Skal du bygge, rive eller endre?

Innhold

 Må jeg søke?

  Dette kan du bygge uten å søke

  • Hjelper deg å finne ut om du kan bygge uten å søke kommunen om tillatelse.
  • Her finner du informasjon og verktøy som kan hjelpe deg til å finne ut om du slipper å søke om å få bygge, eller om du må sende en byggesøknad.
  • Frittstående bygninger, eksempelvis bod, uthus og garasje

  Hvor stort kan du bygge?

  Bygge selv

  • Tips og råd om hva du bør tenke på hvis du har byggeplaner.

 
  Spørsmål og svar om byggesak og digitale verktøy til prosjektering.

 

Skal du bygge selv?

Hvem som helst kan selv søke om å stå ansvarlig for byggearbeider på egen bolig- eller fritidseiendom.

Byggearbeidet må være av liten kompleksitet og vanskelighetsgrad (tiltaksklasse 1) og gjelder funksjonene ansvarlig søker, prosjekterende og utførende. Vedkommende må i søknaden om byggetillatelse sannsynliggjøre at arbeidene vil bli utført i samsvar med plan- og bygningsloven, byggesaksforskriften, byggteknisk forskrift og gjeldende planer for byggeområdet.

For å sannsynliggjøre dette, kan det for fagområder vedkommende selv ikke behersker, vises til at disse settes bort til andre, for eksempel et foretak. Hovedregelen er at kun foretak kan inneha ansvarsrett. Imidlertid åpner pbl. § 23-8 andre ledd for at det kan gis forskrift om at tiltakshaver kan bygge egen bolig eller fritidsbolig.

Kommunen kan godkjenne person for ansvarsrett som selvbygger av egen bolig eller fritidsbolig,  dersom personen sannsynliggjør at arbeidet godkjenningen gjelder vil bli utført i samsvar med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.

Les mer om å være selvbygger.

Slik søker du på egenhånd

Her finner du informasjon om dispensasjoner, krav, nabovarsling og søknadsskjema, blanketter og vedlegg.

Veiledning om å søke på egenhånd.

Informasjon om dispensasjon.  

Situasjonskart eller kartutsnitt?

Krav til kart og bestilling

Søknad med ansvarsrett

Søknader om tillatelse til tiltak (med ansvarsrett) krever ansvarsretter for alle aktuelle ansvarsområder. Søknaden må utformes av et firma som har kompetanse til å gjennomføre en søknadsprosess, en såkalt ansvarlig søker. Det kan for eksempel være en byggmester, entreprenør eller arkitekt.

Dersom tiltaket du ønsker gjennomført krever ansvarsrett bør du ta kontakt med et firma som kan være ansvarlig for hele søknadsprosessen. Firmaet sender søknaden på dine vegne. En ansvarlig søker fungerer som bindeledd mellom deg som byggherre (tiltakshaver), kommunen og andre ansvarlige som skal bistå med å gjennomføre tiltaket frem til ferdigstillelse.

Ansvarlig søker har ansvaret for at søknaden viser at tiltaket er planlagt slik at det tilfredsstiller alle krav i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Det er ansvarlig søker som skal forestå innsending av all dokumentasjon vedrørende søknaden til kommunen, og sikre at dokumentasjonen er i samsvar med krav i lov, forskrift og eventuelle kommunale bestemmelser.

Det er mulighet for selv å søke om ansvarsrett (selvbygger) for byggearbeider på egen enebolig eller fritidseiendom. Mer informasjon om å være selvbygger. 

Byggesaksblanketter 

Informasjon om dispensasjon.  

Forhåndskonferanse

For større eller mer komplekse saker kan det være nødvendig å bestille en forhåndskonferanse. Det kan for eksempel være en god idé å ha en forhåndskonferanse i større utbyggings- og fortettingsprosjekter, som utbygging av flere boliger i et eksisterende boligområde.

Du bør sende inn kart, tegninger, skisser og en tekst som beskriver spørsmålene du ønsker svar på. Ansvarlig søker bør være med på møtet.
Tjenesten koster kr 2.800 ( i 2017)

  Bestill forhåndskonferanse

      Tjenesten krever pålogging med ID-porten, søknaden vil du kunne mellomlagre og gjenfinne fra MinSide.

Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse

Ferdigattest

Søknaden sender du til den kommunen som har gitt byggetillatelsen. Ferdigattesten viser at saken er ferdigbehandlet av kommunen. Dersom du har fått hjelp av en ansvarlig søker tidligere i byggesaken, er det den ansvarlige søkeren som skal søke om ferdigattest.

Det gis ikke ferdigattest på byggesaker fra før 1998.

 

  Søknadsskjema - ferdigattest 

      Tjenesten krever pålogging med ID-porten, søknaden vil du kunne mellomlagre og gjenfinne på minside.

 

Hvis du skal ferdigmelde et tiltak som er unntatt søknadsplikt skal du melde dette i den digitale løsningen til Kartverket. Alternativt kan denne blanketten benyttes.  

Brukstillatelse

Så lenge det kun gjenstår mindre arbeid og det ikke er farlig å ta i bruk bygningen, kan du også søke om midlertidig brukstillatelse. I tillatelsen skal det fremgå hvilke arbeider som gjenstår og en frist for å ferdigstille bygningen. En midlertidig brukstillatelse gjør at bygningen kan tas i bruk før du har mottatt ferdigattest.

 

  Søknadsskjema - midlertidig brukstillatelse  

      Tjenesten krever pålogging med ID-porten, søknaden vil du kunne mellomlagre og gjenfinne på minside.

 

Søknader kan eventuelt sendes via post til:


Regulering og byggesak
Postboks 1405, 1602 Fredrikstad.

Saksbehandlingsfrister

Forhåndskonferanse  = 2 uker. Kommunen skal avholde forhåndskonferanse innen 2 uker etter at anmodning om dette er mottatt.

Søknad om tillatelse til tiltak etter §§ 20-3 og 20-4:

a) Dersom saken ikke medfører dispensasjon fra plan, skal søknaden avgjøres innen 3 uker etter at fullstendig søknad foreligger.

b) Søknad om tillatelse til tiltak etter pbl § 20-3 og 20-4 der tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, der det ikke foreligger merknader fra naboer eller gjenboere, og ytterligere tillatelser, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig, skal avgjøres av kommunen innen 3 uker. Dersom kommunen ikke har avgjort søknaden innen fristens utløp, regnes tillatelse for gitt.

c) Søknad om tillatelse til tiltak etter § 20-4, der det foreligger protester fra naboer eller gjenboere, men øvrige vilkår er oppfylt, skal også behandles innen 3 uker.

Igangsettingstillatelse = 3 uker. Søknad om igangsettingstillatelse skal behandles innen 3 uker etter at den er mottatt i kommunen.

Brukstillatelse = 3 uker. Anmodning om brukstillatelse skal behandles innen 3 uker etter mottakelse.

Ferdigattest = 3 uker. Anmodning om ferdigattest skal behandles innen 3 uker. Dersom ferdigattest ikke er utstedet inn fristen, kan byggverket tas i bruk.

Rammetillatelse og søknad om endring av rammetillatelse = 12 uker. Dersom søknaden deles opp, jf. plan- og bygningsloven § 21-2 femte ledd, gjelder 12-ukersfristen i plan- og bygningsloven § 21-7 første og fjerde ledd bare for søknad om rammetillatelse og søknad om endring av rammetillatelse.

Dispensasjon = 12 uker. Søknad om dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 skal avgjøres innen 12 uker. Fristen gjelder fra søknad er mottatt og til vedtak er sendt. Fristen kan forlenges med den tid som medgår til feilretting eller supplering av opplysninger.

Fristen løper ikke i den tiden søknaden ligger til uttalelse hos statlige og regionale myndigheter, jf. plan- og bygningsloven § 19-1. (normalt med 4 uker).

Kart- og delingssaker
Behandling av delingssøknad etter fullmakt er 12 uker under forutsetning av at saken er kurant. For delingssøknader som er avhengig av andre instansers uttalelse kan saken ta opp til 6 mnd. avhengig av kompleksiteten.

Klagesaksbehandling
Kommunen skal behandle og oversende klagesaker til Fylkesmannen innen 8 uker.I klagesak der det er gitt utsatt iverksetting skal klagen behandles av klageinstansen innen 6 uker.

Kildehenvisning finner du her.

Planer og bestemmelser

Her finner du kommunens overordnede planer, der kommuneplanen er den viktigste, og står for seg selv. Kommuneplanen rulleres hvert fjerde år.

Kartportal Fredrikstad kommune - velg kart over Reguleringsplaner.

Kommuneplanen

Hva koster tjenesten?

