Utviklingstrekk

Fredrikstad har over lang tid vært en kommune med positiv befolkningsvekst, i snitt rundt 1 prosent per år de siste 10 årene. 1. januar 2021 var det 83 193 innbyggere i Fredrikstad, og i løpet av første halvår steg innbyggertallet med 259 personer, til 83 452 personer.

Det er positiv nettoflytting til Fredrikstad kommune. Hittil i 2021 (per 1.7) har det flyttet 1 972 personer til Fredrikstad, mens 1 696 personer har flyttet ut. Dette gir et flytteoverskudd på 276. I Fredrikstad kommune er det de yngste aldersgruppene som flytter mest. Dette er i samsvar med resten av landet. Imidlertid er det flere unge voksne som flytter ut av kommunen enn inn, sammenlignet med andre store byer.

Fødselsoverskuddet, som er differansen mellom antall fødte og antall døde, er lavt. Siste halvår var tallet negativt. Det ble født 345 og døde 362 personer. Denne utviklingen har pågått over lengre tid, og kan forklares med at kommunen har en lavere andel av befolkningen i fruktbar alder, sammenlignet med landsgjennomsnittet.

Prognosen for 2021–2033 har følgende forutsetninger:

• Fruktbarhet: Fruktbarheten er fortsatt lav, men forventes å stige noe utover i perioden. Per nå er det samlede fruktbarhetstallet cirka 1,5 barn per kvinne, litt over landsgjennomsnittet, som er på 1,48 barn per kvinne.
   
• Flytting: Prognosen forutsetter at det fortsatt vil flytte flere til enn fra Fredrikstad. Det forventes en positiv nettoflytting til Fredrikstad. Gjennomsnittlig årlig vekst forventes å bli på cirka 1 prosent. Dette begrunnes også med antagelser om at kortere reisetid til Oslo vil gjøre det mer attraktivt å pendle over lengre avstander, og nasjonale forventninger om fortsatt innvandring til Norge.
   
• Aldring: Vi lever stadig lengre og prognosen følger SSBs forutsetninger om dødelighet, men med lokal statistikk som grunnlag.
   
• Skolekretser, boligbygging og generasjonsskifte: Vi har en ambisiøs arealplan, med muligheter for tilstrekkelig boligbygging. Det er både en forutsetning og en konsekvens av vekst. Fordelingen til skolekrets gjøres blant annet på bakgrunn av befolkningssammensetningen, boligbyggeprogrammet, eksisterende boligstruktur og forventninger om kommende generasjonsskifter. Det er flere områder i Fredrikstad som skal utbygges, eller forventes utbygget. I tråd med overordnede målsettinger, er det forventet en sterk vekst i sentrumsområdet. Samtidig får vi også en vekst i lokalsamfunnene, som er populære blant barnefamiliene.

Befolkningsprognose 2021–2033

Kilde: SSB/KOMPAS

Prognosen over viser en forventet utvikling av befolkningen fram mot 2033, innenfor 11 ulike aldersgrupper. Usikkerheten i anslagene øker jo lenger ut i perioden man kommer. Befolkningens sammensetning er i ferd med å endres, både nasjonalt og lokalt. Det er en kraftig økning i andel eldre, samtidig som andel barn og unge er på vei ned. Denne utviklingen har pågått over lengre tid.

Figuren viser den statistiske utviklingen siden 2005, kombinert med prognosen framover for aldersgruppe 0-19 år og 65 år og over. Det er forventet et historisk skifte i befolkningsutviklingen når andelen eldre (65 år og over) blir større enn andelen yngre (0-19 år), rundt 2026. Denne befolkningsutviklingen er ikke særegen for Fredrikstad, men noe som observeres i mange kommuner. Utviklingen kan forklares med at det er store alderskull som nå blir eldre, og at vi lever stadig lenger. Samtidig er det færre kvinner i fruktbar alder og det fødes færre barn per kvinne.

Det er størst usikkerhet i prognosens anslag for barn og unge. Små endringer i fruktbarheten vil gi store utslag. Det samme gjelder for endringer i flyttemønstret, ettersom det er de yngste som flytter mest. De to neste figurene viser utviklingen for barn og unge og de eldste.

Det forventes en relativt stabil utvikling i andelen barn og unge, for hele kommunen sett under ett.

Som figuren viser, er det særlig aldergruppen 80-89 år som vil vokse i perioden framover. Graden av usikkerhet er liten når det gjelder anslagene for den eldre delen av befolkningen.

