Ole Peter Larsen (1851, 1852, 1853-1854, 1859, 1860, 1864)

Han ble født i Drøbak. Forelderne var skipskaptein Nils Larsen (død 1848/1849) og Marthe Marie Monsen (død 11.11.1864). Han ble gift med Fredrikke Hedevig Sinding (1815 – 1891). De fikk minst fire døtre og en sønn. Han studerte medisin og ble deretter lege.

Han ble koleralege i Fredrikstad i 1834 og hadde denne stillingen da en koleraepidemi herjet byen. I 1837 ble han garnisonslege og kompanikirurg. I 1845 overtok han stillingen som fattiglege. Fattiglegen var samtidig bylege og stasjonert ved byens sykehus. Som kompanikirurg var han ansatt ved garnisonssykehuset. I 1870 ble han også brigadelege. Han hadde stillingen som fattiglege helt til sin død.

Han ble valgt inn i bystyret i Fredrikstad i januar 1849, for deretter å bli valgt inn i formannskapet i desember 1850. Han ble egentlig gjenvalgt til Formannskapet i april 1858, men ville ikke ta imot valget. Han ble igjen valgt inn i bystyret i januar 1855, 1857 og 1859. Han ble midlertidig valgt inn i Formannskapet fra 19. august 1859 og ved Erstatningsvalget i april 1861.

Deretter ble han valgt inn i Formannskapet ved ordinært formannskapsvalg 23. desember 1862. I januar 1867 ble han igjen valgt inn i Bystyret og ble gjenvalgt hit januar 1871. Han fungerte som bystyremedlem til ut 1874.
Han var ordfører i Fredrikstad i 1851, 1852, 1853-1854, i perioden 12. september 1859 til første halvdel av 1860 og i 1864. I 1862 var han varaordfører. Han var stortingsrepresentant fra 1862 til 1866.