Gjelder fra 1. januar 2019.
 

Kap. C: GEBYRER VEDTATT MED HJEMMEL I PBL § 33-1.

C 1 Reguleringsplan og konsekvensutredninger

a) Generelt
Ved skriftlig tilbaketrekking av en sak og før den legges ut til offentlig ettersyn, skal det betales
50 prosent av fullt gebyr. Det samme gjelder når en sak må anses uaktuell som følge av
manglende oppfølging av saken fra forslagsstiller.

b) Fritak for gebyr
Følgende forslag til reguleringsformål (arealformål) er fritatt for gebyr:

  • Landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF) med unntak av LNF-areal for spredt bolig-, fritidseller næringsbygg.
  • Grønnstruktur (offentlig) for den del som ikke skal bebygges
  • Grav- og urnelunder
  • Områder underlagt hensynssone bevaring kulturmiljø er også fritatt for gebyr, dersom bevaringshensynet er til hinder for ny arealbruk eller totalfornyelse (hovedombygging).

c) Detaljregulering
Samlet gebyr blir summen av arealgebyr, bygningsgebyr og eventuelt tilleggsgebyr.

  • Planinitiativ - for forberedelser og gjennomføring: Kr 10 500
  • Oppstartsmøte - for forberedelser og gjennomføring: Kr 15 800

Arealgebyr

  • Areal mindre enn 5 000 m2: Kr 155 000
  • Areal mellom 5 000 m2 og 10 000 m2: Kr 191 000
  • Areal over 10 000 m2 betales pr. påbegynt 5 000 m2: Kr 27 400

Bygningsgebyr

  • For hver 100 m2 bebygd areal: Kr 4 400

Mindre endringer i reguleringsplan

  • For mindre reguleringsendringer: Kr 55 900

d) Tilleggsgebyr
Kommunen kan kreve et tilleggsgebyr pr. time, jfr. kap. B, dersom forslagsstiller fremmer endringsforslag underveis.

e) Konsekvensutredninger
For planer som faller inn under forskrift om konsekvensutredning skal det betales et tilleggsgebyr som tilsvarer 50 prosent av satsene for selve reguleringsplanen, jfr. kap. C 1 c).

C 2 Bygge- og delesaker

a) Generelt
Arealer er definert som bruksareal – BRA – i hht Norsk Standard 3940 hvis ikke annet er anført. Arealer regnes som summen av samtlige etasjer – også kjeller.
Beregnet bebygd areal (BYA) legges til grunn der dette er større enn beregnet bruksareal (BRA). I de tilfeller der det skal bygges helt like boenheter av samme utbygger på samme eiendom kan gebyret reduseres med 20 prosent fra og med enhet nr. 10.

b) Forhåndskonferanse
For forhåndskonferanse ilegges gebyr på kr 3 400.

c) Endring av tillatelse/fornyet tillatelse
For søknadsbehandling av endring av tillatelse ilegges minstegebyret kr 3 200.

d) Saker som berører bevaringsverdig bebyggelse eller bygningsmiljø
For søknadsbehandling av saker som berører bevaringsverdig bebyggelse eller bygningsmiljø kan det ilegges et tilleggsgebyr etter medgått tid, begrenset oppad til kroner 11 500.

  • Landbruksbygg, midlertidig bygg etc. t.o.m. 100 m2: Kr 6 400
  • Landbruksbygg, midlertidig bygg etc. større enn 100 m2: Kr 12 600
  • Tilbygg til bolig, fritidshus: Kr 6 400
  • Veranda/terrasse til bolig, firtidshus: Kr 3 400
  • Frittliggende uthus, carport, garasje t.o.m. 15 m2: Kr 3 400
  • Frittliggende uthus, carport, garasje 15 – 50 m2: Kr 6 400
  • Frittliggende uthus, carport, garasje 50 – 70 m2: Kr 10 700

Bolig- og fritidsbebyggelse

  • Enebolig uten sekundærleilighet: Kr 23 100
  • Enebolig med sekundærleilighet: Kr 31 700
  • Ny boenhet i eller som tilbygg til eksisterende bygning: Kr 17 400
  • Flermannsboliger – 2 første boenheter: Kr 31 700
    - for hver boenhet 3-10et tillegg på: Kr 10 700
    - for hver boenhet over 10 betales et tillegg på: Kr 3 400
  • Fritidsboliger, utleierhytter pr. enhet: Kr 23 100
  • Anneks – som tillegg til boenhet: Kr 6 400
  • Tilbygg, påbygg t.o.m 50 m2: Kr 6 400
  • Tilbygg, påbygg utover 50 m2 pr. m2: Kr 100
  • Hybelhus: Kr 31 700