Tjenesteutvikling
Fredrikstad vil, i likhet med resten av landet, få en økt andel eldre framover, samtidig som andelen yrkesaktive synker. Andelen personer på 80 år og eldre er forventet å dobles innen 2040. Dette vil utfordre den økonomiske og sosiale bærekraften i vårt samfunn framover.

Det er ikke mulig å se for seg at framtidens omsorg bare skal innebære å skalere opp de modellene vi har i dag. Verken kommuneøkonomien eller samfunnsøkonomien vil kunne tåle det. Det vil medføre enorme investeringskostnader, med tilhørende kraftig økning i driftsutgifter og personalbehov. Per nå er det svært få, om noen, folkevalgte, samfunnsplanleggere eller fagfolk, som anbefaler en slik strategi. Det er derfor viktig å satse på tiltak som gir folk gode liv lenger. Vi må satse på forebygging og tidlig innsats for de yngre eldre. Løsningen er ikke flere institusjonsplasser, men en dreining av ressurser i retning av mer hjemmebaserte og ambulante tjenester, og en økning av aktivitets- og avlastningstilbudet for hjemmeboende, med mål om å understøtte og utløse ressurser hos brukeren selv.

Dreiningsarbeidet, fra pleie- og omsorgsfokus til mestrings- og (re)habiliteringsfokus, er godt i gang, men må intensiveres. Eksempler på satsingsområder er innføring av mestringskultur, rehabilitering, velferdsteknologiske løsninger, helsevakten, trygghetspatruljen, økt bruk av ambulante tjenester, ambulerende dagtilbud for personer med demens, tidlig psykisk helsehjelp og tiltaket unge i arbeid.

Helse- og velferdstjenester
Per juli 2021 var det samlet sett 6 317 mottakere av helse- og omsorgstjenester i Fredrikstad. Det er 181 flere brukere enn det var på dette tidspunktet i 2020. Av disse hadde 1 929 et lite behov for tjenester, 3 241 et middels behov og 1 147 hadde et omfattende bistandsbehov. Med en allerede stor brukermasse, som får et stort utvalg av tjenester, og en trend som viser at antall brukere og tjenestebehov er jevnt stigende, forventes det et stort press på driften i årene som kommer.

Pasientutskiftingen av brukere i hjemmesykepleietjenesten per måned er økende. Kort liggetid i spesialhelsetjenesten fører til økt press på det kommunale tjenestetilbudet, og erfaringen er at pasientene er sykere ved utskrivingstidspunktet. Dette krever en forbedring i observasjons- og vurderingskompetanse i alle deler av tjenesten. I 2021 er det planlagt bruk av virtuell oppfølging. Pasienter med behov for tett oppfølging etter utskrivelse fra sykehus, vil få behovsstyrt oppfølging i eget hjem. Det skal oppleves trygt å motta tjenester i hjemmet. Dette kan være et alternativ til kommunale korttidsplasser.

Innbyggere blir raskere skrevet ut fra spesialhelsetjenesten, med behov for helseoppfølgning, rehabilitering og livsmestring. For kommunen fører dette til et voksende antall brukere som får tjenester fra Friskliv og mestring, og en økning i etterspørselen etter helsetjenester, levekårtiltak og tilrettelagte botilbud. Utviklingen viser en økende trend med kjøp av private tjenester. Hovedårsaken er mangel på egnede boliger. De hjelpetrengende på boligmarkedet er unge, mellom 18 og 25 år. Majoriteten har alvorlige psykiske vansker og lidelser, der rus ofte er symptomet på underliggende problemer.

Det er et stadig økende antall kvinner og menn med atferds- og voldsutfordringer. I tillegg til dette erfares det en voksende gruppe med kognitiv svikt fra ung alder. En viktig oppgave for helse- og velferdstjenestene er å videreutvikle samhandlingen mellom tjenestenivåer, for å sikre mer sømløse tjenesteforløp.

Fredrikstad kommune har lav dekning av fysio- og ergoterapitjenester. Brukere har stadig mer sammensatte utfordringer og behov for langvarig oppfølging. Lav dekning av kommunale fysio- og ergoterapeuter gir utslag i avvik på iverksatte tjenester innen gjeldende frister.

Det har vært en økning innenfor flere av tjenestene til funksjonshemmede og et stadig større behov for avlastningstjenester for barn og unge. Dette gjelder spesielt i punktvise og ambulante tjenester i hjemmet. Det er betydningsfullt for familier med krevende omsorgsoppgaver at avlastningen er av et slikt omfang og kvalitet at tilbudet oppleves som reelt avlastende, at det er både forutsigbart, fleksibelt og forsvarlig.

