Wilhelm Einar Thøgersen (1966-1981)

Han var født i Glemmen. Foreldrene var fyrbøter Alfred Tøgersen (08.09.1877 – 12.06.1965) og Anna Tøgersen (24.06.1880 – 17.07.1956). Han ble gift med Borgny Thøgersen (13.09.1915 – 09.12.2012) og de fikk en datter. Han startet på Kiærs bruk allerede i 1927 og var der i 20 år. Deretter var han regningsbud for Fredrikstad Elektrisitetsverk i 20 år.

Han ble sosialsjef i Fredrikstad kommune i 1968 og var det til 1971 da ordførervervet ble gjort om til en heltidsstilling. Han ble medlem av både Arbeiderpartiet og LO i 1930. På hans initiativ ble Glemmen Arbeiderungdomslag startet i 1934 og han ble selv formann. I 1940 ble han formann i Glemmen Fagforening.

Etter 2. verdenskrig ble han valgt inn Glemmen herredsstyre. Ved første ordinære valg krigen ble han valgt til varaordfører, med virkning fra 1. januar 1946 og var det i ti år. Han tok deretter over vervet som ordfører i Glemmen 1. januar 1956 og ble den kommunens siste ordfører.

Etter at Glemmen og Fredrikstad ble slått sammen og det første felles Bystyremøtet ble holdt i rådhuset i Gamlebyen 22. oktober 1963 ble han varaordfører i den nye kommunen mens Ragnvald Gundersen ble ordfører. Han var varaordfører også i 1964 og 1965 før han ble ordfører i perioden 1966 til 1981.

Han styrte kommunen i en økonomisk oppgangstid preget av flere større prosjekter, som Frevar, havneutbygging og interkommunalt vannverk. Han var mer opptatt av industriell utbygging enn miljømessige hensyn, noe han ofte ga uttrykk for. Som tidligere ordfører i Glemmen var han opptatt av samarbeid med Nabokommunene.

Hans politikerkollega Ragnar Pettersen, selv senere ordfører, fortalte om Thøgersen at han dominerte politikken i Fredrikstad i lang tid, var god til å lede forhandlinger og å skape enighet og samarbeid hos folk med ulike politiske oppfatninger. Som politiker var han ifølge Pettersen uhøytidelig og evnet å høre på andre selv om han hadde sine egne sterke meninger. Som person skal han ha vært utadvendt, jovial og hatt humoristisk sans.