Klimabudsjett

Fredrikstad kommune har satt seg ambisiøse klimamål og vil bidra til at vi globalt holder oss innenfor 1,5°C-målet i Parisavtalen. Klimabudsjettet skal synliggjøre innsatsen som skal gjøres i perioden for å nå klimamålene, og er et styringsverktøy i arbeidet med å oppnå utslippskutt. Oppfølging sikres gjennom forankring i organisasjonen, dedikerte ansvarlige for hvert tiltak og jevnlig rapportering på gjennomføring av klimatiltakene.

Fredrikstads klimamål
Gjennom kommunedelplan for klima 2019–2030 er følgende ambisiøse mål vedtatt:

• Innen 2030 skal klimagassutslippene være redusert med minst 60 prosent, sammenliknet med 2016
• Fredrikstad skal bidra til at Østfoldregionen oppnår netto null klimagassutslipp innen 2050 ved både kraftig å redusere utslippene og øke CO2-opptakene i Fredrikstad
• Fredrikstad skal bidra til å oppnå det globale lavutslippssamfunnet innen 2050

Målet om 60 prosent kutt innen 2030 tilsvarer en reduksjon på nesten 181 000 tonn CO2-ekvivalenter (CO2e) fra 2016-nivå. For å nærme oss dette målet, er en rekke tiltak beskrevet under punktene A til F mot slutten av dette kapitlet.

For å nå klimamålene, er det viktig at hele kommuneorganisasjonen samarbeider, på tvers av egne virksomheter og sammen med innbyggerne og lokalt næringsliv, samt regionale og statlige myndigheter.

Status for klimagassutslipp i Fredrikstad
Miljødirektoratet publiserer årlige beregninger for klimagassutslipp i norske kommuner. Beregningene kommer med en forsinkelse på litt over et år. Figuren under viser utviklingen i Fredrikstad i perioden 2016 til 2019. Tall for 2020 forventes ved årsskiftet 2021f–2022.

Utslipp av klimagasser fra aktiviteter i Fredrikstad i perioden 2016–2019 fordelt på utslippssektorer.

Vi ser at utslippene har gått noe ned i perioden. Utviklingen etter referanseåret 2016 er beskjeden, en reduksjon på nesten 25 000 tonn. Dette tilsvarer en reduksjon på 8,2 prosent. Deler av utslippskuttene som er realisert i perioden 2016–2019 kommer som følge av nasjonal politikk, som for eksempel forbudet mot fossil oppvarming, elbil-politikken og innblanding av biodrivstoff i fossilt drivstoff.

I utslippsregnskapet for 2019 er tallene for utslipp fra avfallsforbrenning vesentlig lavere enn i resten av perioden. Vi har ingen forklaring på dette. Det er derfor en mulighet for at utslippene fra denne sektoren vil øke igjen i utslippsregnskapet for 2020. Dette vil påvirke reduksjonen som er beskrevet i avsnittet over.

Det presiseres at statistikken kun gir en oversikt over de direkte utslippene, altså de som oppstår innenfor Fredrikstad kommunes geografiske grenser. Dette innebærer at utslipp som skjer andre steder i verden, som konsekvens av Fredrikstadsamfunnets forbruk, ikke er inkludert. Det samme gjelder flyreiser. På den annen side kommer utslipp fra Fredrikstads industribedrifter på Fredrikstads utslippsregnskap, selv om en stor del av det som produseres sendes ut av kommunen som følge av etterspørsel i andre kommuner og land.

Status for klimaarbeidet i Fredrikstad
Det gjøres mye godt klimaarbeid i Fredrikstad. Under gis en oversikt over den kommunale innsatsen, samt et innblikk i tiltak som gjennomføres i næringslivet.

Arealplanlegging
Den nye arealplanen for Fredrikstad har en målsetting om at 60 prosent av boligbyggingen skal skje i byområdet, 30 prosent i tettstedet og 10 prosent i lokalsentrene. Dette legger grunnlaget for reduserte utslipp fra transportsektoren på sikt. Nye juridiske bestemmelser om utbyggers tilrettelegging for sykkel, ladeinfrastruktur for elbiler, maksimumsbestemmelser for parkering med mer, vil også bidra til å kutte klimagassutslipp.

