Hva kan vi hjelpe deg med?

Om Fredrikstad kommune

Beliggenhet, areal, innbyggere

Fredrikstad kommune ligger ved utløpet av Norges lengste elv, Glomma, og har ca 78 000 innbyggere fordelt på 283 km2. Skjærgården består av over tusen store og små øyer. Plasseringen har vist seg som et strategisk viktig både militært og økonomisk, spesielt så lenge transportveiene var til vanns. Begrepet "Plankebyen" oppsto i den tiden da Fredrikstad var en av landets viktigste eksporthavner for trelast, skurtømmer og plank, i knutepunktet mellom fløtningselva Glomma og trelastskutenes verdenshav.

Historie
Fredrikstad-området har en lang historie, det har vært bosettinger her allerede i steinalderen for 5000 år siden. Ved å bygge en modell av Kråkerøy, plassere det i badekaret og fylle karet med vann til steinaldernivået, og så spørre seg hvor det ville være mest gunstig å bosette seg i de tider, har vår kjente arkeolog Erling Johansen funnet svært interessante funn.

Langs Oldtidsveien, riksvei 110, kan vi se helleristninger og gravplasser fra bronsealderen. Disse er omtrent 3000 år gamle. I graver fra omkring Kristi fødsel er det funnet vakre prydgjenstander, noen er laget her og noen er importert. Lignende gjenstander er funnet i velstående kretser i Pompeii i Italia, noe som tyder på at menneskene kommuniserte over store avstander også den gang.

Tuneskipet er et av vikingskipene i Vikingskipmuseet i Oslo. Det ble funnet, som navnet sier i Tune, som fram til 1913 omfattet vår kommunedel Rolvsøy. Norrøn mytologi har også satt sine spor i navn på gårder, steder og landskaper i vårt distrikt. Mest kjent er Onsøy – Odins øy.

Den første lokale person som er omtalt i skriftlig materiale, er jarlen Alv Erlingsson, også kalt Mindre Alv, som holdt til på Isegran. Islandske skrifter forteller at han levde godt av å plyndre skip som gikk mellom Norge og Danmark. Han prøvde også å rane til seg gods og gull fra kongen i Oslo, han klarte det nesten... og led en svært pinefull død i 1285. Mindre Alvs borg er i dag en del av festningsanleggene, og er i Fredrikstad Museums varetekt.

Kong Fredrik II grunnlegger byen i 1567
Byen ble grunnlagt av kong Fredrik II i 1567, men er egentlig et resultat av at Sarpsborg viste seg å være et utsatt sted å bo. Sarpsborg ble grunnlagt av Olav den Hellige i 1016, men etter at svenskene brente byen i 1567, flyttet kongen byen ned hit til Glommas utløp og grunnla Gamlebyen. Festningsbyen ble bygget for å verne konge og innbyggere mot innpåslitne naboer og bestod av Kongsten Fort, Gamlebyen innenfor vollgraver og bymurer, Isegran som forpost der elva deler seg i to, og fortene Huth og Akerøya lenger ute. Svenskene ble holdt på en viss avstand fram til 1814, da erobret de Kråkerøy og Isegran ganske lett. Men fordi kommandanten i Gamlebyen overga seg fort, ble byen okkupert, men ikke ødelagt, og er i dag Nord-Europas best bevarte festningsby.

Vår industrihistorie
I 1860-årene begynte en mer liberal økonomisk politikk å gi resultater. Fredrikstad-distriktet var godt egnet til datidens industri og blomstret i noen tiår ved blant annet å produsere og eksportere planker og tegl, derav Plankebyen. Det var i disse årene at bosetningen på vestsiden av Glomma vokste fram - og et lokalt lite Klondyke varte til begynnelsen av nittenhundretallet.

Da den første verdenskrigen nærmet seg, ble konkurransen så hard at det måtte finnes nye leveveier. Kjemisk industri, skipsverft og produksjon av sko og tekstiler sørget for arbeid til mange i distriktet fram til 1960-tallet. Da begynte den internasjonale konkurransen å bidra til at sko- og tekstilfabrikkene måtte legge ned. Det samme skjedde med skipsverftene på 1980-tallet. Den kjemiske industrien overlevde sammen med næringsmiddelindustri.

I tillegg har informasjonsteknologi, miljøteknologi og teknisk konsulentvirksomhet etterhvert blitt en viktig næringsvei i vårt distrikt. Den 10. juni 1999 undertegnet ordføreren en søsterbyavtale med Zhouzhou i Kina, som ønsker å lære om og bruke vår miljøteknologi.

