Min side Meld fra
Kontakt oss

En nasjonal satsing på lesing og leseglede!

Barn og ungdom er forskjellige og har ulik tilnærming til lesing og litteratur. De må finne bøker som føles relevante når de først kommer til biblioteket. Det skriver Marianne Sundt, norsklærer og skolebibliotekansvarlig, Haugeåsen ungdomsskole og Ingvild Kjølstad avdelingsleder og bibliotekar for barne- og ungdomsavdelingen ved Fredrikstad bibliotek i dette innlegget.

Nylig lanserte regjeringen sin nye, nasjonale leselyststrategi «Sammen for lesing». Strategien skal sikre det vi i bibliotekene har jobbet med i mange år. Det skal legges til rette for lesing, dagens barn skal ha tilgang til aktuell og variert litteratur og litteraturformidlingen skal styrkes. Det skal satses på skolebibliotek og trykte lærebøker, og leseopplæringen i skolen skal styrkes.

Norske barn leser mindre enn noen gang. I PIRLS 2021 finner vi en betydelig nedgang i norske barns ferdigheter innen lesing. Av alle de nordiske landene er nedgangen aller størst i Norge. Mest urovekkende er kanskje at norske barn havner på sisteplass av 65 land når man ser på leseglede (PIRLS 2021). Dette henger sammen. Liker du ikke det du leser, er ikke lesing gøy! Her har folkebibliotekene og skolebibliotekene en spesielt viktig rolle. Bibliotekene har jobbet målrettet for å skaffe rett bok til rett leser i alle år. Barn og ungdom er forskjellige og har ulik tilnærming til lesing og litteratur. De må finne bøker som føles relevante når de først kommer til biblioteket.

Det digitale beslaglegger mye av skolehverdagen og fritiden til dagens unge. Digitale hjelpemidler kan være støttende, men også forstyrrende for elevers læring, konsentrasjon og langlesing. I Konsekvenser av skjerm i skolen viser Skjermbruksutvalget at «elever har dårligere leseforståelse etter å ha lest en tekst på skjerm, enn når de leser tekst på papir». Her må folke- og skolebibliotekene tilby relevante og attraktive alternativer i papirformat, både når det gjelder skolebøker og bøker til lystlesing.

Innsatsen i tidlige barneår er viktig. En studie fra Nasjonalt lesesenter viser at én av tre foreldre oppgir at de ikke leser eller leser få bøker for barna sine (Leselyststrategien 2024-2030). Norske barnehagelærere leser mindre for barna enn andre nordiske land. Der finske barnehagelærere leser hver dag, så leser norske barnehagelærere i snitt tre ganger per uke.

Det må bygges en god lesekultur fra ung alder. Her er vi mange som må jobbe sammen. Hjemmet, barnehagen, skolen og bibliotekene. Og mange av oss er godt i gang med det viktige arbeidet:

  • På Fredrikstad-bibliotekene har vi tidlig innsats på lesing og leseglede. Vi har Lesesirkel for baby, kanskje verdens søteste lesesirkel. Dette er et tilbud til babyer og deres foreldre. Det er lese- og språkaktivitet og sang som passer de yngste, og boktips til de voksne. Og ja, det er lov til å tygge på bøkene!
  • Vi har startet opp med Etter barnehagetid. Her kan du hente barnet i barnehagen, senke skuldrene og komme rett til biblioteket. Vi serverer et enkelt måltid og samles til lese- og sangstund.
  • Sammen med Litteraturhuset Fredrikstad, helsestasjonene og Fredrikstad kommune jobber vi med prosjektet Bokstart, et prosjekt startet av Foreningen Les, som er videreutviklet her i byen.
  • Bøker må være tilgjengelige der folk er! Vi har startet prosjektet Tøyveske-bibliotek, i samarbeid med byens barnehager og Sparebankstiftelsen. Vi henger poser med bildebøker i barnehagene, som foreldrene igjen kan låne med hjem når de henter barnet. Et veldig godt tilbud til travle foreldre.
  • Sommerles er en landsdekkende lesekampanje som har fungert i mange år. I sommermånedene kan barn i barneskolealder lese bøker, registrere alt de leser, samle poeng og hente små premier på sitt lokale bibliotek. Deltakende bibliotek og antall barn har økt hvert eneste år og Sommerles har virkelig vært et vellykket nasjonalt leseløft.

De fleste skolebibliotekene i Fredrikstad kommune har små eller tilnærmet ikke-eksisterende bokbudsjett. På noen skolebibliotek har arbeidet med samlingsutvikling vært nedprioritert i mange år på grunn av manglende ressurser. Resultatet er ofte urelevante boksamlinger som ikke er attraktive for elevene. Skolebibliotekene trenger penger til nye bøker og tid til å jobbe med bøkene. På Haugeåsen ungdomsskole har et tett samarbeid mellom skolebibliotek, norsklærere og folkebiblioteket gjort at hele 8. trinn har lest flere hundre bøker dette skoleåret. Fredrikstad bibliotek har vært behjelpelig med å klargjøre og låne ut bokkasser med attraktive ungdomsbøker til skolen, med utgangspunkt i ungdommenes egne bokønsker.

Vi er opptatt av å ikke dele bøkene inn i «dårlig» og «god» litteratur. La ungdommen lese det de vil! Om det er bøker om influensere, japansk manga, biografien til Zlatan, Colleen Hoover eller «Ringenes Herre». Bøker og fengende leseropplevelser er alltid en vei inn til videre lesing og leseglede!

Barn og unge trenger lesende forbilder. De trenger ivrige lærere, foreldre, bibliotekarer og skolebibliotekansatte som jobber for å gi dem de beste forutsetningene. De trenger at det satses på skolebibliotek, og de må kunne finne akkurat den boken de vil lese.

Arbeidet vårt er i gang, så nå gjenstår det å se hva som følger med av faktiske ressurser fra den nasjonale strategien. At barn og ungdom blir gode lesere gir en stor samfunnsøkonomisk gevinst. Og gode lesere skapes fra gode litterære opplevelser i barndommen.


Skrevet av: 

Marianne Sundt, norsklærer og skolebibliotekansvarlig, Haugeåsen ungdomsskole.

Ingvild Kjølstad, avdelingsleder og bibliotekar for barne- og ungdomsavdelingen, Fredrikstad bibliotek.

Sist oppdatert: 12. juni 2024