Hvordan unngå brann i egen bolig?

Innhold

39 personer omkom i brann i Norge i 2018. Som boligeier er man ansvarlig for brannsikkerhet i egen bolig. Men hvordan sikrer du deg egentlig best mulig mot brann?

 
I Fredrikstad hadde vi 59 bygningsbranner i 2018. Dette er et høyt tall. Kommunen har gjennomsnittlig ligget på rundt 50 bygningsbranner i året de siste 10 årene.

– Det er heldigvis sjelden vi har branner med dødelig utgang i Fredrikstad, men det skjer enkelte ganger. En person i Fredrikstad omkom dessverre i en bygningsbrann i fjor, sier brannsjef Stein D. Laache.

Hva kan man gjøre for å unngå brann i hjemmet?
-Gjennom å innarbeide gode rutiner kan man redusere faren for brann i hjemmet. Dette innebærer å gjøre jevnlige sjekker av elektrisk utstyr, brannvarslere, slukkeutstyr, etc., sier brannsjefen.

I følge brannvernforeningen skal man hver kveld kontrollere at:

  • Komfyr, vaskemaskin og tørketrommel er slått av
  • Øvrige apparater og belysning som ikke trenger å stå på, er slått av
  • Ingen ovner, transformatorer eller ladere er tildekket

Les resten av listen her:

Skorstein og ildsted
Et flott ildsted er for mange en viktig del av et personlig hjem. Men når vi har et ildsted må vi også tenke på brannsikkerheten rundt dette.

- Vi finner ofte feilmonterte, slitte og foreldede skorsteiner og ildsteder på våre tilsyn. Dette har stor betydning for brannsikkerheten i boligen. Dersom skorstein eller ildsted er defekt eller feilmontert kan dette i ytterste konsekvens føre til brann, sier feiermester Stian Christoffersen i Fredrikstad kommune.
 
Christoffersen minner om at det er eiers ansvar at skorstein og ildsted til enhver tid er i orden.
 
-Dersom man skal montere nytt ildsted i bolig eller fritidsbolig er det viktig at dette meldes til kommunen, slik at vi i feieravdelingen får kontrollert og feiet ildsted og røykløp etter behov. Oppføring og rehabilitering av skorsteiner er søknadspliktig tiltak, sier Christoffersen.

Rømningsveier
Åtte av ti dødsbranner skjer i egen bolig. Med flere rømningsveier er sjansen større for å redde seg ut i live dersom en brann oppstår. Hovedkravet er at alle boliger skal ha minst én rømningsvei som fører direkte til det fri. Bor du i enebolig med bare en etasje som dere bor og oppholder dere på, så er det bare krav om en utgang rett ut på bakkeplan. Dette kan være inngangsdøren.
Hvis du har innredet kjeller eller loftstue, eller hvis du bor over flere etasjer, må du ha alternative rømningsveier i tillegg til en hovedrømningsvei.
Det skal være mulig å rømme fra brann fra alle plan og etasjer hvor folk bor eller oppholder seg.

  • Du må ha en utgang til det fri fra hovedetasjen/bakkeplan
  • Fra øvre plan kan en vanlig trapp ned til hovedetasjen/bakkeplan (og videre derfra ut til det fri) regnes som hovedrømningsvei.
    Men du skal som hovedregel i tillegg ha alternative rømningsveier fra alle plan og etasjer. Dette kan være vindu, balkong, rømningsstige eller utvendig trapp.

Røykvarslere
Det er påbudt med fungerende røykvarslere i alle boliger - også hytter.
Eieren av boliger og fritidsboliger skal sørge for at byggverkene har tilstrekkelig antall røykvarslere.
Det skal være minst én detektor eller røykvarsler i hver etasje, som skal dekke kjøkken, stue, sone utenfor soverom og sone utenfor tekniske rom. Alarmen skal kunne høres tydelig på oppholdsrom og soverom når dørene mellom rommene er lukket.

Det er viktig at røykvarslerne testes jevnlig, gjerne en gang pr. måned. Bytt batteri minst én gang i året, mange bytter på røykvarslerens dag 1. desember.

I fritidsboliger kan man gjerne ha en rutine der man tar med seg nye batterier til røykvarslerne når man åpner hytten for sesongen. Røykvarslere bør byttes ut minst hvert 10. år.