Reduserte utslipp fra veitrafikk
Det har vært en reduksjon i utslippene fra veitrafikk på 10,3 prosent fra 2016 til 2019. For lette kjøretøy er reduksjonen 11,3 prosent i samme periode. Reduksjonen skyldes blant annet innblanding av biodrivstoff og en økning i elbilandelen av reisene. Elbilbestanden i Fredrikstad er per oktober 2021 18,3 prosent. Andelen elbiler av personbilsalget har det siste året ligget på mellom 60 og 70 prosent, når man bryter ned på månedssalget.

Vi ser også en nedgang i personbiltransporten på 9,2 prosent i Nedre Glomma i perioden 2016–2020. I perioden 2019–2020 var nedgangen på hele 10,8 prosent. Innføring av bompenger og tiltak mot spredningen av koronaviruset har bidratt til nedgangen i denne siste perioden.

Utskiftingen i kommunens egen kjøretøy- og maskinpark har også bidratt til reduserte utslipp. Per september 2021 var andelen elektriske kjøretøy av total bil- og maskinpark på 24,2 prosent. Andelen biogasskjøretøy var på 7,8 prosent. Innen 2030 skal hele kjøretøyparken være fossilfri.

For å muliggjøre overgang til blant annet biogasskjøretøy er det bygget et biogassanlegg i Tomteveien 45. Dette ble ferdigstilt sensommeren 2021. Fredrikstad kommune har selv kun behov for fylling av komprimert biogass, men har lagt til rette for en framtidig pumpe som muliggjør fylling av flytende biogass. Kjøretøy som benytter dette har lenger rekkevidde, og pumpen kan bidra til at flere næringsaktører omstiller til fornybart drivstoff. Viken fylkeskommune har finansiert kulverten som muliggjør en slik framtidig utvidelse.

For å bistå den delen av befolkningen som bor i borettslag og sameier til å gå fra fossil- til elbil, ble det i 2019–2020 innvilget støtte til ladeinfrastruktur til 540 nesten ladeklare p-plasser i boligselskap. Tiltaket muliggjør overgang til elbil og bidrar til å kutte i klimagasser framover. Effekten av tiltaket er beregnet å være nesten 940 tonn CO2 i 2030.

Kollektivtransport
Blant bosatte i Fredrikstad utgjorde andelen reiser med kollektivtransport 8 prosent i 2018/2019. Dette inkluderer fergereiser. Siden 2013, da fergene ble gratis, er fergetilbudet utvidet og omleggingen til elektriske ferger har startet. Det gode fergetilbudet har ført til at antall passasjerer økte fra 350 000 i 2012 til nesten 1,5 millioner i 2019. Satsingen på økt, gratis fergetilbud har fortrengt et stort antall bilreiser, og den årlige effekten av tiltaket er beregnet å være omtrent 1 450 tonn CO2e årlig. Dersom trenden med et stadig økende antall passasjerer og elektrifisering av fergene fortsetter, vil den årlige effekten i 2030 kunne bli 4 200 tonn CO2e.

Tilrettelegging for økt sykkelandel
Fredrikstads sykkelprogram ble etablert i august 2020, med mål om å øke sykkelandelen i Fredrikstad. To større infrastrukturprosjekter for sykkel er under bygging, og flere er under planlegging og/eller regulering. Alle sykkelruter i kommunen er i ferd med å bli skiltet med sykkelskilt.

I tillegg til tiltak innenfor sykkelprogrammet, har Bypakke Nedre Glomma etablert et pilotprosjekt med bysykler. Kommunen har også etablert et tilbud til ansatte om å lease el-sykler, og flere hundre har til nå benyttet seg av ordningen.

