Ny ungdata-undersøkelse

Artikkelen du leser er over to uker gammel. Informasjonene kan være utdatert. Se siste nytt fra kommunen på: Aktuelt

Den årlige ungdata-undersøkelsen forteller at de fleste unge i Fredrikstad har det bra, men det er en stabilisert trend i selvrapporterte psykiske helseplager.

Det viktigste funnet er at de aller fleste unge i Fredrikstad har det bra. De fleste er svært godt fornøyd med foreldrene sine. Undersøkelsen forteller om en nedgang i samvær med venner ute, hjemme eller hos andre, og en økning i skjermbruk. 58 prosent bruker minst to timer om dagen på sosiale medier.

Sammenlignet med 2019 er det færre som sier at de trives på skolen og føler at lærere bryr seg og at de passer inn blant elevene på skolen. 77 prosent sier at de kjeder seg på skolen, 26 prosent gruer seg.

Skolesjef Marit Mundahl sier at Fredrikstad kommune synes det er beklagelig at elever kjeder og gruer seg til å gå på skolen.

– Pandemien har gitt oss to krevende år. At elevene kjeder seg på skolen kan ha sammenheng med at opplæringen har vært varierende og ikke tilpasset i tilstrekkelig grad som den ville vært om elevene hadde vært på skolen, forklarer Mundahl.

Mundahl understreker at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Hun viser til at Fredrikstad kommune utarbeidet i august fjor en 43 sider lang plan med tittelen «Et trygt og godt skolemiljø i Fredrikstad kommune – plan for helhet og sammenheng i arbeid med skolemiljøet».

Skolesjefen viser også til at Folkehelse og livsmestring kom inn som tverrfaglig tema som en del av Fagfornyelsen høsten 2020. Folkehelse og livsmestring skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.

Økning i selvrapporterte psykiske helseplager

Ungdata-undersøkelsen forteller om en stor andel ungdom som opplever psykiske plager, for eksempel håpløshet, tristhet og bekymringer. Hele 32 prosent av de spurte føler at «alt er et slit».

– Tallene er høye, men på linje med tidligere år. Årsakene til at vi i Norge ser en stabil høy trend på selvrapportert psykisk uhelse er nok sammensatte og flere. Forskere trekker fram at vi nå har mer åpenhet om psykisk helse. Dette er i utgangspunktet bra, men kan ha en slagside der normale livsutfordringer oppleves som psykisk uhelse. Det kan også handle om mer stress og press i ungdommenes liv, eller om større endringer i samfunnet i retning av individualisering – der vi har tynnere familie- og samfunnsbånd og der det oppleves at individet må ta være «sin egen lykkes smed», sier Erik Lindbæk Kruse, forebyggende koordinator i Seksjon for utdanning og oppvekst i Fredrikstad kommune.

En hjemmekjær ungdomsgenerasjon

Kruse påpeker at det er få store endringer på kommunenivå fra 2013, 2016 og 2019. Resultatene samsvarer stort sett med nasjonale trender. Hovedfunnene nasjonalt er at undersøkelsen bekrefter tidligere bilde av en veltilpasset, aktiv og hjemmekjær ungdomsgenerasjon.

Resultatene fra Fredrikstad er også på linje med gjennomsnittet i Østfold og andre kommuner av samme størrelse.

Marianne Bekker, direktør for utdanning og oppvekst i Fredrikstad kommune, er opptatt av at foreldre er en viktig ressurs.

– Foreldrestøtte og styrking av foreldreferdigheter anses å være blant de viktigste tiltakene for å forebygge at barn utvikler vansker og for å bedre den psykiske helsen i befolkningen, sier Bekker.

Hun viser til at Fredrikstad kommune har utviklet et foreldrestøtteprogram, som skal gis sammenhengende gjennom et helt oppvekstforløp. Støtten i programmet er to-delt og består av kunnskapsdeling med foreldre og dialog mellom foreldre. Oppdatert kunnskap om ulike temaer knyttet til barns utvikling og behov vil bli delt med foreldrene gjennom korte presentasjoner. Sammen med kunnskapsdelingen legges det til rette for at foreldre kan snakke sammen og bli bedre kjent. Foreldrekompassets hovedarena i skolen vil være de ordinære foreldremøtene. Programmet vil bidra til å sikre en sammenheng i støtten som gis til foreldre gjennom oppvekstforløpet.

– Ungdata-undersøkelsen gir oss retning og er et verktøy for å jobbe bedre og mer der det trengs, avslutter Bekker.

Rapporter på kommune-nivå

Fakta: Ungdata i Fredrikstad

• Elektroniske spørreskjema-undersøkelser i ungdoms- og videregående skole

• Standardisert undersøkelse i hele Norge

• Gjennomført i Fredrikstad i 2001, 2013, 2016, 2019 og 2022.

• Antall respondenter 2022: 2.527 elever i ungdomsskolene

• Svarprosent: 87 %

Sist oppdatert: 21. juni 2022