Nytt kunstverk i sentrum styres av mobilen din

Foto: Arne Glomdal (for Fredrikstad kommune)

Går du passasjen mellom rådhuset og Blå Grotte med mobilen i lomma, vil lyssettingen endre seg. Kommer det to, tre, fire, fem mobiler i smuget, forandrer lyset seg ytterligere. Belysningen er et verk av kunstneren Pekka Stokke som skal illustrere «smartbyen Fredrikstad». Det er også en kommentar fra kunstneren på personvern og overvåkning.

– Verket sier noe om Fredrikstad som teknologiby for kunsten er basert på sensorer som plukker opp hvor mye trafikk det er av mobiltelefoner forbi og styrer lyset ut fra det, forklarer Pekka Stokke.

Kunstneren bor i Trondheim og er i Fredrikstad for å ferdigstille verket sitt. Da Fredrikstad kommune i 2019 utlyste en konkurranse for å få utført et smart-kunstprosjekt i trappepassasjen mellom de to kommunale byggene, deltok Pekka med konseptet «the mirrorworld». Det er dette en nå kan oppleve i det nevnte smuget.

– Men verket sier også noe om utfordringene med Internet of Things, teknologi og personvern, privatlivets fred og overvåkning, fortsetter Pekka.

Usynlig datainnsamling

– Når en er teknologioptimist sånn som meg er det viktig å også ta et skritt tilbake og tenke – hva er baksiden av det her, sier kunstneren. Han peker inn i smuget mellom rådhuset og Blå Grotte.

– Selve antenna og sensoren er en del av installasjonen for den ser litt brutal ut, så har du et lite speil med et neonskilt som man kanskje legger merke til og kanskje ikke, så har du en lyssetting på selve dekket og litt oppover veggene, som endrer seg utfra hvor mange som går gjennom smuget.

– Det er viktig at det ikke er et verk som presser seg på byrommet. Du må kanskje engasjere et par hjerneceller for å bry deg eller merke at det er noen ting. Det er lov å ikke bry seg om det. Det er lov å tenke – det var en noe spesiell belysning av en passasje. Dette henger også sammen med at mye av den datainnsamlingen og trackingen vi har er litt usynlig, man tenker ikke alltid over at vi legger igjen dataene våre overalt, utdyper Pekka.

Smartkunst

Da Kulturetaten i Fredrikstad kommune utlyste en konkurranse om kunstprosjektet var en viktig del av oppdraget å spille på kommunens bruk av sensorteknikk, kunstig intelligens og åpne data. Kommunen har en egen Smart Fredrikstad-strategi, som staker ut kursen for hvordan byen gjennom teknologi skal bli mer bærekraftig. Smart by-strategien peker på kunst- og kulturfeltet som et av innsatsområdene der Fredrikstad skal «fremme moderne og urbane byrom med smarte løsninger.»

Selv om Pekkas verk er en kommentar på teknologiens overvåkning, omtaler han seg selv som teknologioptimist og mener det ikke er noen vei utenom.

– Toget har gått, og har såpass høy hastighet at vi er nødt til å bruke teknologi hvis vi skal klare å finne en måte å styre på. Vi kan ikke gå tilbake og tenke at vi skal kvitte oss med teknologi. Den eneste måten å reversere den negative miljømessige utviklingen, er å finne bedre løsninger. Det gjøres ikke ved å sette på bremsene. Vi må finne andre måter å løse problemene på. Smartere styring, store datasett som kan analyseres bedre, det å forstå de dataene som verden presenterer, er en del av den løsningen, sier Pekka.

Sletter data

Kunstneren sier han er inspirert av teknologien i utviklingen av verket, The Mirrorworld, eller Speilverden.  

– I begynnelsen var internett en greie hvor en kunne sende meldinger fram og tilbake, så ble det et informasjonsarkiv, så kom Google og strukturerte informasjonen slik at vi kunne finne alt sammen. Nå er man nå på vei over til den verden hvor informasjonen ligger som et lag over virkeligheten, eller et speil av virkeligheten. Det er et speilbilde av informasjon som er lagt oppå den virkelige verden, forteller Pekka. Han nikker mot verket sitt og fortsetter.

  – Det er et lite speil oppå veggen med et neonskilt. På bakken projiseres det, som et metalag over den fysiske trappa, forskjellig mønster. Mønstret er basert på en gammel printer som hadde hengt seg opp og laget et slags nytt alfabet for den bare printet kjemperare, doble karakterer. Dette fungerer også som belysning av et smug. Hvis flere bruker det, blir det mer action, sier han.  

Og for den som så etter den lille skriften i kunstprosjektet beroliger kunstneren med at han ikke lagrer data på noen av dem som passerer rådhuset og Blå Grotte.

– Jeg ville vært mer bekymra for Facebook, og kanskje slettet alt på telefonen før jeg sto opp om morgen. De tracker jo alt du gjør, om du beveger deg raskt til kjøkkenet eller går på badet først. Vi, i dette prosjektet, krypterer all data slik at vi ikke kan lese det selv en gang, eller spore det i andre sammenhenger. Og dataene blir slettet etter rundt ett minutt, sier Pekka.