Klimakrav i anskaffelser og bygg- og anleggsprosjekter
Fredrikstad kommune bruker sin innkjøpsmakt og stiller klimakrav i anskaffelser. I anskaffelsen av persontransporttjenester ble taxinæringen stimulert til omlegging til utslippsfrie biler. Effekten av dette er beregnet å være gradvis økende fra 125 til 580 tonn CO2 i avtaleperioden. Klimakrav har blitt stilt i en rekke andre anskaffelser, senest for håndverkertjenester. Kravstillingen i denne konkurransen bidro til at 10 av 13 leverandører kjører utslippsfritt i hele avtaleperioden.

Når det gjelder nye bygg- og anleggsprosjekter, skal alle kjøretøy og maskiner som brukes på oppdrag for Fredrikstad kommune benytte fossilfritt drivstoff, og fortrinnsvis el, hydrogen og biogass. Rolvsøy barnehage ble Fredrikstad kommunes første fossilfrie byggeplass, og etableringen av ny sykkelvei, samt rehabilitering av vann- og avløpsledninger i området rundt Lisleby allé, skal gjennomføres som et fossilfritt, og delvis utslippsfritt, anleggsprosjekt.

Energiforbruk i kommunale bygninger og anlegg
Reduksjonen i energiforbruket i kommunens formålsbygg er beregnet til 15 prosent siden 2016. Det gode resultatet skyldes flere gjennomførte ENØK-tiltak, men også et unormalt varmt år i 2020. Det jobbes videre mot målsettingen om 30 prosent reduksjon innen 2030. Det er også gjennomført en utredning av potensial for solceller på kommunale bygg, og solcelleanlegg ferdigstilles på Trara og Manstad skoler i løpet av oktober 2021. I tillegg er belysning i lysløypene i Fredrikstadmarka og Østsidenmarka skiftet ut til energisparende LED-belysning.

De siste årene har det blitt skiftet ut mer vannledningsnett enn tidligere år. Dette reduserer lekkasjer av renset drikkevann. Reduserte lekkasjer gir lavere energiforbruk gjennom å unngå unødig produksjon av drikkevann. Nye ledninger reduserer også innlekking av fremmedvann i spillvannsledninger. Det fører til mindre mengde avløpsvann som pumpes til renseanlegget og reduserer dermed strømforbruket.

Mat og matsvinn
Omsorgssentrene jobber for å redusere mengden matsvinn. Reduksjonen i mengde matsvinn i omsorgssentrene er beregnet å være 12,4 prosent, sammenliknet med referanseåret 2017. Fredrikstad kommunes målsetting er en halvering av matsvinnet innen 2030. Dersom omsorgssentrene lykkes i å nå målet, er reduksjonen i klimafotavtrykket beregnet å være 80 tonn CO2e.

Klimafotavtrykket fra Fredrikstad kommunes matinnkjøp skal reduseres med 25 prosent innen 2025. Seksjon for helse og velferd ved kommunekjøkkenet jobber med tiltak og for å finne en god metode for å måle forbedring. Dessuten er flere skoler i gang med prosjekter som innebærer dyrking av mat.

Næringslivets innsats for omstilling til lavutslippssamfunnet
Deler av Fredrikstads næringsliv leder an i det grønne skiftet. Øra var et av landets fremste industriområder innen sirkulærøkonomi lenge før begrepet ble kjent, og Norsk senter for sirkulær økonomi har base her. Siste skudd på stammen for å få ressurser tilbake til kretsløpet, er et anlegg for resirkulering av materialer fra brukte elbilbatterier og et anlegg for gjenvinning av gips.

Avfallsforbrenning og industrien på Øra sørger sammen for at vi har et av landets mest effektive energigjenvinningssystemer. Avfallsforbrenningsanleggene leverer damp til industrien og fjernvarme til husholdninger og næringsbygg, og fjernvarmen bidrar til avlastning av el-nettet.

Aktiviteten på Øra industriområde krever store mengder energi, og bedrifter på området står for en stor andel av klimagassutslippene fra industrien i Fredrikstad. Derfor har Fredrikstad kommune søkt om, og fått innvilget, støtte fra Miljødirektoratet til en kartlegging for klimakutt på Øra industriområde. Prosjektet skal gjennomføres sammen med aktørene og kartlegge nåværende og framtidig energi- og effektbehov. Utredning av flere konsepter for kraftig reduksjon av klimagassutslippene fram mot 2030 inngår i arbeidet. Kommunen er dessuten partner i prosjektet Innovasjon gjennom industriell symbiose, som i tillegg til å identifisere overskuddsenergi vil avdekke om overskuddsmaterialer kan utnyttes bedre enn i dag.

