Ytringsfrihet i Fredrikstad kommune
Medarbeidere i Fredrikstad kommune har, som alle andre, ytringsfrihet i tråd med § 100 i Grunnloven.
I praksis innebærer dette at en arbeidstaker, på egne vegne, blant annet har rett til å ytre seg om faktiske forhold ved virksomheten, å delta i politisk og faglig debatt som berører virksomheten, inkludert å fremme kritikk. Ytringsfriheten strekker seg svært langt.
Hvorfor opplever journalister noen ganger at ansatte ikke ønsker å svare på spørsmålene deres?
Taushetsbelagt informasjon
Vi kan ikke dele informasjon som er taushetsbelagt.
Helsepersonell skal for eksempel hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om pasienters sykdomsforhold, eller andre personlige forhold. Våre innbyggere skal kunne stole på at vi ikke utleverer opplysninger om dem til tredjeparter. På dette området er det klare regler, og relativt sjelden usikkerhet internt.
Uttale seg på vegne av kommunen
Dersom du som ansatt ønsker å svare ut til media hva du personlig og på egne vegne synes om den aktuelle saken, er det rom for det.
Du skal imidlertid ikke fungere som talsperson for kommunen, med mindre dette er avklart med ledelsen. Det er nemlig kommunedirektør, direktører, virksomhetsledere og ledere for kommunens forretningsbedrifter som skal avgjøre hvem som skal uttale seg på kommunens vegne (uttalelser som «Fredrikstad kommune mener….»).
Når en ansatt uttaler seg på egne vegne (og på eget ansvar), er det dermed viktig at den ansatte gjør oppmerksom på dette, slik at offentligheten kan skille mellom private meninger hos enkeltansatte og kommunens offisielle syn.
La oss komme med et eksempel:
Dersom en ansatt får spørsmål fra en journalist om å uttale seg om at det har blitt færre ansatte i tjenesten man jobber, kan den ansatte uttale seg om hva han eller hun personlig synes om dette, og hvilke konsekvenser dette kan ha for egen arbeidssituasjon.
Dersom journalisten spør om hvorfor det er besluttet at det skal være færre ansatte i nettopp denne tjenesten, er dette et spørsmål ledelsen skal besvare, eventuelt delegere til ansatt/fagperson å besvare.
Vi vil understreke at ansatte selv må få velge om de ønsker å uttale seg til media. Ytringsretten er ikke ytringsplikt for andre enn lederne. Av lederne må media kunne forvente svar.
Lojalitetsplikten
I tillegg til ansattes ytringsfrihet finnes det noe som heter lojalitetsplikt. Balansen mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt kan nok noen ganger oppleves som utfordrende å håndtere for både ledere og ansatte.
Lojalitetsplikten innebærer at arbeidsgiver har krav på en viss grad av lojalitet fra sine ansatte. For å overholde sin lojalitetsplikt, kan den ansatte være nødt til å avstå fra enkelte ytringer, men det skal mye til for at lojalitetsplikten trer inn.
Dette dreier seg om ytringer som påviselig kan skade arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte. Det gjelder påstander om kritikkverdige forhold som det åpenbart ikke er grunnlag for, som kan skape unødvendig frykt eller undergrave nødvendig tillit blant innbyggerne, og på den måten skade kommunen.
Det er imidlertid viktig å presisere at arbeidsgiver ikke kan vise til lojalitetsplikt for å forhindre at arbeidstagere ytrer seg om ulovlige, skadelige eller uetiske handlinger (varsling).
Ansattes rett til å ytre seg i det offentlige rom strekker seg langt, og Sivilombudsmannen har slått fast at det skal mye til for at en vanlig ansatt bryter lojalitetsplikten.
God ytringskultur
En god ytringskultur og gode rutiner rundt varsling er viktig for lokaldemokratiet.
En god ytringskultur er med på å sikre gode tjenester, et godt arbeidsmiljø og god samhandling mellom ledere og medarbeidere.
Plakater
Her kan du laste ned seks ulike versjoner av vår informasjonsplakat om ytringsfrihet.
Publisert: 25. februar 2025 | Oppdatert: 20. mars 2025 kl. 12:51