Fredrikstad har helsefagavdelingen av Høyskolen i Østfold, med om lag 1200 studenter.

Utviklingen fra festningsby og teglverksby til plankeby og skipsbyggingsby - og til dagens mangeartede nærings- og arbeidsliv, vitner om evne til omstilling når det trengs. Det gamle skipsverftområdet FMV er i dag kjøpt tilbake til byen av lokale investorer som ser muligheter til vekst i høyteknologisk industri kombinert med boliger og rekreasjon. Omstilling har det også vært på kommunalt nivå.

Kommuneutvikling
Det som har preget kommunenes utvikling sterkest, er uten tvil kommunesammenslutningene vi har vært gjennom. I 1964 ble Glemmen kommune innlemmet i Fredrikstad, og Torsnes kommune innlemmet i Borge. I 1994 ble Fredrikstad slått sammen med de fire omkringliggende kommunene Borge, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy.

Sammenslutningen var et resultat av Buvikutvalgets arbeid som skulle se på en del "inneklemte" byers utviklingsproblemer, og som blant annet konkluderte med at disse byene, som Fredrikstad er en av, ville få en del stordriftsfordeler. Stortinget bestemte at kommunene skulle slås sammen på tross av at en rådgivende folkeavstemning i distriktet ga et overveldende "nei". Det hører med til historien at deltakelsen ved denne avstemningen var svært lav.

Motstanden mot sammenslutningene har vært kraftig - både på 1960-tallet og særlig nå på 90-tallet. At det nest største partiet i vårt kommunestyre i de to første valgperiodene, er opprettet med ett mål for øyet; å oppløse storkommunen, sier sitt om at den nye kommunen slåss i sterk motvind. Likevel virker det som de fleste innbyggerne i kommunen har akseptert situasjonen. Utfordringen vår er å vise at den nye kommunens stordriftsfordeler kombinert med selvstendige og oversiktlige virksomheter som ivaretar brukernes interesser, er den riktige veien å gå.

Fredrikstad – hvor det årnær sæ for alle
Visjonen ”Fredrikstad, hvor det årnær sæ for alle – fordi vi satser på Kunnskap, Kultur og Klima” er ny i kommuneplansammenheng. Den spiller på det velkjente slagordet, samtidig som det ikke ”årnær sæ” av seg selv. Kommuneplanens samfunnsdel rommer mål og viser hva som må til for å nå dem, slik at vi kan komme nærmere denne visjonen for hele Fredrikstad-samfunnet, og samtidig ha en bærekraftig utvikling. For at vi skal få til en slik ønsket utvikling må flere gode krefter dra sammen.

Satsingsområder
I prosessen mot et bærekraftig samfunn, har kommunen satt seg følgende overordnede mål:

Levekår Kommunen skal bidra til å utvikle menneskelige ressurser i trygge og stimulerende hverdagsmiljøer i samsvar med prinsippene for bærekraftig utvikling.

Næringsutvikling Kommunen skal bidra til en bærekraftig utvikling basert på full sysselsetting, ved at alle utfører meningsfylte oppgaver i samfunnet og at alle får en rettferdig del av produksjonsresultatet.

Miljø og utvikling Kommunen skal bidra til å fremme befolkningens livskvalitet, bevare naturressursene og det biologiske mangfoldet. Kommunen skal ivareta god og samordnet arealdisponering ved å sikre arealer, bygninger og grunnlagsinvesteringer.

Verdigrunnlag
Våre verdier er som følger:

  • Modig
  • Engasjert
  • Romslig
  • Kompetent

I disse verdiene legger vi blant annet:

Modig:
Vi tør tenke nytt, ser etter gode løsninger og stiller konstruktive spørsmål.  
Engasjert:
Vi ivrer for å gjøre Fredrikstad til et godt sted å leve.  
Romslig:
Vi møter og inkluderer mennesker med åpenhet, respekt og tillit.  
Kompetent:
Vi benytter og utvikler vår kompetanse slik at vi kan møte dagens og morgendagens utfordringer.  

Ledelses- og organisasjonsprinsipper

Desentralisering
De tjenesteytende virksomheter må administrere alle nødvendige ressurser som ansatte, penger, utstyr og bygninger. Direkte linjer mellom virksomhetsleder og brukerne.

