Ove Wilhelm Ring (1872-1874)

Han ble født i Drøbak. Foreldrene var gårdbruker og overtollbetjent Lorents Slotfeldt Ring (1792 – 1873) og Inger Cathrine Ring (1796). Han ble gift med Christiane Ring Schou (født 1828), en annen datter av Johan Fredrik Schou. De hadde seks barn, deriblant den kjente maleren Helga Ring Reusch (16.02.1865 – 13.10.1944).

I Fredrikstad var han først ingeniørløytnant og deretter brigadeintendant. Han var veiinspektør fra 1854 til 1864. Som det satt han i gang med å få brolegning innenfor vollene etter moderne prinsipper og å få hellelagte fortau. I 1850-årene tok han initiativ til treplanting i og rundt byen. Han ble medeier i Hjørnerød mølle.

I 1860 startet han og broren Abraham Julius Ring (14.03.1819-1876) Rings verft på Trosvikstranden. Han sto oppført som reder for skonnerten Ellida. Den 14. oktober 1869 ble skonnerten Voni sjøsatt fra verftet. I 1884 solgte de verfet og flyttet virksomheten til sitt nye verft på Vaterland. Dette ble kjent som Ringeverven. I 1880 ble skonnerten Uredd bygd her.

Han ble valgt til midlertidig formannskapsmedlem i Fredrikstad 4. januar 1869, men rykket opp som ordinært medlem av Formannskapet 29. desember 1870. Han ble også valgt inn i Formannskapet 20. desember 1880. Han ble valgt inn i Bystyret 2. januar 1877 og var medlem her i fire år.

Valget av ham til Formannskapet i 1869 og 1870 var et resultat av en begynnende styrkeprøve mellom byens representanter fra Øst- og Vestsiden. Selv var han en forkjemper for Østsidens (Gamlebyen) sak. Det var østsidemennene som hadde overtaket i Bystyret på den tiden og han ble raskt valgt til varaordfører for 1869.

Dette og hans øvrige gode kvalifikasjoner gjorde at han ble valgt til ordfører i 1872, 1873 og 1874. I 1872 fremmet han sterkt Hjørnerødvannet som byens reservevannkilde. I 1868 ble han med i direksjonen i Fredrikstad Sparebank og ble administrerende direktør i 1869.