Ragnvald Gundersen (1946-1965)

Han ble født i Glemmen. Foreldrene var sagbruksarbeider Aksel Gundersen (10.05.1884 – 06.05.1967) og Rakel Gundersen (30.03.1882 – 02.09.1952). Han gikk på Fredrikstad tekniske aftenskole fra 1926 til 1928. Han ble utlært som smed ved Fredrikstad Mekaniske Verksted og var ansatt der fra 1924 til 1936.

Fra 1936 til 1968 var han ansatt ved Fredrikstad brannvesen, fra 1954 som brannmester. Han representerte han Arbeiderpartiet. Han var medlem av Bystyret i Fredrikstad 1931-1940 og 1971-1975. Han var ordfører 1946-1965, det lengste noen har vært ordfører i Fredrikstad. Deretter var han varaordfører 1966-1971.

Han var stortingsrepresentant 1950-1954 og representerte Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Moss og Drøbak. Han stilte på Stortinget som vararepresentant i 1948-1950. Han var vara til fylkesordføreren 1963-1967 og selv fylkesordfører 1967-1971. Fra 1971 til 1975 var han medlem av fylkestinget i Østfold.

Han hadde en rekke offentlige verv, som formann i styret til Fredrikstad elektrisitetsverk (1939-1940, 1945), medlem av Fylkesforsyningsnemda i Østfold (1946-1948), medlem av komiteen for revisjon av brannloven (1947-1954), medlem (1953-1963) og formann (1963-1977) i styret hos Norges Bank avdeling Fredrikstad og formann i Saneringskomiteen (1961-1964).

Han var også medlem av Østfolds havnekomite, Fredrikstads Havnestyre, Norges brannskole, Samarbeidsnemda for Fredrikstaddistriktet og A/S Restaurantdrift i Fredrikstad. Av partiverv var han formann i Fredrikstad arbeiderungdomslag (1931-1932), formann i Fredrikstad Arbeiderparti (1935-1946) og styremedlem i Østfold Arbeiderparti (1936-1948).

Han hadde også verv i andre organisasjoner, som styremedlem i Østfold arbeideridrettskrets (1929-1932) og styremedlem samt sekretær for Norsk jern og metalls stedlige styre (1932-1934).

Han var kun 38 år da han ble valgt til ordfører første gang ved det ordinære valget i slutten av 1945. Han skal ha vunnet mot egen vilje. Mens han jobbet på FMV gjorde han seg bemerket som læreguttenes tillitsmann, noe som førte til at kontrakten hans ikke ble fornyet da denne gikk ut. Han gjorde seg også gjeldende i arbeiderungdomslaget Nybrott.

Han hadde vært medlem av Bystyret allerede fra 1931 og ble partiformann da han var 27 år. Han deltok i illegalt arbeid under krigen og ble sittende på Grini i halvannet år. Han uttalte at det var å gjøre en urett godt igjen da Haakon Karlsen ble gjeninnsatt som rådmann. Da det interkommunale vannverket ble dannet i 1947 ble han formann for felleskomiteen.

En av sakene han syntes var viktigst var å få bro over Glomma. Han jobbet også for nytt sykehus i byen og var med på markeringen av byggestarten for det nye sykehuset 16. juli 1951. Den 18. juni 1946 ble Kongsten fort overlevert til kommunen representert ved Gundersen av byens militære myndigheter, representert av kommandant oberst John Hagle.

Planer om å slå sammen Fredrikstad og Glemmen startet i 1947 og som ordfører i Fredrikstad var Gundersen med på planleggingen sammen med Henrik Jamissen, ordfører i Glemmen. Han fortsatte som ordfører mens han var stortingsrepresentant og fikk skryt for hvordan han klarte å kombinere stillingene.

Som ordfører murte han 22. desember 1956 inn grunnsteinsdokumentene til den nye Fredrikstadbrua i en av brosøylene. Brua ble åpnet 18. august 1957 av kronprins Olav (konge fra 21 september ved Håkon VII`s død), assistert av Gundersen. Den 23. november 1962 vedtok statsråd Andreas Zeiner Cappelen ved Kommunaldepartementet at Glemmen og Fredrikstad skulle slås sammen.

Det første felles Bystyret ble konstituert på rådhuset i Gamlebyen den 22. oktober 1963. Gundersen fortsatte som ordfører, mens Glemmens siste ordfører Wilhelm Thøgersen ble varaordfører.