Det er store rekrutteringsutfordringer til stillinger som fastlege. Flere legekontor står i fare for å mangle leger, og det er for få plasser på fastlegenes lister i forhold til innbyggertallet i Fredrikstad. Kommunen har tatt initiativ til å etablere et nytt legekontor med oppstart senest januar 2022. Plan for legetjenesten 2019–2026 skal revideres i 2022.

Arbeidsledigheten har økt under pandemien. I 2020 var arbeidsledigheten oppe i 5,5 prosent i Fredrikstad. Økningen var sterkest for innvandrere fra «gruppe 2»-landene. Blant denne gruppen steg den registrerte arbeidsledigheten til 15,4 prosent i 2020. Per 1. august 2021 var det registrert 3,8 prosent helt ledige i Fredrikstad, noe som kan tyde på at ledigheten kan være på vei ned.

Barnehage
En oppdatert befolkningsprognose viser en kraftig økning i antall barn med behov for barnehageplass. Dersom befolkningsprognosen treffer, vil vi få en økning i antall barn i alderen 0-5 år. Fra 2020 til 2033 vil det øke med om lag 530 barn i aldersgruppen 0-5 år. Det er få barnehagetomter som ikke allerede er bygget ut. Konsekvensene på sikt kan være at kommunen ikke kan oppdrive nok barnehageplasser.

Skolestruktur
Elevtallet i Fredrikstad kommunes skoler har gått jevnt ned siden skoleåret 2018–19. Elevtallet endres i hovedsak som følge av størrelser på elevkull, flytting mellom kommuner, innvandring og overgang til private grunnskoler. Elevtallet er nå 9039. Skolene har et fokus på universell opplæring, slik at andelen spesialpedagogiske vedtak skal holdes på et lavest mulig nivå. Mange elever som kommer flyttende, har store spesialpedagogiske vedtak.

Det er behov for å sikre at det til enhver tid er riktig skolekapasitet. Dagens skolestruktur henger i stor grad sammen med den tidligere kommuneinndelingen.

Flere av skolebyggene har et stort behov for rehabilitering for å kunne tilfredsstille dagens krav til skolebygg. Enkelte skoler har behov for arealutvidelse for å kunne møte forventet elevtallsøkning, samtidig som det er noe ledig kapasitet andre steder. Flere av skolene er også relativt små. Spesielt mangler det skolekapasitet i byområdet, hvor det er planlagt at den største delen av framtidig boligbygging skal skje.

Arbeidet med plan for skolebygg 2021–2031 ble påbegynt i 2020. Som en del av planens kunnskapsgrunnlag er alle skolebyggene vurdert med hensyn til rom og arealer, elevkapasitet, funksjonell egnethet og bygningsmessig tilstand. Dette skal danne grunnlag for vurdering av framtidig skolestruktur med tilhørende investeringsbehov.

Barnevernet
Det har vært et økt fokus på å skape felles forståelse om oppvekstreformen og barnevernsreformen, som trer i kraft 1. januar 2022. Reformens hovedlinje bygger på økt tidlig innsats, større grad av forebyggende arbeid og flere tiltak i hjemmet, for å unngå plasseringer i fosterhjem og på institusjon. Dette er ikke en oppgave som etat tjenester til barn og familier og barnevernet klarer å møte alene. Innsatsen krever tverrfaglig samarbeid på tvers av ulike tjenestetilbud i kommunen, da familier som har behov for tjenester fra barnevernet ofte har et sammensatt utfordringsbilde.

Kommunen vil ha økt fokus på tverrsektorielt samarbeid og prøve ut nye samhandlingsformer i tverrfaglig arbeid. En metodikk kommunen prøver ut er velferdslab, som er en modell og metode for arbeid på tvers av tjenesteområdene, utviklet av Asker kommune. Sentralt i velferdslab-metoden er investeringstankegangen, som innebærer at vi går fra å tenke velferd som en kostnad til å tenke velferd som en investering.