Slukkeutstyr
Alle boliger og fritidsboliger skal ha manuelt slukkeutstyr.
Dette kan enten være husbrannslange som kan nå alle rom eller godkjent håndslokker.
Det bør være minst en type slukkeutstyr i hver etasje. Husk å lese bruksanvisningen på ditt slukkeutstyr. I den kommer det frem hvordan det skal brukes i tilfelle brann, hvordan de vedlikeholdes og når de skal på kontroll eller service.

Kontakt feieravdelingen!
-Er du usikker på om skorsteiner eller ildsteder er trygge, eller om det finnes tilfredsstillende rømningsveier, slukkeutstyr og røykvarslere i din bolig? Kontakt oss i feieravdelingen. Vi kommer gjerne med gode råd, eller ut på befaring der det er behov for det, avslutter feiermester Stian Christoffersen i Fredrikstad

Fyringstips fra feiermesteren
Fyrer du riktig, reduserer du sot- og partikkelutslippene og bidrar dermed til mindre lokal luftforurensning. I tillegg utnytter du veden bedre og oppnår inntil dobbelt så mye varme.
Ved riktig fyring får ildstedet en mer skånsom behandling. Det betyr mindre vedlikehold, rene glass og redusert risiko for sot- og pipebrann.

Bygg bålet riktig

  • Bruk tørre vedkubber nederst og en blanding av opptenningsved og 2 – 3 opptenningsbriketter øverst.
  • Tørr ved veier lite og har dyp sprekker, hvis du slå to vedkubber mot hverandre skal du få en skarp og distinkt slaglyd, da er veden tørr.
    Dersom lyden er dyp og butt er det et tegn på at veden fortsatt er fuktig.

Tenn fra toppen

  • Opptenning fra toppen gir raskere oppvarming av brennkammeret, som gjør at man hurtig får god trekk i ovnsrør og pipe, mer oksygen til flammene og høyere temperatur.
  • Flammene på toppen sørger for å varme opp kubbene under slik at disse avgir de gassene som gjør at bålet brenner og holdes ved like.
  • Bruk opptenningsbriketter for å sikre rask nok antenning av opptenningsveden på toppen så unngår du unødvendig røyk i opptenningsfasen.

Sørg for nok luft

  • Pass på at det kommer nok luft inn i huset, slik at ovnen får nok luft til forbrenningen. Kjøkkenvifte og lignende som drar luft ut av huset reduserer trekken i pipa.
  • Åpne alle ventiler i ovnen. Sett gjerne døren på gløtt i opp til 5 minutter til det brenner godt.
  • Først når ildstedet er varmt etter ca. 15 minutter, reguleres ventilene ned. Det er viktig å ikke stenge trekkventilene så mye at flammene dør ut.
  • Veden skal alltid brenne med synlige flamme, bål uten flamme dobler utslippene av kullos og partikler.

Unngå

  • Fuktig ved (senker temperaturen)
  • Store vedkubber (senker temperaturen)
  • For mye trekk (røykgassene rekker ikke å forbrennes, taper energi, mer sot)
  • For lite trekk (for lite oksygen)
  • Brennbare væsker (for høy temperatur, antenne pipebrann)
  • Papir, aviser, juletre (kan antenne pipebrann, skaper mye sot)

Dette gjør du ved pipebrann

  • Steng ventiler og luker
  • Hvis du oppdager pipebrann må du stenge alle ovnsventiler og luker som fører til skorsteinen.
  • Hvis det ikke er fyr i peisen kan du også stenge peisspjeldet. Er det fyr i peisen må du ikke stenge spjeldet. Da vil røyken komme inn i rommet.

Ring 110
Ved pipebrann skal brannvesenet kontaktes. Slokkingen av pipebrann bør du overlate til brannvesenet. Ring nødnummer 110.
Husk at du ikke skal sette deg selv i fare. Du må alltid evakuere før det blir farlig å oppholde seg inne.

Fjern alt brennbart som står i nærheten av skorstein, ildstedet og sot- og feieluker. Ved etasjeskillerne kan treverk og annet brennbart materiale komme inntil pipa. Når det brenner i pipa kan dette ta fyr. Vær derfor ekstra oppmerksom på røykutvikling ved etasjeskillene og hold godt øye med loft og kjeller. Hvis du oppdager at brannen sprer seg fra skorsteinen til andre bygningsdeler, kan du prøve å slokke med vann eller et brannslokkerapparat.

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?