Fredrikstad kommune har ikke fullstendig oversikt over de mange gode klimatiltakene som byens næringsliv planlegger. Likevel trekker vi fram et godt eksempel fra gipsplateprodusenten Gyproc, som fram mot 2023 vil elektrifisere produksjonsprosessen sin og fase ut all bruk av naturgass. Dette vil kutte omtrent 14 000 tonn CO2 fra dagens nivå og gi et verdifullt bidrag til å nå Fredrikstads klimamål. Enova, som har støttet omleggingen, hevder at prosjekt hos Gyproc vil bli en pilot for mer klimavennlig gipsplateproduksjon på verdensbasis.

I Fredrikstad har vi bedrifter innen materialgjenvinning, biodrivstoff og byggevarer som bidrar til energieffektivisering. Flere selskaper er langt framme med å tilby smarte og småskala fornybare energiløsninger. For eksempel har Borg Havn IKS mål om å bli en utslippsfri havn innen 2030, og har over lang tid hatt en satsing på egenproduksjon av energi. Havna deltar i utvikling av nye energi- og miljøløsninger i havneområdet og samarbeider med næringslivsaktører om smart-grid løsninger. Borg Havn skal også i gang med å utrede lokal produksjon av hydrogen til bruk i skip.

Også byggebransjen bidrar til å fremme de klimavennlige løsningene. I Verksbyen samarbeider utbygger, strømselskap, netteier og fjernvarmeselskapet om nye energiløsninger. De har lyktes i å teste ut en løsning som kan bidra til at borettslag og sameier kan produsere ny fornybar energi fra solceller. Dessuten kan energi fra bygningene utveksles med fjernvarmenettet for en best mulig energiutnyttelse.

Til tross for at det skjer mye bra, har mange av aktivitetene i Fredrikstadsamfunnet for store utslipp av klimagasser sett i forhold til målene vi skal nå det nærmeste tiåret. Nesten en fjerdedel av klimagassutslippene lokalt stammer fra avfallsforbrenning, der Fredrikstad tar ansvar for å håndtere både eget og andre kommuners avfall. Disse utslippene kan reduseres kraftig dersom vi lykkes med å få til karbonfangst fra de to anleggene på Øra (Frevar og Kvitebjørn Bio-El). Borg CO2 samler flere partnere som jobber for å få dette til. Videre har næringslivet og akademia gått sammen om å stifte Norsk forening for miljø- og ressurseffektiv fangst, bruk og lagring av CO2 (CCUS Norge).

Framskrivinger
For å nå målet om 60 prosent kutt innen 2030 i forhold til 2016-utslippene, må utslippene i 2030 ikke overstige 120 000 tonn CO2e. Kuttet i forhold til referanseåret vil da måtte være nesten 181 000 tonn CO2e innen 2030.

Summen av virkningen av nasjonal iverksatt politikk og tiltak i Fredrikstad er imidlertid ikke tilstrekkelig for å nå dette målet, men det vises til en rekke ikke-kvantifiserte og understøttende tiltak som vil gi en effekt på sikt, selv om størrelsen på kuttet er uviss. Dessuten forventes drahjelp fra teknologiutvikling og nye statlige rammevilkår i årene fram mot 2030. Dette tilsier større kutt senere enn det som synliggjøres i dette klimabudsjettet.

