Min side Meld fra
Kontakt oss

Prøveprosjekt matavfall

Når du sorterer matavfallet ditt gjør du en viktig jobb for miljøet. Det du leverer i matavfallsposen kan bli til jordforbedringsprodukter og biogass, noe som bidrar til å redusere utslippene våre.

Sjekk selv og meld fra

Tømmekalenderen forteller deg når vi tømmer matavfallet neste gang.

Legg inn adressen din, og bestill varsling på sms.

Har vi glemt å tømme dunken din?

På MinSide, meldingsboks, kan du melde fra til oss.

Prøveprosjekt matavfall

I 2022 tester vi ut innsamling av matavfall, før ordningen blir obligatorisk for alle i 2023. På denne siden finner du informasjon om hva som skal samles inn, hva vi ønsker din mening om og hvordan du skal gjøre det.

 

Disse deltar i prøveprosjektet

Det er utvalgte områder på østsiden som deltar i prøveprosjektet. Alle som deltar skal ha fått brev i posten. 

Matavfall er en viktig ressurs

Matavfallet utgjør en stor del av restavfallet vårt. Når vi leverer inn restavfallet går dette til forbrenning og det blir laget varme av det. Etter at det er laget varme går avfallet ut av kretsløpet. Dette er dårlig utnyttelse av matavfallet, som inneholder mange viktige ressurser.

En av tingene matavfall inneholder mye av er fosfor, noe som er et knapphetsgode og en ressurs vi holder på å gå tom for. Fosfor er et stoff som bl.a. blir brukt mye i landbruket.  

Når vi sorterer ut matavfallet kan dette brukes på nytt og vi kan lage både biogass, som bidrar til færre utslipp i trafikken, og jordforbedringsprodukter. Med jordforbedringsprodukter kan vi bl.a. gjenbruke fosforen fra matavfallet og tilbakeføre denne til landbruket.

Dette kan du kaste i matavfallet

Matavfall er organisk nedbrytbart avfall, med andre ord, mat som ikke lenger er spisbar. Før du kaster er det fint om du bruker sansene dine for å sjekke om maten fortsatt kan spises. Se, lukt og smak på maten før du avgjør om den skal kastes eller ikke. Husk, maten trenger ikke å være dårlig selv om best før-datoen er passert.

Ja takk
  • Skrell
  • Skrotter
  • Fruktsteiner
  • Kaffegrut, kaffefilter og teposer
  • Eggeskall og nøtteskall
  • Tørkepapir
  • Servietter
  • Rekeskall
  • Fiskebein og små kjøttbein
  • Matrester
  • Grønnsaker
  • Frukt
  • Bakervarer
  • Brød
  • Kaker
  • Fisk og skalldyr
Fett og matolje

Du kan kaste små mengder fett og matolje i matavfallet. F.eks. hvis det er igjen litt fettrester i pannen etter at du har laget mat kan dette fint sorteres som matavfall. Er det større mengder må det imidlertid leveres på gjenvinningstasjonen hos FREVAR.

Nei takk
  • Bleier og bind (restavfall)
  • Bomull og q-tips (restavfall)
  • Store kjøttbein og knoker (restavfall)
  • Hageavfall (må kjøres til Frevar)
  • Blomster, krydderplanter og planterester (restavfall)
  • Veldig vått avfall som rester av saus, suppe og lignende (bør puttes i en beholder, f.eks. en tom melkekartong og legges i restavfallet)
  • Matavfall med emballasje på (emballasjen må fjernes før matavfallet evt. skal sorteres)
  • Komposterbare plastposer (plast)
  • Komposterbart servise og engangsemballasje (restavfall)
  • Kattesand og hundeposer (restavfall)
  • Snus og sigarettsneiper (restavfall)
  • Tyggegummi (restavfall)
  • Bomull (restavfall)
  • Teposer av nylon (restavfall)

Dette har du fått utlevert

I løpet av januar har alle som skal være med i prøveprosjektet fått utdelt dunk og poser til matavfallet. Posene er levert sammen med dunken, du finner dem i en pose oppi dunken. I tillegg skal det være med en informasjonsbrosjyre som forteller deg litt om hvordan du skal gjøre det.