Yrkesbygg, lager o.l

  • Garasjer o.l større enn 50 m2: Kr 10 700
  • Nybygg, tilbygg, påbygg – yrkesbygg - t.o.m 50 m2: Kr 6 400
  • Nybygg, tilbygg, påbygg – yrkesbygg - utover 50 m2 per m2: Kr 100
  • Nybygg, tilbygg, påbygg – yrkesbygg – maksimumsgebyr: Kr 242 000

Endring av eksist. bebyggelse

  • Endring – småhus: Kr 3400
  • Endring – større bygninger: Kr 6400
  • Bruksendring – boliger, fritidshus pr m2: Kr 100
  • Bruksendring – andre bygninger pr. m2: Kr 100

Tekniske installasjoner

  • Ventilasjonsanlegg, varmeanlegg, heiser m.v.: Kr 3 400

Andre tiltak

  • Små parkeringsplasser (inntil 10 plasser): Kr 8600
  • Store parkeringsplasser (flere enn 10 plasser): Kr 17400
  • Veier, tuneller, o.l. pr. påbegynt 100 lm: Kr 3400 
  • Støyskjerm, lysmaster, tribuner, ballbinge, støttemurer mm: Kr 10 700
  • Grave- og fyllingsarbeider, endring av terreng: Kr 3 400
  • Boligbrakke på arbeidsplass (midlertidig) pr. enhet: Kr 3 400
  • Skolebrakker (midlertidig) pr. enhet: Kr 10 700
  • Vann- og avløpsanlegg – fritidsbebyggelse:
    - inntil 20 enheter: Kr 67 200
    - inntil 50 enheter: Kr 94 000
    - flere enn 50 enheter: Kr 134 300
  • Vann- og avløpsanlegg – boligbebyggelse:
    - inntil 20 enheter, pr enhet: Kr 3 400
    - inntil 50 enheter, pr enhet: Kr 2 000
    - flere enn 50 enheter, pr enhet: Kr 1 500
  • Stikkledninger pr. påbegynt 200 lm: Kr 3 400
  • Separate avløpsanlegg – en eiendom: Kr 3 400

Ved sanering av punktutslipp frafalles gebyret.

  • Gjerde, levegg, mindre støttemur, basseng: Kr 3 400
  • Enkeltbrygge eller utvidelse av brygge inntil 2 båtplasser: Kr 6 400
  • Brygger eller utvidelse – inntil 10 båtplasser: Kr 13 400
  • Brygger – utover 10 plasser, pr. plass: Kr 300
  • Damanlegg: Kr 34 900
  • Mudring: Kr 3 400

Riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg

  • Mindre bygninger (jfr.§20-2): Kr 3 400
  • Boliger, fritidsboliger og lignende: Kr 6 400
  • Boligblokker, kontorbygg, lagerbygg, landbuksbygg: Kr 10 700

Skilt og reklameinnretninger

  • Skilt og reklameinnretninger over gesims: Kr 6 400
  • Frittstående reklamesøyler, fasadereklame og lignende: Kr 3 400


Tilsyn og ansvarsrett

  • Søknad om ansvarsrett: Kr 3 400
  • Tilsyn med kvalifikasjonskrav
  • Øvrige tilsyn med ansvarlig foretak

Søknad om deling av eiendom

  • Opprettelse av ny grunneiendom: Kr 17 400
  • Opprettelse av ny anleggseiendom: Kr 17 400
  • Arealoverføring: Kr 10 700
  • Fradeling av tilleggstomt: Kr 10 700
  • Fradeling med grenser i samsvar med plan: Kr 10 700

For fradeling av flere tomter i samsvar med plan betales fullt gebyr for de 2 første tomtene – for fradeling av to neste tomter reduseres stk. prisen med 20 %. Fra og med tomt nr. 5 reduseres stk. prisen med 80 %.

Det skal ikke beregnes gebyr for behandling av søknad om deling av eiendom for søknader som også skal behandles etter jordlovens § 12.

Klage på vedtak

Fristen for å klage er 3 uker fra du mottok vedtaket.