For å illustrere hvordan utslippene forventes å utvikle seg er det laget framskrivinger for utvikling av utslippene av klimagasser. Figuren under viser:

• Forventet klimaeffekt av iverksatt nasjonal politikk (blå bane)
• Forenklet klimamålbane for å nå 60 prosent reduksjon i 2030 sammenliknet med 2016 (grønn bane)
• Forventet klimaeffekt av iverksatt nasjonal politikk og tiltakene i Fredrikstad kommunes klimabudsjett (sort bane)

Framskrivinger av utslippsreduksjon i Fredrikstad. Utslippskutt måles mot referanseåret 2016

Figuren leses slik:
Historiske utslipp – oransje heltrukken linje:
Den oransje heltrukne linjen viser historiske utslippstall hentet fra Miljødirektoratets utslippsregnskap for kommunen. Tidsserien starter i 2009.

Forventet klimaeffekt av iverksatt nasjonal politikk – blå stiplet linje:
Framskrivingene er et estimat for hvordan klimagassutslippene i Fredrikstad forventes å utvikle seg dersom det ikke gjennomføres noen nasjonale tiltak som påvirker utslippene utover hva som er iverksatt i dag. Framskrivingene representerer med andre ord ikke Norges klimamål.

Framskrivingene etter 2019 er basert på beregninger som er gjort for nasjonale utslipp utarbeidet av Finansdepartementet, publisert i Nasjonalbudsjettet 2022. Framskrivingene bygger på en rekke forutsetninger, blant annet befolkningsframskriving, økonomiske utsikter og videreføring av dagens iverksatte klimapolitikk. Framskrivingene inneholder betydelig usikkerhet, og usikkerheten øker desto lengre utover i tid framskrivingene strekker seg. Den forsterkede virkemiddelbruken som regjeringen signaliserte i Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030, vil gi utslippsreduksjoner utover det som framkommer i framskrivingene.

Framskrivingene er skalert direkte ned fra nasjonale totale utslipp (uten olje og gass-sektoren) til kommunens klimagassutslipp som er hentet fra siste publiserte utslippsberegninger fra Miljødirektoratet. Dette er en forenkling. Hvorvidt den lokale effekten av nasjonal politikk er vesentlig annerledes enn det nasjonale gjennomsnittet, har ikke blitt analysert. For eksempel vil den lokale næringssammensettingen kunne påvirke utslippsframskrivingene på en måte som ikke framgår i den nasjonale framskrivingen. Andre lokale "avvik" fra de nasjonale framskrivingene kan være ulike økonomiske utsikter enn landsgjennomsnittet, en annen befolkningsutvikling, eller at ulike deler av dagens klimapolitikk (for eksempel elbilpolitikken) ikke slår ut gjennomsnittlig i kommunen.

Forenklet klimamålbane – grønn stiplet linje:
Den grønne stiplete linjen representerer utslippsbanen som Fredrikstad må følge for å nå målet om 60 prosent reduksjon av klimagassutslippene i forhold til 2016-regnskapet. Linjen viser framskrevet nødvendig utvikling i årene fra 2019 fram mot 2030.

Forventet klimaeffekt av iverksatt nasjonal politikk og tiltakene i Fredrikstads klimabudsjett – svart stiplet linje:
Den svarte stiplede linjen viser samlet forventet effekt av iverksatt nasjonal politikk og kvantifiserte, direkte utslippsreduksjoner i klimabudsjettet. De lokale tiltakene som ligger inne i denne linjen beskrives i tabellen «Tiltak og virkemidler med kvantifiserte utslippsreduksjoner» i punkt A under. Effekten av kvantifiserte tiltak i avsnittet «Status for klimaarbeidet i Fredrikstad» er også inkludert i den svarte stiplede linjen. Behovet for ytterligere nødvendig utslippsreduksjon er vist ved avstanden mellom den sorte stiplede linjen og den grønne linjen. Dette gapet utgjør 43 000 tonn CO2e i 2025.

De framskrevne utslippskurvene framstilles lineært. Dette er en forenkling.
 

Tiltak i klimabudsjett 2022

Tiltakene i årets klimabudsjett er spilt inn av ulike fagmiljøer i kommunens seksjoner. De gir ikke nødvendigvis en samlet oversikt over igangsatte og/eller planlagte klimatiltak i hele organisasjonen. De gir heller ikke en fullstendig oversikt over mulige klimatiltak.

