Drømmefritid

rawpixel-648566-unsplash-web.jpg


Prosjektet er inspirert av «Fritidserklæringen», som har som mål at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, skal ha mulighet til å delta i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre barn. Erklæringen tar utgangspunkt i FNs barnekonvensjon, og er undertegnet av regjeringen, KS og en rekke frivillige organisasjoner. Muligheten til å delta i fritidsaktiviteter er viktig for følelsen av tilhørighet og mestring som er sentralt i det å ha og bygge en god psykisk helse. I Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad (2016) svarer 11% av ungdommene i ungdomsskolen at de aldri har deltatt i organisert fritidsaktivitet.

Å jobbe med utfordringene rundt barn og unge som lever i familier med vedvarende lavinntekt, eller barn og unge som av andre årsaker ikke deltar i aktiviteter, er et komplekst problem (wicked problem/samfunnsfloke). Hvem er disse barna og ungdommene? Hva trenger de for å kunne delta i fritidsaktiviteter? Hva er årsaken til at de havner utenfor? Skal man jobbe for å skape varige endringer eller skal man sette i verk kompenserende tiltak? Hvis man gjør begge deler samtidig, hvordan sikrer man at det ene tiltaket ikke motvirker det andre?


I tillegg er det mange aktører i dette arbeidet, både innenfor og utenfor offentlig forvaltning. Hvordan kan vi jobbe sammen, på tvers av seksjoner og virksomheter i kommune, sammen med andre deler av offentlig forvaltning og sammen med frivillige og ideelle aktører?


Prosjektet vil derfor dreie seg om å finne metoder for hvordan kommunen, annen offentlig forvaltning, frivillige/ideelle aktører og det øvrige sivilsamfunnet kan samarbeide om å sørge for at alle barn og unge i Fredrikstad har en fritidsaktivitet.

Bakgrunn

banter-snaps-11902-unsplash-web.jpg
Fredrikstad ligger dårligere an enn landsgjennomsnittet på de fleste levekårs- og folkehelseparametere. Dette har trolig sammenheng med at Fredrikstad scorer lavt på bakenforliggende årsaker som utdanningsnivå, sysselsetting og helsevaner.

Det betyr at kommunen har flere med dårlige valgmuligheter og forutsetninger for egenmestring, noe som viser seg i frafall i utdanning, utenforskap i yrkeslivet og anstrengt økonomi.


Statistikk over barnefattigdom viser at Fredrikstad har flere barn og unge enn landsgjennomsnittet, som lever i familier med vedvarende lavinntekt, 14,1 %, 2061 barn

Siden 2012 har kommunen gjennomført levekårskartlegginger. For å få en mer nøyaktig oversikt over levekårsrelaterte utfordringer som lavinntekt, utdanningsnivå og boforhold, og for bedre å kunne målrette tiltak. Kartleggingene viser at levekårsutfordringer er ujevnt geografisk fordelt i kommunen. Dette gjør at kommunen nå blant annet områderetter deler av innsatsen.


Gode oppvekst- og utdanningsvilkår for alle barn og unge i Fredrikstad er en grunnleggende strategi for å nå det overordnede målet om bedre folkehelse og mindre sosial forskjeller. Mulighet til deltakelse i fritidsaktiviteter anses som en sentral del av en god og utviklende oppvekst.

Kunnskapsgrunnlag

I dette arbeidet snakker vi om begrepet relativ fattigdom, som tar hensyn til at det å leve et fullverdig liv avhenger av hvilke muligheter man har sammenlignet med andre. Selv om man har nok ressurser til å ikke sulte eller fryse kan man være fattig hvis mangelen på ressurser gjør det umulig å delta i samfunnet på samme linje som andre. Det kan for eksempel være mulighet til å delta på aktiviteter eller å ha tilgang til ting som ansees som normalt i samfunnet man lever i.

Det vi vet om barn og unge som lever i familier med vedvarende lavinntekt er at de:

  • Deltar i mindre grad i organisert fritidstilbud.
  • Barna/ungdommene og foreldrene deres rapporterer om dårligere helse enn resten av befolkningen.
  • Barna/ungdommene har høyere skolefravær (Nova-rapport 10/10).

En av de viktigste konsekvensene av dette er manglende sosial tilhørighet og mulighet til aktivitet og mestring.

Tidligere erfaringer med dette arbeidet i kommunen


Fredrikstad kommune jobber med disse utfordringene på mange måter og i mange seksjoner og virksomheter. Oppvekstseksjonen har over tid samarbeidet med Fredrikstad idrettsråd (FRID) om blant annet Trara-prosjektet om å skape lavterskel-fritidsaktivitet med skolen som arena. Fritid i Fredrikstad (fritidsklubbene) jobber med å ta tak i sine konkrete arenaer for å utvikle tilbudet videre, blant annet i tråd med folkehelseutfordringsbildet i Fredrikstad. I tillegg har kommunen i mange år i samarbeid med for eksempel helsesøstre og sosiallærere bistått enkeltfamilier med utgifter knyttet til fritids- og ferieaktiviteter. Slike konkrete tiltak er bra, men vi trenger mer kunnskap både om barn og unge, de tiltakene som allerede finnes og hva som eventuelt mangler. I tillegg er det behov for mer helhet og bedre koordinering, både innenfor kommunen, men også i et samarbeid med frivillige/ideelle aktører. Dette er viktig både for å få mest mulig ut av de ressursene vi har, og for at de innsatsene vi gjør ikke motvirker hverandre.