Delegering av ansvar
Politikerne fastsetter mål og ressurser, regler for utførelse og kan få klager til behandling, men blander seg ikke opp i produksjon av tjenester. Kommunen har rutiner og systemer for planlegging, rapportering, evaluering og kontroll.

Brukermedvirkning
Brukere av tjenester skal tas med på råd i planlegging gjennomføring evaluering av tjenestene

Politisk organisering

Bystyret (53 representanter) ledes av ordføreren og er kommunens øverste myndighet. Det bestemmer hvilke råd og utvalg som skal etableres, hva de skal gjøre og hvilken myndighet de skal få. Bystyret velger medlemmene til formannskapet og øvrige råd og utvalg, med noen få unntak.

Medlemmene i de fleste råd og utvalg trenger ikke å være folkevalgte representanter. De ulike tjenesteområdene ledes av fem utvalg: oppvekstutvalget, Sosial- og omsorgsutvalget, Kulturutvalget, Teknisk utvalg og Plan- og miljøutvalget. Utvalgene disponerer de økonomiske rammene som bystyret tildeler dem etter et omfattende sett av kriterier. Oppvekstutvalget og sosial-og omsorgsutvalget har ansvar for tjenesteytingen til omsorgs- og oppvekstseksjonen. Kulturutvalget er politisk styre for kulturseksjonen, mens Teknisk utvalg styrer Teknisk drift og plan- og miljøutvalget styrer plan- og miljøseksjonen. Vann-, avløps- og renovasjonsselskapet FREVAR har eget politisk styre.

Lederen for kontrollkomiteen for bystyret kommer alltid fra opposisjonen, og opposisjonen har også flertall i kontrollkomiteen.

Administrativ organisering

Desentralisert modell
Det er ca. 5500 ansatte i Fredrikstad kommune, med fast ansatte, deltidsansatte m.m. Virksomhetene er de viktigste byggeklossene i vår organisasjon. For at avgjørelsene skal tas nærmest mulig brukerne, har virksomhetene fått delegert makt til å styre seg selv. De virksomhetene som produserer flest tjenester for flest brukere, er virksomheter i oppvekst, omsorg og helse- og sosialtjenester.

Seksjonssjefene, det vil si sjefene for tjenesteområdene, har som oftest delegert myndighet videre til virksomhetslederne. Bystyret har forsøkt å bygge en ny organisasjon på de nevnte verdiene og unngå at innbyggerne blir sendt fra kontor til kontor uten at byråkratene tar ansvar. Dette prøver vi å gjøre noe med gjennom å delegere mest mulig ansvar ut til virksomhetene der brukerne møter kommunen. Målet er at en innbygger skal kunne møte den kommunalt ansatte som avgjør de saker som angår vedkommende - ansikt til ansikt.

Et stort og grundig evalueringsprosjekt har studert organiseringen av den nye kommunen. Resultatene viser blant annet at brukerne av kommunens tjenester stort sett er fornøyd, mer fornøyd enn de var i de fem tidligere kommunene.

Internasjonalt samarbeid og vennskapsbyer

Internasjonalt samarbeid tilfører Fredrikstad aktivitet, kunnskap, verdier og penger. Det er to hovedhensikter med internasjonalt samarbeid: Vi gjør det for å hjelpe oss selv og/eller for å hjelpe andre.

Mange forbinder internasjonalt samarbeid med vennskapsbyer og spesielt da julegranen som vi gir hvert år til vår Danske vennskapsby Aalborg.  Selv om vennskapsarbeid er viktig,  utgjør  det bare en liten del av det internasjonale samarbeidet i Fredrikstad. Les mer om Fredrikstad kommunes internasjonale samarbeid

Befolkningens forhold til kommunen

Flere undersøkelser har vist at brukerne av kommunale tjenester er godt fornøyd med kommunen, mens holdningen hos andre innbyggere er mer negativ. Dette skyldes til dels den måten kommunesammenslutningen skjedde på og den stadig store politiske motstanden, og til dels "normal" kritikk av det offentlige. Forsøk på å komme i dialog med innbyggerne, spesielt i miljøutviklingssaker, har gitt positiv stor respons. Brukermedvirkning er et satsingsområde på alle felt i kommunen.

Fredrikstads byvåpen - Historien om byvåpenet

På rød bunn en oppreist gull bjørn foran en gull borg.

Våpenet ble godkjent ved kgl.res. 21.4.1967, og er tegnet av Hallvard Trætteberg.