Tiltakene er delt inn i fem ulike tabeller, ut fra typen utslippskutt de gir, og om de kan tallfestes eller ikke. Noen tiltak har det vært mulige å beregne effekten av. For andre tiltak har dette ikke latt seg gjøre. Selv om utslippsreduksjoner ikke har latt seg kvantifisere, betyr ikke det at tiltakene nødvendigvis har mindre påvirkning på klimagassutslippene enn de kvantifiserte tiltakene.

Utslippskutt har blitt beregnet ved hjelp av to ulike metoder:

Klimadelmål: I de tilfellene det allerede finnes en vedtatt målsetting, har utslippskuttet blitt beregnet ut fra å nå dette målet. Dette gjelder for eksempel sykkel. Det er imidlertid ikke sikkert at tiltakene og de økonomiske midlene som bevilges i perioden, er tilstrekkelig for å oppnå det beregnede kuttet. Hvorvidt ressursbruken gir tilstrekkelig effekt, må følges opp over tid.

Nedenfra og opp: Andre tiltak er beregnet «nedenfra og opp», det vil si at det er tatt utgangspunkt i hva som skal utføres. Klimaeffekt av overgang til elektriske ferger er et eksempel på et slikt tiltak. Her er utslippsreduksjonen beregnet utfra de dieseldrevne fergene som erstattes av ferger med elektrisk framdrift.

For mange tiltak har det vært nødvendig å gjøre en del forutsetninger for å kunne beregne utslippskuttene. Dette gjelder blant annet tiltak hvor man bytter fra personbil til andre framkomstmidler (kollektiv, sykkel, gange).

Det kan være en viss dobbeltelling når effekten av enkelte klimatiltak beregnes. Eksempelvis er det vanskelig å skille effekten av tiltak kommunen selv setter i verk for å stimulere til flere nullutslippskjøretøy og effekten av iverksatt nasjonal politikk, som ligger inne i den blå stiplede linjen i figuren som viser framskriving av utslippsreduksjoner. Vi velger likevel å tilskrive de lokale tiltakene en andel utslippskutt for å synliggjøre at de lokale tiltakene definitivt bidrar. Dette kan medføre en viss dobbeltelling med de nasjonale virkemidlene. Dette antar vi er innenfor usikkerhetsmarginen som allerede ligger inne i nedskaleringen av nasjonal iverksatt politikk til kommunalt nivå.

Effektberegningene av tiltakene er basert på best tilgjengelig informasjon og metodikk. Det må imidlertid presiseres at det er usikkerhet knyttet til både størrelsen på utslippsreduksjoner og tidspunktet de vil realiseres. Det samme gjelder forutsetningene som har blitt lagt til grunn. Beregningsmetodikken som ble brukt i fjorårets klimabudsjett er forbedret. Dette medfører at klimaeffekten av flere av tiltakene har blitt justert i forhold til reduksjonene som ble oppgitt i klimabudsjett 2021. Klimabudsjettet vil fortsatt forbedres over tid i takt med kunnskapsutvikling og eventuell kapasitetsstyrking.

A: Tiltak og virkemidler med kvantifiserte utslippsreduksjoner

Tabellen under gir oversikt over tiltak hvor det har vært mulig å beregne kvantifisert utslippsreduksjon. «Utslippssektor» i tabellen henviser til inndelingen i Miljødirektoratets utslippsberegninger og i hvilke samfunnssektorer det er forventet at en effekt oppnås. Tiltakene i tabellen bidrar til å redusere utslippene som oppstår innenfor Fredrikstad kommunes geografiske grenser.

Tiltak og virkemidler i klimabudsjett 2022 som har latt seg kvantifisere.

Note:

* Utslippskuttene gjelder også årene som ikke står i tabellen. For tiltak som styrkes over tid og dermed gir økning i utslippskutt, antas det å være en lineær økning i utslippskutt i årene mellom tidsangivelsene i tabellen. Alle tall oppgis i tonn CO2e.

** Forutsetningen for beregningen er en videreføring av bomringen på dagens nivå. Klimaeffekten som er beregnet inkluderer bomringens trafikkavvisende effekt, samt at takstene stimulerer til omlegging til utslippsfrie biler.

