Miljømessig bærekraft
Vi skal gi den som krever det nødvendig miljøinformasjon. Retten gjelder opplysninger om det ytre miljøet i kommunen, og om forhold som påvirker eller kan påvirke miljøet. Eksempler er tiltak som er i gang eller som er planlagt, beslutninger og planer, analyser, helse- og miljøvirkninger av produkter som kommunen har og bruker, og hvordan slike forhold kan påvirke eller påvirker menneskers helse, sikkerhet og levevilkår.
Hva er bærekraftig utvikling?
Begrepet bærekraftig utvikling ble satt på dagsorden da Verdenskommisjonen for miljø og utvikling i 1987 la fram sin rapport «Our common future». I denne defineres bærekraftig utvikling som en utvikling som møter dagens behov uten å ødelegge muligheten for fremtidige generasjon til å få dekket sine behov.
Bærekraftig utvikling forutsetter at vi
- sikrer biologisk mangfold
- tar vare på og bevarer livsunderstøttende systemer
- ikke bruker mer enn tilveksten i fornybare ressurser
- ikke bruker ikke-fornybare ressurser på en måte som kommer i konflikt med de første tre punktene
Bærekraftbegrepet bygger på en «føre var»-holdning: Når vi ikke er klar over naturens tålegrenser over tid må vi ta hensyn til dette ved alltid å være på «den sikre side». Det betyr at vi må legge inn sikkerhetsmarginer for vitenskapelig usikkerhet som skal sørge for at vi leverer naturen til kommende generasjoner i minst like god stand som vi overtok den fra forrige generasjon.
Definisjonen av bærekraftig utvikling handler ikke bare om natur, den trekker i tillegg inn rettferdighetsspørsmål med hensyn til fordeling av ressurser, regionalt og globalt. Fattigdom er ikke bare et problem i seg selv, det bidrar også til at presset på miljøet øker.
Ulike former for bærekraft
Vi skiller mellom tre former for bærekraft:
- Økonomisk bærekraft skal sikre betingelsene for en opprettholdbar verdiskaping
- Miljømessig bærekraft som dreier seg om å beskytte de biologiske og fysiske systemene og sikre tilgangen til et helsefremmende miljø
- Sosial bærekraft som understreker betydningen av sysselsetting, sosialt sikkerhetsnett, likhet og deltakelse i demokratiske beslutningsprosesser
Det må være en balanse mellom de tre dimensjonene, ensidig vektlegging av en av dem, vil være truende for samfunnets bærekraft.
Under Rio-konferansen i 1992 ble konseptet Agenda 21 skapt som en konkretisering av bærekraftbegrepet. Her vektlegges bedriftenes, i tillegg til flere andre samfunnsaktørers, rolle som bidragsytere til en bærekraftig utvikling. Agenda 21 var et viktig skritt fremover i arbeidet med bærekraft ettersom konseptet konkretiserte hva som måtte gjøres og hvilke aktører som var nødvendige bidragsytere i arbeidet.
For å få et mer bærekraftig Fredrikstad er vi avhengige av alles innsats:
- Kommunen må gjøre sitt, både som samfunnsutvikler og tjenesteyter.
- Næringslivet må bidra når det gjelder produksjon av både varer og tjenester.
- Frivillige organisasjoner har en stor kontaktflate i befolkningen og har muligheter for å ta med bærekraftige verdier og handlinger inn i arbeidet sitt.
- Og sist, men ikke minst: Vi er alle privatpersoner med et eget ansvar for å ta miljøhensyn der vi ferdes: Hjemme, på jobb, i naturen, når vi kjører bil eller handler i butikken. Hvis alle gjør litt, kommer vi et godt stykke på vei!
Tiltak
Dette er noen av tiltakene for en miljømessig bærekraftig utvikling i kommunen:
Se også utredning om tilrettelegging for utslippsfri transport, utarbeidet av Hafslund Rådgivning, Endrava og Concreto.