  • Klagen må være skriftlig.
  • Har du ikke mottatt vedtaket er fristen 3 uker fra du ble kjent med vedtaket. Du kan vanligvis ikke klage senere enn 3 måneder etter at vedtaket ble fattet, da gjelder egne regler.
  • Klagen må være postlagt før fristen går ut.
  • Vi behandler klagen først og kan endre vårt vedtak. Vi skal behandle klagen innen 8 uker. Hvis vi ikke er enige i din klage sender vi klagen til Fylkesmannen.
  • Fylkesmannen avgjør saken innen 12 uker.

Klagen sendes til:

postmottak@fredrikstad.kommune.no eller
Regulering og byggesak
Postboks 1405, 1602 Fredrikstad.

Kan du klage selv om du ikke er direkte nabo?

Alle kan klage på et vedtak. Det første vi må ta stilling til, er om du blir direkte berørt av tiltaket. Dersom du ikke blir det, kan klagen bli avvist etter forvaltningslovens regler om klage.

Byggetilsyn

Vi kontrollerer at de ansvarlige i byggeprosjektene følger byggetillatelsen og lovverket.

  • Byggetilsyn skal bidra til bedre bygg
  • Vi er pålagt å føre tilsyn
  • Vi kan føre tilsyn når som helst i løpet av byggesaken, gjerne i forbindelse med søknad om rammetillatelse og ved søknad om ferdigattest eller brukstillatelse
  • Vi kan føre tilsyn på eget initiativ eller på bakgrunn av melding fra publikum
  • Vi varsler eller avtaler i de fleste tilfeller at vi kommer på byggetilsyn
Vil du melde fra om ulovlige byggetiltak?

Vi anbefaler deg å gjøre følgende:

1. Snakk med naboen/eieren først.
2. Sjekk saksinnsyn i Fredrikstad kommune om det er gitt tillatelse til arbeidet. Kontakt eventuelt saksbehandler i byggesaken hvis du er i tvil.
3. Sjekk om tiltak er unntatt søknadsplikt.
4. Hvis det ikke er gitt tillatelse og du mistenker at arbeidene er ulovlige meld fra til postmottak@fredrikstad.kommune.no.

Hvis vi finner ut at det dreier seg om en ulovlighet etter plan- og bygningsloven, oppretter vi en sak og kontakter eieren av eiendommen.

Ulovlighetsoppfølging i Fredrikstad kommune

Lovgrunnlag
Som bygningsmyndighet har vi plikt til å følge opp ulovlige tiltak, herunder brudd på bestemmelser i lov, forskrifter, arealplaner og enkeltvedtak. Plikten er lovpålagt, men dette medfører ikke at privatpersoner har krav på at kommunen forfølger ulovligheter. Oppfølgingsplikten kan unnlates når det dreier seg om overtredelser av mindre betydning. En slik beslutning kan ikke påklages. Disse reglene fremgår av plan- og bygningsloven og forarbeidene til loven.

Ressurser og prioriteringer
Vi har satt av ressurser til ulovlighetsarbeidet, og drevet systematisk med slikt arbeid gjennom flere år. Likevel opplever vi at mengden ulovlighetssaker øker. Antall nye saker vi får inn, er større enn antallet saker vi greier å avslutte.

Per i dag er det fire jurister som jobber med ulovlighetsoppfølging etter plan- og bygningsloven, i tett samarbeid med øvrige saksbehandlere i byggesaksteamet. Hele tiden gjør vi vurderinger av hvordan saker skal prioriteres.

I arbeidet med ulovlighetsoppfølging prioriterer Fredrikstad kommune disse sakene: - Ulovligheter som setter menneskers liv og helse i fare. Dette kan for eksempel være boenheter der det er tvil omkring brannsikkerheten, men også andre tiltak som øker faren for brannsmitte mellom boliger. Det kan også være saker om forfalne bygg, der for eksempel takstein eller lignende faller ned på fortauet. - Ulovligheter som skader miljøet. Dette innebærer saker der miljøhensyn gjør seg gjeldende, typisk i LNF-områder og områder med byggeforbud i strandsonen.

Saker som i hovedsak gjelder naborettslige forhold, som utsikt eller lignende, gis mindre oppmerksomhet.