*** Dersom man beregner den totale klimaeffekten av fergetilbudet, og ikke bare passasjerøkningen etter 2016, er tiltakseffekten beregnet å være 1 450 tonn CO2e årlig.

**** Summen er rundet av til nærmeste 100 tonn CO2e. Effekt av tiltakene er rundet av til nærmeste 10 tonn CO2e.

Utslippskuttene, som følge av de kvantifiserte tiltakene i klimabudsjettet, gir sammen med effekten av nasjonal klimapolitikk, følgende grad av måloppnåelse:

B: Ikke-kvantifiserte tiltak og virkemidler som forventes å redusere utslippene av klimagasser, gi energibesparelser eller som binder karbon

I tabellen under ligger det tiltak som det ikke har vært grunnlag for å beregne effekten av, men som forventes å redusere utslippene av klimagasser. Utfordring med å kvantifisere effekten av disse tiltakene skyldes usikkerhet både i størrelsen på tiltak og tidspunktet for eventuell effekt.

Underoverskriftene i tabellen henviser til inndelingen i Miljødirektoratets utslippssektorer og antyder i hvilke samfunnssektorer det er forventet at effekten oppnås. Tiltak som forventes å kutte utslipp utenfor Fredrikstad kommunes grenser (indirekte utslipp) har en egen deloverskrift. Tabellen inneholder også energitiltak. Dette er viktige klimatiltak, selv om de ikke kan regnes som utslippskutt som finner sted i Fredrikstad.

Tiltak i klimabudsjett 2022 som ikke er kvantifisert, men som forventes å gi utslippskutt eller energibesparelser.

C: Tiltak og virkemidler med kvantifisert energibesparelser eller ny energiproduksjon

Tiltakene i tabellen under skal gjennomføres i perioden for å redusere energiforbruk i kommunal bygningsmasse, i tråd med følgende målsettinger i klimaplanen:

Nye kommunale bygg skal bygges slik at de har 20 prosent lavere energiforbruk enn gjeldende teknisk forskrift.
Gjennomsnittlig energiforbruk per kvadratmeter fra kommunal eiendomsmasse skal være 10 prosent lavere innen 2022 og 30 prosent lavere innen 2030, sammenliknet med 2016.

D: Tiltak med kvantifisert reduksjon av klimagassutslipp fra forbruk

For å nå målet i klimaplanen om å bidra til det globale lavutslippssamfunnet, skal Fredrikstad-samfunnet bidra til å redusere utslipp som oppstår andre steder som en konsekvens av vårt forbruk. Noen av de tidligere nevnte tiltakene bidrar til dette, men det har kun vært mulig å kvantifisere effekten av følgende tiltak:

Note:

* Utslippskuttene gjelder også årene som ikke står i tabellen. For tiltak som styrkes over tid og dermed gir økning i utslippskutt, antas det å være en lineær økning i utslippskutt i årene mellom tidsangivelsene i tabellen. Alle tall oppgis i tonn CO2e.

** Summen er rundet av til nærmeste 100 tonn CO2e. Effekt av tiltakene er rundet av til nærmeste 10 tonn CO2e.

E: Aktiviteter som understøtter utslippsreduksjoner, energiresultater og ressurseffektivitet

Tabellen under omfatter aktiviteter som forsterker klimaarbeidet gjennom å berede grunnen for videre framtidige utslippsreduksjoner. Disse aktivitetene inkluderes i klimabudsjettet for å tydeliggjøre hvilke aktiviteter som drives for å fremme utslippsreduksjoner og energiresultater.

F: Mulige betydningsfulle tiltak og kommunal virkemiddelbruk

I tabellen under presenteres noen klimatiltak som vil ha særskilt stor reduserende effekt på utslippene som finner sted i Fredrikstad, samtidig som Fredrikstad kommune har tilgjengelige virkemidler for å kunne utløse tiltakene. Oversikten er ment som signal på tiltak som det kan ha stor betydning å satse på, eller trappe opp, de kommende årene. De vedtas altså ikke gjennom økonomiplan 2022–2025.

