Slik beregnes eiendomsskatten i Fredrikstad

Innhold

Vi har samlet en del temaer vi har fått spørsmål om rundt eiendomsskatten i Fredrikstad – her får du en nærmere forklaring om hvordan vi takserer i Fredrikstad kommune.

e-skatt

Hvem bestemmer?

Det er bystyret som bestemmer om det skal være eiendomsskatt i kommunen og hvor stor denne skal være. 

Dette gjøres i forbindelse med budsjett og handlingsplan hvert år på siste møtet i desember. Bystyret bestemmer også hvilke type eiendommer som skal få fritak. Det er også politikerne som vedtar rammene og retningslinjene for taksering, og metoden vi skal taksere etter. De forholder seg til føringene som ligger i eiendomsskatteloven, instrukser fra departementet og rettspraksis.

 

Utgangspunktet

Hovedprinsippet og utgangspunktet i eiendomsskatteloven er at taksten skal være den verdien som eiendommen ville bli solgt for under et fritt salg på det åpne markedet.

Dette betyr at taksten skal være den verdien som eiendommen kunne blitt solgt for hvis den hadde blitt lagt ut til salg. Det spiller ingen rolle om eiendommen ble solgt for mindre da du kjøpte den, for eksempel hvis du kjøpte eiendommen av ett familiemedlem. Det er verdien som en megler eller takstmann mener er sannsynlig at du vil kunne selge eiendommen for, som skal være utgangspunktet. Dette er bestemt i eiendomsskatteloven.

 

Takst i Fredrikstad i 2020

I Fredrikstad var den siste ordinære takseringsrunden i 2005.

Da ble takstene vi har på eiendommene her i kommunen i dag satt. Dette gjør at takstene vi har på boligene her er veldig lave. Boligprisstatistikken, som blant annet eiendomsmeglerne bruker, viser at prisstigningen på boligene i Fredrikstad har økt med over 130% siden 2005.

Vi har hatt kontortaksering og justert takstene med 10% i 2016 og i 2020.

Dette ble gjort på alle typer eiendommer. Likevel er vi langt unna den taksten som eiendommene blir solgt for i Fredrikstad i dag.

I 2020 har det også blitt innført en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30% på alle boliger og fritidseiendommer.

Dette betyr at takstene vi har på en bolig eller fritidseiendom ganges med 0,7 før eiendomsskatten regnes ut. Dermed blir taksten redusert med 30%.

Politikerne har også bestemt at det skal være et bunnfradrag på 50.000 pr. bolig og fritidseiendom.

Dette bunnfradraget bestemmer bystyret hvert år i desember under budsjettbehandlingen.

Politikerne har også vedtatt at boliger og fritidseiendommer skal betale en eiendomsskatt på 5 promille av taksten i 2020 mens næring skal betale 7 promille.

Dette er vedtatt under årets budsjettvedtak.

 

Regneeksempel

For en bolig som Statistisk Sentralbyrå bruker som eksempel, hadde den en takst i 2019 på 1.532.000,- I 2019 betalte de en eiendomsskatt på 5.661,-

1 2020 blir regnestykket:

Eiendomsskatt utregning

 

Omtaksering 2021

Bystyret har bestemt at alle eiendommene i Fredrikstad skal omtakseres. De nye takstene skal være vedtatt innen 1. mars 2021 og gjelde fra skatteåret 2021.

Selv om takstene da kommer til å øke, betyr IKKE det at eiendomsskatten kommer til å gå opp.

Politikerne har sagt at målet med omtakseringen er å få riktige takster etter loven. Det er da opp til bystyret å fastsette bunnfradrag og promille ut fra de nye takstene. De har gitt klare signaler om at de skal ta inn den eiendomsskatten som er satt opp i handlingsplanen, og det betyr at den ikke skal øke utover prisstigning.

Mer informasjon om omtakseringen kommer senere.

 

Gjennomføring av taksering
(fra dagens retningslinjer)

Alle eiendommer besiktiges og vurderes av besiktigelsesmenn oppnevnt av kommunen.

Takstmennene vi bruker her i vår kommune, er profesjonelle takstmenn, som er godt kjent med eiendomsmarkedet i Fredrikstad. Disse takstmennene er fagutdannede, og har jobbet for kommunen hele takstperioden siden 2005. Dette er viktig fordi eiendommene som takseres i dag skal ha samme skjønnsmessig vurdering som har ligget til grunn gjennom hele takstperioden. Derfor må de vite hva de la vekt på i 2005, og ta de samme hensynene og ha samme prisnivå som den gang.

 

Besiktigelsesmennene utarbeider forslag til takstverdi for hver eiendom. Endelig takstverdi fastsettes av kommunens takstnemnd.

Takstmennene kommer med et forslag til takst basert på sitt faglige skjønn for hver enkelt eiendom. Dette forslaget legges fram for en sakkyndig nemnd som består av valgte politikere. Disse vurderer takstmannens forslag til takst, bildene han legger ved, og eventuelle innspill fra huseier om særskilte forhold som bør tas hensyn til i vurderingen av eiendommens verdi. De ser også denne eiendommen i forhold til nærliggende eiendommer, og ut fra dette vedtar de det som de mener er riktig takst.

 

Boligeiendommer befares med kun utvendig besiktigelse.

Da retningslinjene ble vedtatt i 2005, ble det bestemt at takstmennene bare skulle se og vurdere eiendommene fra utsiden. De ser på eiendommen, måler den og tar bilder som de legger ved takstforslaget. De ser også på eiendommens størrelse, beliggenhet, prisnivået i området, avstand til vei osv. Alt som kan komme inn og påvirke prisen eiendommen ville ha blitt solgt for på det åpne markedet, er elementer som blir tatt med i vurderingen. Grunnen til at det ble valgt å vurdere alle boligene fra utsiden, var at alle skulle bli behandlet likt. Det ble sagt at hvis det foreligger særskilte ting inne i boligen som ville påvirke verdien på boligen i stor grad, så ville dette komme fram i et eget skjema som eieren skulle sende inn. Dermed ville eierne ha mulighet til å påpeke spesielle ting som kunne få innvirkning på taksten.

 

Ved klage og overtakst vurderes den aktuelle eiendom av ny besiktigelsesmann som utarbeider nytt takstforslag basert på ny besiktigelse og eventuell ny tilleggsinformasjon. Klagenemnda for eiendomsskatt foretar i tillegg egen befaring og fastsetter endelig takstverdi.

Det er mulig å klage på eiendomsskatten. Hvis en eier av en eiendom mener at skattetaksten overstiger den verdien som eiendommen kan selges for under et ordinært salg på det åpne markedet, kan det kreves overtakst. Når det har kommet en skriftlig begrunnet klage, sender eiendomsskattekontoret ut en ny takstmann for å komme med et nytt forslag til takst. Denne og den første taksten blir så lagt fram til klagenemnda for eiendomsskatt som behandler klagen. Klagenemnda foretar en selvstendig vurdering av klagen og kan opprettholde, senke eller øke eiendomsskatten. Klagenemndas vedtak er endelig og kan bare overprøves ved domstolsbehandling. Det er bare mulig å klage med samme grunnlag en gang Jfr eiendomsskattelovens § 19.

Sist oppdatert: 17. januar 2020

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?