Hvorfor trenger vi å følge opp ulovligheter?
Økt kvalitet på bygg kan bidra til at personskader, blant annet ved brann eller som følge av dårlige boforhold, unngås. Ulovlighetsarbeidet bidrar til å fjerne dårlige og utrygge boenheter fra markedet, noe som også er med på å skape en bedre situasjon for de som har få valgmuligheter når det gjelder bolig. På den måten bidrar vi også til å bedre levekårene i kommunen. Fjerning av ulovlige byggetiltak i LNF-områder og strandsonen, bidrar til å sikre allmennhetens tilgang til områder som er egnet til rekreasjon og friluftsliv.

Offentlighet
Hovedregelen er at alle saksdokumenter i offentlig virksomhet er åpne for innsyn. Henvendelser inn til kommunen, inkludert e-post med tips om eventuelle ulovligheter, samt svarene vi gir, blir registrert i våre fagsystemer. Retten til innsyn i offentlig virksomhet er et grunnleggende, demokratisk prinsipp, som er nedfelt i offentleglova. Dersom et dokument er unntatt offentlighet, vil det være merket med aktuell lovhjemmel for unntaket. Anonyme tips er normalt ikke tilstrekkelig for å igangsette en sak. Vi utfører egne undersøkelser før vi eventuelt oppretter en sak. Dersom du ønsker å være anonym, bør tipset ditt være muntlig. Skriftlige henvendelser vil ikke senere kunne fjernes fra arkivet eller anonymiseres.

Vi foretrekker skriftlige tips med redegjørelse, foto og lignende dokumentasjon. Skriftlige tips blir lagt inn i vårt arkivsystem, med navn og adresse på den som har sendt oss tipset. Alle som ønsker det vil få innsyn i disse dokumentene.

Hvordan starter en sak om oppfølging av mulig ulovlighet?
Kommunen mottar jevnlig tips og henvendelser om mulige ulovligheter. Det kan være brev, e-poster eller (anonyme) telefoner. I tillegg oppdager kommunen selv en rekke mulige ulovligheter. Vi registrerer alle mottatte meldinger om eventuelle ulovligheter.

Når vi mottar et tips om et ulovlig forhold oppretter vi ny sak i saksbehandlingssystemet. Har vi fått et skriftlig tips arkiveres dette.

Skal saken følges opp?
Før vi oppretter en sak vurderer vi om saken i det hele tatt skal følges opp. Hvis overtredelsen er av mindre betydning, kan vi avstå fra å følge opp. Det fremgår av plan- og bygningsloven. Den som tipset oss blir da informert om dette, men vi oppretter ingen sak.

Saksgang
Etter at vi har opprettet en sak, sender vi som regel et brev til tiltakshaver, der vi ber om en redegjørelse. Formålet med brevet er å kartlegge fakta i saken.

I noen saker velger vi å reise til eiendommen på befaring. I andre saker velger vi å sende et varsel, der vi kan pålegge retting, pålegge opphør av bruken, og/eller vi kan sende varsel om tvangsmulkt.

Tiltakshaver gis anledning til å uttale seg i saken. Vi gir som regel også anledning til å søke om tiltaket i ettertid. Unntaket er saker der vi ikke kan ettergodkjenne tiltaket, for eksempel på grunn av planstatus, store avvik fra byggteknisk forskrift (TEK17), byggeforbud eller bevaringsverdig bebyggelse.

Hvis tiltakshaver ikke svarer på brevene våre innen de fristene vi har gitt, åpner loven for ulike virkemidler. Det som brukes hyppigst er pålegg om retting og opphør av bruk. Vi har mulighet til å fatte vedtak om tvangsmulkt i ulovlighetssaker. Slike saker behandles og vedtas av planutvalget.

Tvangsmulkt, forelegg og overtredelsesgebyr vedtas ikke like ofte, men vissheten om at disse sanksjonene kan brukes, bidrar til at kommunens pålegg i de fleste tilfeller etterkommes. Vi bruker derfor de mer inngripende virkemidlene ved behov.

Forurensning i grunn

Tiltakshaveren plikter å vurdere og eventuelt undersøke om det er forurensing i grunn i området. Informasjon om dette finnes hos Miljødirektoratet.  

 

Trenger du veiledning?

Saksbehandlere ved bygg og regulering har telefontid hver dag mellom 12.00 og 15.00.
Byggveiledere ved Servicetorget kan svare på generelle spørsmål og veiledning hver dag mellom 09.00 og 16.00.
Tlf: 69306000

Sist oppdatert: 22. juni 2016

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?