Noen tiltak er ikke inkludert i tabellen fordi teknologien er umoden og kostbar (for eksempel karbonfangst), det finnes et nasjonalt forbud eller fordi omfanget er usikkert. I tillegg vil det finnes en rekke viktige klimatiltak der Fredrikstad kommune per nå ikke har de nødvendige virkemidlene som skal til for å bidra til å utløse tiltakene.

Tiltakene i tabellen under er skalerbare, slik at effekten av tiltaket kan justeres ved å endre styrken i tiltaket eller i virkemidlet som bidrar til å utløse tiltaket. For eksempel er virkemidlet forbud i liten grad justerbart, mens en avgift er justerbar. Høyere avgift vil normalt redusere aktiviteten som avgiftsbelegges.

Tredje kolonne i tabellen gir supplerende informasjon om tiltakene:

• Mulige virkemidler kommunen kan bruke for å utløse tiltakene. Disse er markert med ulike farger. Sort indikerer at virkemidlet ikke er tatt i bruk, oransje at virkemidlet er delvis tatt i bruk mens grønn skrift innebærer at virkemidlet er innført
• Mulige kostnader for kommunen
• Mulige virkninger for andre

Tiltak som vil kunne ha særskilt store utslippsreduserende effekter i Fredrikstad.

Note

* I tråd med drivstoffhierarkiet, vedtatt i Klimaplanen, sidestilles biogass med elektrisitet og hydrogen.

Bruk av avgifter og reguleringer, som for eksempel økt p-avgift for fossilbiler og prioritering av fossilfri varetransport, er effektive virkemidler for å redusere klimagassutslipp. Samtidig har virkemiddelbruken begrensede økonomiske kostnader for kommunen. Økte avgifter kan dessuten gi inntekter. Slik klimapolitikk kan imidlertid være krevende å gjennomføre. En antakelse om manglende aksept blant befolkningen for styrkede klimaavgifter og begrensende reguleringer kan føre til en svakere klimapolitikk enn det som er nødvendig for å nå klimamålene.

Det har imidlertid blitt foretatt undersøkelser (Menon Economics, 2021. Sett pris på klimaet – økt aksept for avgifter som virker) om hvordan man kan oppnå større aksept for økte klimaavgifter blant befolkningen. Menon finner at flere innbyggere er for høyere klimaavgifter enn imot. Aksepten for klimaavgifter kan dessuten styrkes dersom avgiftsinntektene øremerkes til bestemte formål. Dette gjøres allerede i Fredrikstad til en viss grad, gjennom at parkeringsavgiftene bidrar til å finansiere fergedriften.

Tabellen over kunne potensielt vært lenger dersom den ble utvidet til også å omfatte karbonbinding og tiltak som kutter klimagassutslipp som oppstår utenfor kommunens grenser (indirekte utslipp). Arealplanlegging kan benyttes til å redusere arealbruksendringer som gir klimagassutslipp gjennom endringer i karbonlagre i jord og biomasse. Dersom naturareal bygges ned, fører det til utslipp av klimagasser. Kommunens myndighetsutøvelse når det gjelder plan- og bygningsloven kan også brukes overfor, og i samarbeid med, utbyggingsaktørene for å redusere klimafotavtrykket fra de mange store utbyggingene som skal gjennomføres i Fredrikstad.

For å redusere klimagassutslipp som oppstår utenfor Fredrikstads geografiske grenser, kan kommunen forsterke og utvide tilretteleggingen for sirkulærøkonomi. Noen eksempler vil være å tilrettelegge for mer ombruk, deleløsninger og reparasjoner for aktørene i Fredrikstadsamfunnet.

Kommunen har begrensede virkemidler for å redusere utslipp fra flere av samfunnssektorene. I slike tilfeller kan kommunen tilrettelegge for utslippsreduksjoner gjennom «mykere» virkemidler, som å bidra med kunnskap, skape samarbeidsplattformer, koordinere aktører, og liknende. Det er ikke mulig å anslå utslippseffektene av dette, men det kan like fullt være fruktbar klimapolitikk, særlig på lengre sikt.