Folkehelse
Levekårskartleggingen (2020) og helseoversikten (2019) viser oss utfordringsbildet i Fredrikstad på flere områder. Det er store sosiale forskjeller i helse, i tillegg til at forskjellene generelt øker. I korte trekk forteller statistikken fra levekårskartleggingen og helseoversikten at kommunen er preget av en rekke forhold som gir folkehelseutfordringer:

• sosial ulikhet i helse er vår største utfordring
• økende forskjeller mellom levekårssonene
• økende sykelighet; både fysisk og psykisk
• økende andel uføre
• fallende sysselsetting
• økende lavinntekt, spesielt i barnefamilier
• lavt og fallende mestringsnivå i skolen (målt som «andelen barn på laveste nivå leseferdighet og regneferdighet i 5. klasse»)
• redusert frafall i videregående opplæring, men fortsatt høyt
• økt opplevelse av stress og press, både blant unge og voksne

Næringsutvikling
Hovedmålet for næringsutviklingen i Fredrikstad er formulert slik: Den relative veksten i antall arbeidsplasser skal være større enn befolkningsveksten. I 2018 hadde Fredrikstad 32.317 arbeidsplasser, fordelt på 23.026 i privat sektor og 9.291 i offentlig sektor.

Antall arbeidsplasser i Fredrikstad kommune er redusert gjennom de siste 10 årene. Det er derfor ingen tvil om at målsettingen om vekst i antall arbeidsplasser ikke er nådd. Reduksjonen i antall arbeidsplasser skyldes i stor grad at bedrifter har flyttet ut av kommunen, og delvis at bedrifter har lagt ned. Spesielt er antall arbeidsplasser innen tradisjonelle industribedrifter redusert.

En del av årsaken til at bedrifter flytter ut av kommunen er at Fredrikstad har manglet attraktive næringsarealer. Når en bedrift opplever suksess og behov for å vokse, har ikke kommunen kunnet tilby passende arealer. Bedriften har dermed måttet søke seg ut av kommunen. Flyttingen har stort sett skjedd innenfor bo- og arbeidsmarkedsregionen. En del bedrifter søker seg nærmere E6, delvis fordi deres virksomhet er transportrelatert. Også flere kontorbedrifter ønsker enklere parkeringsforhold og kort vei til hovedveiene. Dette har medført flytting fra Fredrikstad til Grålum i Sarpsborg.

Fredrikstad har lite ferdig opparbeidede næringsarealer. Mange oppfatter dagens industriområder som ferdig utbygget. Bedrifter som vokser og trenger mer plass ønsker ikke å gå igjennom langvarige reguleringsprosesser, men søker byggeklare tomter. Dette har vært mangelvare i Fredrikstad over flere år. Selv om det nå er lagt inn nye næringsarealer i kommuneplanens arealdel, vil det ta tid å få arealene opparbeidet. Regulering og opparbeiding koster penger, og tempoet er ofte bestemt av hvor mye finansiell kapital grunneier har.

Arealplan
Arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel (2021–2033) er igangsatt. Planprogrammet er vedtatt. Arbeidet bygger på målene i kommuneplanens samfunnsdel 2018–2030. Arealplanen blir et svært viktig virkemiddel i utviklingen av bærekraft i kommunen.

Klima og miljø
Fredrikstad kommune har ambisiøse klimamål og vil bidra til at vi globalt holder oss innenfor 1,5°C-målet. Gjennom kommunedelplan for klima 2019–2030 er følgende mål vedtatt:

1. Innen 2030 skal klimagassutslippene være redusert med minst 60 prosent, sammenliknet med 2016.
2. Fredrikstad skal bidra til at Østfoldregionen oppnår netto null klimagassutslipp innen 2050 ved både kraftig å redusere utslippene og øke CO2-opptakene i Fredrikstad.
3. Fredrikstad skal bidra til å oppnå det globale lavutslippssamfunnet innen 2050.

For at klimamålene skal kunne nås, har kommunen innført klimabudsjett som styringsverktøy siden 2019.

Pandemien forsterker forskjellene
Pandemien har forsterket utfordringene for Fredrikstad kommune. Pandemien rammer ulikt, og utsatte grupper rammes hardest. Dette kan få stor betydning for Fredrikstad kommunes arbeid med sosial bærekraft, og målene i samfunnsplanen om at «Fredrikstad er et godt sted å leve, hvor alle kan ta gode valg og oppleve mestring». Forskere ved Oslo Met har slått fast at ettersom pandemien treffer så ulikt blir det enda viktigere å jobbe for å redusere sosial ulikhet. Strategien i vår samfunnsplan om å prioritere forebygging, helsefremming og reduksjon i sosial ulikhet i helse og levekår er med andre ord viktigere enn noen gang.