InterCity-dobbeltspor i Fredrikstad

InterCity-prosjektet går ut på å bygge dobbeltsporet jernbane mellom mange av byene på Østlandet, med Oslo som knutepunkt i midten. I flere av byene skal det etableres nye stasjoner som skal fungere som kollektivknutepunkter og bidra til byutvikling. Bakgrunnen for satsingen er den ventede befolkningsveksten på Østlandet, som vil gi økt behov for persontransport. InterCity-prosjektet skal bidra til at dette behovet dekkes på en bærekraftig måte. Etter hvert som dobbeltsporstrekninger bygges ut vil antall avganger øke mens reisetider og sårbarheten for forsinkelser og kanselleringer vil reduseres. Les mer om InterCity-satsingen.  

I 2011–12 gjennomførte Jernbaneverket (nå Bane NOR) en mulighetsstudie og konseptvalgutredning  for å vurdere ulike konsepter/overordnede føringer for hvordan togtilbudet mellom Råde og Halden bør utvikles. Anbefalingen var å gå videre med et dobbeltsporkonsept som går fra Råde via Fredrikstad og Sarpsborg sentrum og videre til Halden. Sentral stasjonsplassering i Fredrikstad og Sarpsborg ble også anbefalt.  

Fredrikstad bystyre sluttet opp om denne anbefalingen i en høringsuttalelse i juni 2012 og konseptet er også forankret gjennom behandlingene av Nasjonal transportplan i Stortinget. 

Et omfattende samferdselsprosjekt som dette skal gjennom en lang og grundig planprosess før det endelig bestemmes hvor dobbeltsporet skal ligge. Det er først når reguleringsplan for en strekning vedtas at nøyaktig trasé fastsettes.  

I Fredrikstad har ikke arbeidet med reguleringsplaner startet ennå. Planleggingen i Fredrikstad er foreløpig på et mer overordnet nivå – kommunedelplannivået. Gjennom arbeidet med kommunedelplanene vurderes ulike «korridorer» for dobbeltsporet og man vedtar hvilken man går videre med. En slik korridor er typisk et par hundre meter bred og det er innenfor dette arealet at den påfølgende reguleringsplanen skal utarbeides. En vedtatt kommunedelplan gir altså en god pekepinn om hvor dobbeltsporet skal gå, men det vil være rom for å justere gjennom reguleringsplanen.  

På delstrekningene Haug–Seut og Seut–Rolvsøy er det vedtatt kommunedelplaner. Arbeidet med reguleringsplaner er ikke påbegynt og det er foreløpig uklart om og eventuelt når arbeid med reguleringsplan vil starte. Fra oppstart av reguleringsplanarbeid til vedtatt plan er det vanlig å beregne minst 1–2 år.  

Dette er svært uklart og det er også usikkert om det vil bli bygget sammenhengende dobbeltspor slik det har vært planlagt, eller om det velges rimeligere og enklere løsninger. De nyeste kostnadsestimatene for dobbeltsporutbygging i Fredrikstad er langt høyere enn det man la til grunn da planleggingsarbeidet startet opp. Dette har gjort at samferdselsmyndighetene nå ser bort fra den gamle målsetningen om å åpne dobbeltspor fram til Sarpsborg innen 2029.  

Det er først ved vedtak av reguleringsplan at det fastsettes nøyaktig hvor dobbeltsporet vil gå og hvilke eiendommer som berøres. Vedtatt reguleringsplan gir Bane NOR rett til å gjennomføre grunnerverv for å sikre nødvendige rettigheter til arealer som blir berørt av dobbeltsporutbygging. Arealer kan bli permanent beslaglagt til jernbaneanlegget eller det kan være midlertidig behov for å ta i bruk arealer som anleggsområder.  

Det er altså ikke aktuelt å starte med grunnerverv i Fredrikstad ennå. Når det blir aktuelt vil Bane NOR ta direkte kontakt med berørte grunneiere med informasjon om prosessen. Bane NOR vil forsøke å bli enig med grunneier om en avtale om overdragelse av det aktuelle arealet, men har også rett til å ekspropriere (tvangskjøpe) arealer hvis grunneier nekter å inngå avtale.  

Mer informasjon om grunnerverv kan du finne på Bane NORs nettsider, som sammenfatter det viktigste å vite for grunneiere. 

Under arbeidet med kommunedelplanene for dobbeltsporet har Bane NOR gjennomført en konsekvensutredning som vurderer hvordan ulike temaer vil bli berørt av de forskjellige traséalternativene. Disse vurderingene har vært en del av grunnlaget når Bane NOR har gjort sin anbefaling av hvilket traséalternativ som bør legges til grunn for neste planfase (reguleringsplan).

Den samlede konsekvensutredningen og mer utdypende rapporter om de enkelte utredningstemaene er tilgjengelig på Bane NORs prosjektsider (se lenker øverst på siden).  

Plan- og bygningsloven stiller krav om at de som ønsker det skal få anledning til å uttale seg om arealplaner. Dette kalles rett til medvirkning i planprosesser. Både privatpersoner, foreninger, bedrifter og offentlige myndigheter kan uttale seg til planforslag. Bane NOR skal gjennomgå og svare ut alle innkomne uttalelser. Uttalelser kan føre til at planforslaget endres, men Bane NOR har ikke plikt til å gjøre alle endringer som foreslås i uttalelser.  

Muligheten for å uttale seg skjer i bestemte faser av planprosessen – når det varsles om oppstart av planarbeid og når planforslag sendes på høring og offentlig ettersyn. Dette varsles i lokalaviser og på kommunens og Bane NORs nettsider. I slike medvirkningsperioder pleier Bane NOR å arrangere folkemøter hvor planene presenteres og publikum kan stille spørsmål.  

Ettersom planarbeidet for InterCity ligger i ro, er det ikke mulig å si når neste mulighet for medvirkning vil være.

Spørsmål kan rettes til Bane NOR eller Fredrikstad kommune

Bane NOR:

Dobbeltspor Haug–Seut
Dobbeltspor Seut–Rolvsøy og Rolvsøy–Borg bryggerier
Hensetting Fredrikstad–Sarpsborg     

Fredrikstad kommune:

Arealplanlegger Eirik Berget: eirber@fredrikstad.kommune.no