1967 og 1992: To byjubileer med operette-feber

Oppsetningen av Det hendte i Den gamle By nå i 2017 er den niende i rekken i løpet av 85 år. De fleste av dem har vært knyttet til store begivenheter i byen. Selve urpremieren i 1932 kom i forbindelse med den tradisjonsrike festen «Vårflax» på Phønix. I 1939 skulle «Byfesten» i Fredrikstad arrangeres, noe Adolf Hitlers invasjon av Polen satte en brutal stopper for. Men to forestillinger av Det hendte i Den gamle By ble likevel gjennomført, til tross for den spente situasjonen internasjonalt. Dette er en høyst spesiell historie, som har vært lite skrevet om tidligere, men som du kan lese mye mer om i «I natt, i natt» - historien om Fredrikstad-operetten – som nå er kommet ut.

Deretter kom det – med til dels lange mellomrom – operetter i forbindelse med omfattende arrangementer i Fredrikstad. Først under «Brostevnet» i august 1957, da Fredrikstad-broa ble åpnet med pomp og prakt. Så sto 400-årsjubileet i 1967 for tur, selvsagt med storsatsing på operette, og 25 år senere nytt byjubileum med Det hendte i Den gamle By som det største enkelttiltaket ved siden av Kongsten-messa. Men de to oppsetningene som deretter fulgte – i 2006 og 2011 – sto helt på egne ben uten drahjelp fra store samtidige arrangementer. Siden operetten nå for tredje gang på rad skal settes opp under et byjubileum i Fredrikstad, kan det jo være aktuelt med et riss av det som skjedde for 50 og 25 år siden.

 

1967: Et eget «Garnisontheater» i Gamlebyen

Forestillingene i 1957 under «Brostevnet» hadde for første gang blitt gjennomført utendørs – i Tøyhushaven – under til dels dårlige værforhold. Det hadde man trukket lærdom av. I 1967 ville arrangøren Fredrikstad kommune at de planlagte forestillingene skulle foregå innendørs, og helst i Gamlebyen. Valget falt på det gamle ekserserhuset tvers over gata ved inngangen til kirken, et lokale med en fortid som ridehus – og interessant nok også benyttet som teaterlokale på 1800-tallet. Ved denne spesielle anledningen i 1967 fikk lokalet navnet «Garnisontheatret».

For fjerde gang skulle Sissi Apenes, en av forfatterne av byoperetten – være instruktør. Kri Tangen, som senere ble en av Fredrikstads mest markante teaterprofiler, overtok rollen som Peder Jeremias etter Kirre Jansson, som hadde hatt den i 1957. Kjente navn som Per Wilhelms og Randi Bang Gullord beholdt sine roller fra ti år tidligere. En «ny» Apenes – Inger Christine – dukket opp i operetten som «gledespike».

(Fra forestillingen i "Garnisontheatret" i Gamlebyen i 1967. Foran ser vi Carin Roaldsnes som Harriet von Øhrn og Eyolf Scholze som Tordenskiold. Foto: Privat)

Men det store trekkplasteret var Olav Eriksen i rollen som Niels Barfoed Grib. Eriksen, opprinnelig fra Fredrikstad, var rett og slett en verdensstjerne, en berømt operasanger kjent fra store scener i Europa og Nord- og Sør-Amerika. Han gjorde stor suksess, men var slettes ikke alene om det. Dette ble først og fremst en lagseier. Anmeldelsene etter premieren 2. september var strålende. «Fredrikstad kan det», skrev VG. NRK tok opp hele forestillingen (som fortsatt finnes i NRKs arkiver), og presenterte et timelangt program i radio senere i september. Olav Eriksens enestående tolkning av «Du er min drøm» ble tatt opp av NRK i Rådhussalen, og ble mange år senere gitt ut på CD-ene «Fra arkivet» og «Syng med vårs!». 

 

1992: Operetten gjenoppstår på «Mølla»

Fredrikstad kommune hadde stått som arrangør både i 1957 og 1967 – med svært raus sponsing av operetten. Denne gang skulle det bli annerledes. Avisa Demokraten var kraftig pådriver for å få til et unikt samarbeid mellom ulike grupper og kor. 150 personer var involvert med stort og smått, og det var imponerende frivillighet og dugnadsånd. Etter to oppsetninger på Vestsiden, en i Oslo og to i Gamlebyen hadde arenaen nå havnet på Trara. Den gamle ærverdige kinoen Røde Mølle hadde for én eneste krone blitt overdratt til ildsjeler i byen og deretter restaurert til teater- og revylokale.

(Forsiden på programmet til oppsetningen av byoperetten i 1992)

Siden 1967 hadde operettens komponist og to tekstforfattere gått bort. I denne perioden hadde det vokst fram mange teater- og revy-grupper i byen, for eksempel Studiescenen, Teater 4, Glade Bjørn og Gloupers, og det hadde kommet sterk satsing på barneteater i Fredrikstad. Skuespillere og andre krefter derfra kom til å dominere i den nye oppsetningen. Nøkkelpersoner var blant andre Hans-Petter Thøgersen, Kåre Arnesen og Gusty Utterdahl – og fra «utsiden» kom kanadieren Wayne McKnight som instruktør.

Blant skuespillerne imponerte en «fersking» – menighetssekretær Lasse Johnsen – i rollen som Grib, i samspill med blant andre Birgit Gudim, Anne Lømo, Trine Ulfeng og veteranene Per Wilhelms, Kri Tangen og Henrik Melsom. Flere som senere skulle få store roller i oppsetninger av operetten dukket i 1992 opp i beskjedne roller: Alexander Hermansen, Erik-André Hvidsten og Trond Gudevold, sistnevnte som klarinettist.

(Hele ensemblet i startgropa foran nyrestaurerte Røde Mølle i 1992. Fra boka: I natt, i natt - historien om Fredrikstad-operetten av Jørn Enger. Foto: Thor-Arild Hansen)

Premieren på Fredrikstads fødselsdag 12. september ble en stor triumf og et høydepunkt under jubileet. Dette skulle bli den mest profesjonelle og storslagne oppsetningen av byoperetten inntil da, og forventningene ble innfridd. Det flommet over av superlativer, og Fredriksstad Blad trillet i velfortjent sekser.

I byens befolkning var det et enormt «sug» etter å se operetten, og ekstraforestillinger kom som perler på en snor.  Også utenbys fra strømmet det til, blant dem en overbegeistret Jørn Hoel. På Røde Mølle ble det satt rekord i antall forestillinger av operetten – hele 32! Samlet publikumstall var bortimot 8000 – drøye 1000 mer enn i 1967, og omtrent det samme som under neste oppsetning i 2006. Det ble også en økonomisk suksess, der mye av overskuddet gledelig nok ble pløyd tilbake til medvirkende korps, kor og lag.

Slik var det altså ved forrige byjubileum for 25 år siden. Vi håper fortsettelsen i år blir av samme kaliber og et høydepunkt under feiringen!

Jørn Enger

Neste «glimt»: Om byens marsj - Flåtens soldater