Fredrikstads våpen er basert på byens eldste segl. Det ble brukt ved hyllingen av Kristian 4.s sønn i 1610, og var sikkert laget til denne anledningen. Seglet forestiller tre festningstårn bak en mur med skyteskår (krenelering). I muren er  en port og tre åpninger som det stikker kanoner ut av. Foran porten, på en bro over en vollgrav fylt med vann, står en bjørn på bakbena. Seglet har omskriften SIGILLVM.CIVITATIS.FREDERICSTADIENSIS (byen Fredrikstads segl).

Festningen er et rent fantasiprodukt. Fredrikstad var en by helt uten festningsverker i 1610. Innholdet i seglet må ha sammenheng med Sarpsborgs tapte middelaldersegl. Byen Fredrikstad oppstod i 1567 ved at Sarpsborg innbyggere ble pålagt å flytte dit, og i seglene til Sarpsborg og Fredrikstad finner man de samme hovedelementene, byggverk og bjørn.

Men i Fredrikstads segl står bjørnen ved siden av borgen istedenfor over den, og er nok ment å være borgens forsvarer. Borgen selv har av utseende noen felles trekk med borgen i Tønsbergs segl fra 1610, for eksempel de runde tårnhjelmene med vindfløyer. Men særegent for Fredrikstads segl er kanonene, som viser at dette er en tidsmessig utstyrt fantasifestning. I siste halvdel av 1600-årene ble Fredrikstad festning en realitet, og byens seglmotiv fikk dermed både historisk og aktuelt innhold.

Seglet er siden brukt uten nevneverdige endringer, og fra slutten av 1800-tallet forekom det også i skjoldform som bymerke. Men heraldisk stil fikk motivet først da det skulle ha offisiell godkjenning til byens 400-årsjubileum i 1967. Da ble borgen forenklet til middelalderform og bjørnen ble gjort større og farligere. De to motivene er en parallell til Sarpsborgs nye våpen og viser til den felles bakrun til middelalderseglet. Fargene rødt og gull ble valgt fordi de hadde vært de mest fremtredende i det tidligere bymerket.

Våre vennskapskommuner

Mange forbinder internasjonalt samarbeid med vennskapsbyer og spesielt da julegranen som vi gir hvert år til vår Danske vennskapsby Aalborg. Selv om vennskapsarbeid er viktig utgjør det bare en liten del av det internasjonale samarbeidet i Fredrikstad.

Her er noen eksempler på internasjonalt samarbeid:

  • Glemmen sykehjem utviklet sammen med Strømstad kommune en ny omsorgsfilosofi for demente pasienter
  • Kjølberg skole har en vennskapsskole i Lilongwe, Malawi
  • Manstad skole har utviklet nye læringsmetoder sammen med skoler i Sverige, Finland, Skottland, England, Spania og Nederland
  • Interregprosjektet Ren Kystlinje hvor parkavdelingen sammen med svenske og danske aktører skal finne nye metoder for å redusere marint søppel
  • Kulturskolen som har et utvekslingsprogram med samarbeidspartnere i Mosambik.
  • By- og næringsuviklingsavdelingen har deltatt i et byutviklingsprosjekt sammen med byer i Italia, Spania, Romania, Slovenia og England 
Ny i byen?

Som ny innbygger i byen vil du få et velkomstbrev med tilbud om en velkomstpakke. Den inneholder gratis billetter til busser, svømmehall/badeanlegg, fotballkamp med byens lag (FFK), Litteraturhuset, gratis månedsabonnement på byens to lokalaviser, en hilsen fra Brynild Gruppen og Stabburet. I pakken ligger det også nyttig informasjon om byen, kommunen, fritidsaktiviteter og hva som skjer i Fredrikstad sentrum. Velkomstpakka kan du hente på servicetorget.

Servicetorget arrangerer også to ganger i året en informasjonskveld for nye innbyggere. Ønsker du mer informasjon om tid og sted, eller å melde deg på, kan du ringe servicetorget.

 

Åpningstider

     Virksomheter i Fredrikstad kommuner

Sist oppdatert: 16. februar 2017

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Servicetorget
Telefon 69 30 60 00
Adresse Nygaardsgt 14-16
Min side  
Chat med oss  
Send oss en e-post  
Åpningstider Servicetorget
Mandag - fredag  09.00 - 16.00    
15.mai - 16.sept  09.00 - 15.30    
Sentralbordet åpner 07.30    
       
Vis i kart