Kronikk: Vi må bygge by for fysisk aktivitet

Innhold

Hvert tredje menneske som bor i Fredrikstad beveger seg nok. De oppfyller Helsedirektoratets krav til fysisk aktivitet. To av tre gjør det ikke. Det har vi en plan for å endre.

 

Internasjonal turgruppe
Internasjonal turgruppe i Fredrikstadmarka, Foto: Atle Jansson

Hvert tredje menneske som bor i Fredrikstad beveger seg nok. De oppfyller Helsedirektoratets krav til fysisk aktivitet. To av tre gjør det ikke. Det har vi en plan for å endre. En plan basert på bred medvirkning. Vi må planlegge byen vår slik at det gir rom for å bevege seg.

2/3 av oss som bor i Fredrikstad oppfyller ikke Helsedirektoratets anbefalinger for fysisk aktivitet. Vi beveger oss ikke nok. Vi tar ikke turen ut etter middag og nyter ikke den deilige naturen vi er så heldige å ha i Fredrikstad. Vi inviterer ikke vennegjengen til en runde five-a-side-fotball på lørdag formiddag. Vi tar ikke med ungene ut på søndagstur og ser på den flotte skjærgården vår. Det får konsekvenser både for hver enkelt inaktive person, og for byen vår hvis vi ikke klarer å snu denne trenden. Den nye planen Aktive liv ser på en rekke tiltak for å klare dette.

I leserinnlegg i Fredriksstad Blad 8.april hevdes det at den nye planen er byråkratiets verk, og at demokratiet ble borte. Før vi går inn på de viktige grepene i planen, er det viktig å understreke at virkeligheten er mer nyansert enn som så. I arbeidet med denne planen har vi gått bredere ut enn tidligere. Vi vet at idrettslagene organiserer mange og er svært viktige for folkehelsa, men vi vet også at deltagelsen avtar med alder. Planens visjon er flere mennesker, mer aktive, enda oftere. Nettopp derfor er mannen i gata blitt hørt i like stor grad som de etablerte idrettsforeningene i denne planen. Vi mener det vitner om økt demokrati snarere enn det motsatte.

Så til grepene for å få de to av tre som ikke oppfyller anbefalingen om fysisk aktivitet. 

Med en stadig eldre befolkning, flere – også unge - med psykiske lidelser, økte kostnader til pleie og omsorg og trangere kommuneøkonomi, vil flere aktive gi betydelige besparelser i fremtidige helseutgifter. I følge Regjeringens strategiutvalg for idrett (2016) har fysisk aktivitet en potensiell velferdsgevinst på 406 000 gode leveår, som tilsvarer en samfunnsøkonomisk gevinst på 455 milliarder kroner hvert år.

Den største barrieren for mange er tid og tilgjengelighet. Det er enklere å ta bilen til barnehagen, det er ikke nok timer i døgnet til å være med på løpegruppa, du må få ferdig presentasjonen for jobben og rekker ikke innom treningssenteret før det stenger.

For å få flere mennesker, mer aktive, enda oftere, mener vi at vi må bygge en by hvor det er lett å være aktiv for alle. Og en by som får folk til å buke kroppen som transportmiddel – med eller uten sykkel, til og fra jobb, skole, handel – og på tur. Et av suksesskriteriene er å sikre gode rekreasjonsområder nær der folk bor. Vi mener vi må ta utgangspunkt i de kvalitetene som byen allerede har. Fredrikstad har flotte markaområder, en særegen elvepromenade, og vi er tett på havet med det vi mener er Norges vakreste skjærgård.

Vi må bevare disse kvalitetene også når byen vokser. I den nye planen legger vi opp til flere grep for å sikre dette fremover: Vi mener det må gis plass til grønne områder og nærmiljøparker der folk bor. Det er mye enklere å ta på seg skoene og gå noen meter fra sin egen inngangsdør, enn å skulle flytte hele familien flere kilometer for å få frisk luft og litt bevegelse etter middagen.

En by full av små lekeplasser med sandkasse og ett enkelt vippedyr har begrenset verdi. Vi vil jobbe for å samle og styrke utendørs leke- og aktivitetstilbud, og legge til rette for større nærmiljøparker med tilbud til flere aldersgrupper og funksjonsnivå. Et godt eksempel på en slik park er den vi snart skal i gang med i Smertulia på Kråkerøy. Her legger vi til rette for enkel trening, lekeplass for barna, og massevis av benker slik at de som trenger pauser på spaserturen sin har et sted å sette seg ned. Det blir en møteplass og et sted å bevege seg.

Med flere mennesker som bor og jobber i byen, mener vi at det også er viktig å kunne gå tur eller sykle langs elva. Elva er en del av identiteten vår. En tur langs vannet kan gi både fysiske og psykiske fordeler. Vi legger derfor opp til i planen at vi må sikre denne tilgangen for folk, og sikre tilgang til elvefront i nye utbyggingsområder.

I arbeidet med planen ble det gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge friluftsområdene folk bruker. Markaområdene våre ble spesielt trukket fram av mange. Vi mener derfor det er viktig å fortsatt sikre disse områdene. Samtidig vil vi legge opp til grønne korridorer fra elva til marka. Vi vil at folk skal kunne gå helt fra elva til marka i grønne områder. Korridorene vil også fungere som vandringskorridorer for dyr og insekter.

Vi mener også at den egenorganiserte aktiviteten må få mye større plass i våre prioriteringer fremover. Det er viktig å ha mulighet til å være med i en fotballag eller turnforening, men vi vet at mange også beveger seg uten å ha medlemskap i noe forening. Vi vil derfor legge til rette for at en selv kan drive med parkour, treningsappen din eller ta deg en løpetur i nærheten av der du bor.

Vi håper flere vil bli med ut og nyte Fredrikstads særegne kvaliteter de neste årene. Kom dere ut, oppdag marka, bli kjent med naboen og utforsk naturmangfoldet. Vær med å snu trenden hvor er flertall ikke er aktive nok, til at flere mennesker er mer aktiv, enda oftere. #aktivelivfredrikstad

Hanna Tangvald, miljø- og landbrukssjef
Inger Hilmersen, parksjef
Bjørg Liljedal, idrettssjef (kst.)

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?