Om drømmefritid

alexis-brown-82988-unsplash-web.jpg


I dette utviklingsprosjektet vil vi ta utgangspunkt i utfordringsbildet for Fredrikstad og utvikle metoder for å kartlegge, koordinere, bygge system for samhandling og finne hensiktsmessige løsningsforslag. Et slikt utviklingsarbeid, konkret sett opp mot «fritid for alle barn og unge», involverer mange aktører, på mange ulike nivåer, med mange ulike interesser og virkelighetsforståelser. Det er også ulike utfordringsbilder og trolig ulike behov i ulike geografiske deler av kommunen. Et puslespill kan være en god metafor for dette arbeidet, de ulike aktørene sitter på hver sine brikker til både virkelighetsforståelse og problemløsning. Det vil si at vi ikke får tak i hele virkelighetsbildet eller gode problemløsninger, uten å finne og involvere alle aktørene fra starten av.


Dette er på mange måter et innovasjonsprosjekt og vil derfor som prosjektform ha paralleller til prosjekttypen «ad-hoc». Denne prosjekttypen kjennetegnes av at det ofte kreves flere runder med avklaringer og research og at det videre arbeidet vil gå i sykluser «planlegge – gjennomføre – evaluere». Disse prosjektene er ofte åpne i starten og mer konkrete etterhvert.

Videre er dette et prosjekt som har mål på to nivåer. Det handler om 1) å skape gode fritidstilbud til alle barn og unge i Fredrikstad, sammen med andre offentlige og frivillige/ideelle aktører. I tillegg vil prosjektet 2) ha fokus på hvordan man jobber med dette, hvordan får man til gode samskapingsprosesser mellom offentlige og frivillige/ideelle aktører, mellom ulike offentlige aktører og mellom de ulike aktørene som er frivillige/ideelle?
Prosjektet har som mål å utvikle nye måter å jobbe på som kan skape varige endringer. For en del av folkehelseutfordringene og strategiene, vil dette være en nødvendighet for å komme frem til hvilke tiltak vi bør iverksette og hvordan.

  • Å skape helhet, samordning og systematikk inn i et så komplekst felt, med mange aktører på mange nivåer.
  • Kreativitet og nytenkning i måter å samarbeide på, både innenfor og utenfor offentlig forvaltning.
  • Fokus på samskaping med alle involverte aktører og dermed også høy grad av brukermedvirkning

Å delta i fritidsaktiviteter gjør at barn føler tilhørighet, er i aktivitet og opplever mestring. Dette er viktig for å utvikle en god og robust psykisk helse. I likhet med flere Østfoldkommuner, ligger Fredrikstad kommune dårligere an enn landsgjennomsnittet på de fleste levekårs- og folkehelseparametere.


For å kunne jobbe langsiktig og systematisk for å bedre folkehelsen, her gjennom fokus på fritidstilbud til alle barn og unge, ønsker Fredrikstad kommune å søke en ny vinkling. Vi ønsker ikke bare å skape et fritidstilbud som et prosjekt, men å finne en metode å jobbe på som gjør at vi i større grad kan utnytte de ressursene som allerede finnes. Dette tenker vi er nytenkning som kan ha potensiale til å i større grad føre til bedring i tjenestetilbudet på lang sikt. Dette arbeidet vil også ha overføringsverdi til andre utfordringsområder, og også eventuelt til andre kommuner.

Mål

charlein-gracia-682270-unsplash-web.jpg

Formål og prioritering av satsingsområde er forankret i kommunens folkehelseplan og bygger på to av fire hovedutfordringer fra folkehelseplanen:

  • Tidlige leveår og utdanning – ikke alle får en så god start som de kunne fått.
  • Levekår – rammer og ressurser er ujevnt fordelt.
    Det står videre i Folkehelsenotatet for 2017 at «alle barn skal oppleve å lykkes, spesielt i de første ti leveårene, gjennom gode oppvekstforhold, inkludering og mestring i utdanning og fritid. Ingen skal vokse opp med negative konsekvenser av sin oppvekst».

Hovedmål

Finne en måte å jobbe på som setter kommunen bedre i stand til å løse komplekse utfordringer (wicked problems/samfunnsfloker).

Sekundærmål

Skape fritidsarenaer med aktivitet, tilhørighet og mestring for alle barn og unge i kommunen.

 

devin-avery-517271-unsplash-web.jpg

Har du spørsmål rundt dette, send en e-post til:
Erik Lindbæk Kruse: erlikr@fredrikstad.kommune.no
Helgesen Therese Zimmermann: tgje@fredrikstad.kommune.no

Sist oppdatert: 22. oktober 2021

Har du spørsmål rundt korona, send en epost til postmottak@fredrikstad.kommune.no, eller ta kontakt med Servicetorget.