kart

 

 


Se større kart

Sist oppdatert: 14. juli 2022