Tall Ships Races logo
Illustrerende bilde av Gjenopplever minner ombord
Gjenopplever minner ombord

For 45 år siden møttes 16 jenter og 50 gutter fra USA hverandre til hva som skulle bli deres livs eventyr. Lørdag 13. juli møttes de igjen på dekket på «Statsraad Lehmkuhl».

klare
Foto: Bak fra v Lil Reilzel, Gerry Del Hagen og hans kone Maria, Steve og Laura Paulus, James Johnson, Katie Gronberg, Susan Nelson og hennes ektemann Jim. Foran fra v. Michelle Hagen (Gerry Del Hagens datter), Aaron Murphy, Hannah Gronberg og Grant Paulus.

TEKST OG FOTO: TOVE IRÉN BEKKER

De ærverdige skoleskipet «Statsraad Lehmkuhl» ble i 1972 leid av en skole i New York - «Oceanics» - for å gi ungdommene maritim kunnskap, samtidig som de også hadde vanlig undervisning ombord i skipet. Piano, gitar og et bibliotek på 6.000 bøker, skulle sørge for at ungdommene fikk både musikktimer, matematikk og engelskundervisning.

Intet slaraffenliv ombord

70-tallet

Ungdommene var mellom 14 og 20 år gamle. De aller fleste hadde ingen kunnskap om å seile et skip, men dét måtte de lære raskt.

Ungdommene be fløyet til Norge og på Odda fikk de tørr-trene en uke på seil, rigg og dekk. De måtte raskt lære seg å mestre arbeidsoppgavene ombord. Å klatre i mastene, heise seil, vaske dekk og pusse messingen. Og så spise de poteter og norsk sjømannskost. Noe de seks tidligere skoleelvene fremdeles grøsser aldri så lite av. 

 

Jenter tillatt

jenter
Foto: I 1972 var det svært uvanlig at skoleskip lot jenter få slippe til. Men disse tre var blant de seksten jentene som var så heldige å få være med på skoleåret i regi av «Osceanics» Fra v. Susan Nelson, Lil Reilzel and Katie Gronberg.

Skipperen ombord på «Statsraad Lehmkuhl» den gang var Odd Fosså, han hadde startet sitt arbeid på skoleskipet i 1947, og ble skipper ti år senere.

– Vi lærte alle navn på tau, seil og annet utstyr på norsk, minnes Steve Paulus og ramser opp diverse norske gloser som han fremdeles kan 46 år etter at han gikk i land fra «Statsraad Lehmkuhl»for siste gang.

Litt spesielt var det også at «Oceanics» tok med jenter ombord. Dét var ikke vanlig å tenke at kvinner også kunne bli hardbarkede seilere. 

– Jeg trodde aldri jeg kom til å være på et skip igjen. Men her er jeg. Og jeg er klar til å klatre i riggen, slår Susan Nelson fast.

De tidligere seilerne minnes alle følelsen av frihet de hadde til sjøs. Å se på stjernehimmelen om natten. Minnene fosser frem over bordet de er samlet rundt.

 

Brutal overfart

gjennopplever
Foto: Til tross for en hofteskade, kunne ikke Gerry Del Hagen avslå invitasjonen til å seile igjen med «Statsraad Lehmkuhl». Han skal nyte hvert sekund av overfarten til Bergen. I bakgrunnen ekteparet Laura og Steve Paulus.

«Statsraad Lehmkuhl» tok ungdommen med til sjøs. Seilasen gikk gjennom Den engelske kanal en uke før jul i 1972. Været var bra, og så seilte de ut i Biscayabukta. Der støtte den stolte seilskuta på ... orkan. Man kan trygt si at jomfruetappen for de uerfarne ungdommene opplevde, kunne skremt vettet av langt mer erfarne.

-Det var 13 meter høye bølger. Vi hadde ingen erfaring med å seile. Det var heller ingen rytme i bølgene. Vi kunne ikke forberede oss på gyngingen, for det virket som om bølgene kom fra alle kanter. Sjøen var så røff at propellen på «Statsraad Lehmkuhl» var høyt over overflaten i blant, forteller James Johnson og Steve Paulus. De innrømmer at opplevelsen var tøff – men også fantastisk.

– Etter den opplevelsen virket de syv hav rolig, uansett hvordan være var, ler Susan Nelson.

«Jo hardere vind, dess bedre er det» uttalte skoleelevene da de ble intervjuet i 1973.

 

Opplevde ulike kulturer

I løpet av de syv månedene skoleåret varte, anløp «Statsraad Lehmkuhl» blant annet Kanariøyene, Gambia, De Karibiske Øyer og Sør-Amerika. Og skipet krysset Ekvator – slik at Neptun måtte døpe  alle de unge seilerne.

– Da vi kom til en ny havn, var det alltid lagt opp til innlands turer. Jeg bodde eksempelvis hos en afrikansk familie i en uke, forteller James Johnson. Han er den eneste som har fortsatt å seile, i det han har en seilbåt i Italia.

 

Samlet gamle venner

vind i seilene
Det er over 46 år siden skoleåret ombord på «Statsraad Lehmkuhl» var over, men Susan Nelson fra Minnesota, Lil Reilzel fra Oregon, Katie Gronberg fra Minnesota, James Johnson fra Minnesota, Gerry Del Hagen fra Massachusets og Steve Paulus fra New York fant igjen tonen og delte minner umiddelbart da de traff hverandfe igjen i Fredrikstad under Tall Ships Race.

Etter at Internett ble til, har Steve Paulus i blant gått inn og sett på bilder og lest info om «Statsraad Lehmkuhl». Skipet har alltid interessert ham. For en tid tilbake opprettet han en Facebook-gruppe i et forsøk på å nå så mange som mulig av medseilerne fra skoleåret 1972-73. Der har de han har funnet, delt historier, bilder og minner. 

Da han oppdaget forbindelsen til TallShips Race, bestemte Steve Paulus seg øyeblikkelig for å være med på en etappe. Da seilskuta forlot Esbjerg med kurs mot Stavanger under Tall Ships Race i fjor, var Steve Paulus og hans da 19 år gamle sønn, Grant, med ombord. Sønnen hadde hørt farens historier om skoleåret opp gjennom årene, og ville nå sjekke ut om det faren fortalte faktisk var så bra som det virket. Og dét var det. Med seg i år har han en venn, Aaron Murphy, så eventyrlysten sprer seg.

– Neste år – da skal jeg være med på en etappe hvor «Statsraaden» konkurrerer, sier han med glimt i øyet og skotter bort på faren.

Ingen bør bli det minste forundret om flere enn Steve og Grant Paulus blir med på kommende Tall Ships Races. Seileinteressen er for lengst vekket.