Marin kartlegging
For å sikre bærekraftig bruk av skjærgården er kommunen avhengig av å ha oppdatert kunnskap om naturverdiene som finnes. Skjærgården er under kontinuerlig press, både med tanke på båtbruk, etablering av brygger og annen infrastruktur og mudring. I 2021 og 2022 har havbunnen langs Onsøykysten blitt kartlagt. Kommunen vil bruke rapportene fra arbeidet aktivt i forvaltningen av skjærgården, og de vil være spesielt nyttige som et oppdatert kunnskapsgrunnlag ved behandling av søknader om tiltak i sjøen.
I 2021 ble kyststrekningen fra Saltnessund til Grunnvika kartlagt. Av tareskog ble det i hovedsakelig observert sukkertare, i tillegg til stortare og fingertare. De viktigste og største tareskogforekomstene finnes langs den sørvestlige delen av Rauer. Totalt ble 15 ålegressenger registrert, hvorav de største forekomstene var i rundt nordre deler av Rauer. Av fremmedarter ble japansk drivtang påtruffet ved Skjæløy og stillehavsøsters ved Risholmen. Naturtypene relatert til eksponert blåskjellbunn og ruglbunn ble ikke påtruffet under kartleggingen.
I 2022 ble kyststrekningen fra Hankø til Øyenkilen kartlagt. Av tareskog ble det i hovedsakelig observert stortare og fingertare og de største tareskogforekomstene ble funnet utenfor Slevik og Dypeklo. Totalt ble 25 ålegressenger og tre uavgrensete forekomster registrert, hvorav de fleste var ved Hankø. Totalt har 12 ålegressenger forsvunnet fra delområdene siden Havforskningsinstituttet sin kartlegging i 2008, mens ni nye ålegressenger og én uavgrenset eng har blitt kartlagt. Av fremmedarter ble japansk drivtang påtruffet ved Hankø og stillehavsøsters ved Hankø og Slevik. Naturtypene relatert til eksponert blåskjellbunn og ruglbunn ble ikke påtruffet under kartleggingen.
- Rapport marin kartlegging Saltnessund til Grunnvika
- Rapport marin kartlegging Hankø til Øyenkilen
- Kommunen har digitalisert dataene fra kartleggingen i kommunekartet under kartlaget «Marine Naturtyper NiN».