Henting av matavfallet

I prøveprosjektet blir dunken din hentet annenhver uke. Det er verdt å merke seg at også restavfallsdunken blir hentet annenhver uke så lenge prøveprosjektet pågår. Grunnen til at vi henter dunkene hver 14. dag er at vi har analysert avfallet som kastes i restavfallsdunken i Fredrikstad. Det viser seg at ca halvparten av det som kastes er matavfall. Når vi nå får matavfallet ut av restavfallsdunken vil det ikke bli behov for henting av restavfall like ofte.

Dette tester vi i prøveprosjektet

Vi tester:

  • Hvordan hentefrekvensen fungerer
  • Hvordan beholderne fungerer
  • Hvordan posene fungerer
  • Om informasjonen du får er god nok

Slik gir du tilbakemelding

Når prøveprosjektet har pågått i ca 6 måneder kommer vi til å gjennomføre en brukerundersøkelse hos deltakerne i prosjektet. Hvis du har konkrete innspill som vi må ta tak i før dette er det fint om du kontakter Servicetorget på telefon 69 30 60 00.

Komposteringsavtale

For deg som har komposteringsavtale blir det ingen endringer i gebyr i prøveperioden. Det vil være tillatt å fortsette å kompostere, men vi ønsker at dere går over til innsamlingsordningen vår. Dere har derfor også fått utlevert dunk. Det er ikke mulig å reservere seg mot å få dunk til matavfall.

Spørsmål og svar

Hvilke kostnader gir innføring av matavfall meg?

Det blir ingen ekstra kostnader for dere knyttet til innføringen av matavfall.

Kan vi få en mindre dunk enn 140 liter?

I prøveprosjektet er matavfallsdunken 140 liter, men størrelse på dunkene er noe vi skal evaluere etter at prøveprosjektet er gjennomført.

Kan vi slippe å få utlevert dunk til matavfall?

Nei, det er ikke mulig å reservere seg mot å få utlevert matavfallsdunk.

Plastavfall skal tilbake i restavfallsdunken. Betyr dette at vi må ha større restavfallsdunk for å få plass?

Det er foreløpig ikke bestemt hvordan plastemballasje skal samles inn etter at ettersorteringsanlegget for plast er på plass. Dette får ingen betydning for dere som deltar i prøveprosjektet. Gjør som før og samle inn plastemballasjen i plastsekken.

Siden innsamling av restavfall blir bare annenhver uke, betyr det at gebyret blir halvert?

Nei, det skjer ingenting med gebyret som følge av prøveprosjektet for matavfall.

Jeg har brukt opp posene mine, hvor kan jeg få tak i nye?

Ta kontakt med Servicetorget på telefon 69 30 60 00 så gir de beskjed til renovatørene slik at de tar med ekstra poser til deg.

Posen blir så fuktig, hva kan jeg gjøre for å unngå dette?

For å unngå veldig fuktig pose er det viktig å skifte ofte. Det kan også være lurt å putte litt tørkepapir i bunnen av posen før du legger i matavfall. Det vil trekke til seg noe av fuktigheten. 

Det lukter inne i kjøkkenbenken. Hva kan jeg gjøre?

Pass på at det er god lufting rundt posten. Det lønner seg å unngå å ha lokk på beholderen. Da tørker avfallet ut og lukter mindre. Har du avfall du vet lukter mye (f.eks. rekeskall) kan det være lurt å fryse det ned i en pose og kaste det dagen før vi henter avfallet ditt. 

Det lukter i avfallsbeholderen ute. Hva kan jeg gjøre?

Pass på at du ikke har for mye fukt i avfallet ditt. Husk også å vaske avfallsbeholderen med jevne mellomrom. Da reduserer du problematikk med lukt, fluer og larver.

Sist oppdatert: 30. september 2022