Just Johan Bing (1842, 1844, 1846)

Han ble født i Fredrikstad. Foreldrene var kaptein Fredrik Christian Bing (27.05.1752 – 09.08.1802) og Johanne Anthonette Kuhlmann (14.05.1753 – 30.07.1837), begge kom fra Danmark. Faren var vollmester og stallmester i Fredrikstad. Som åtteåring ble Just satt i fostring hos prosten i Skjeberg mens foreldrene bodde i Fredrikstad.

Han giftet seg i 1816 med Vilhelmine Magdalene Bremer (1796-1860) og deretter i 1865 med Hanna Mariane Holst (1838-1927). Han tok først en militær utdannelse og ble fenrik ved det Søndenfjeldske infanteriregiment i 1809. Etter det var han ved flere forskjellige militæravdelinger før han til slutt ble premierløytnant ved Østre Hallingdalske jegerkompani. Her tok han avskjed med hæren i 1814.

Han ble først assistent ved armèdepartementet og prøvde seg deretter som forretningsmann. Han gikk fallitt i 1817 og begynte å studere jus. I 1822 tok han juridisk embetseksamen og ble underrettsprokurator (sakfører) i Smaalenene (nåværende Østfold) i 1827. Han skal også ha vært interessert i rederivirksomhet.

Etter det fulgte en rekke offentlige verv. Han var byfogd i Fredrikstad i periodene 1822-1824 og 1831-1841. I 1839 ble han sorenskriver i Tune og hadde dette embetet til 1853. Den 11. januar det året ble han utnevnt til samme embete i Rakkestad. Han ble valgt som varamann til Stortinget i tre stortingsperioder og kom selv på Stortinget i 1839. I tillegg møtte han på det overordentlige Storting 1836-1837.

På alle tre tingsamlinger satt han som sekretær på Odelstinget og visesekretær på Stortinget. Han ble igjen valgt inn til Stortinget i 1845 og 1848 som representant for både Fredrikstad og Sarpsborg. Som byfogd og stortingsrepresentant hadde også han kjempe mot at Sarpsborg skulle få igjen sin gamle bystatus.

Han var ordfører i Fredrikstad i 1842, 1844 og 1846. Som ordfører i 1844 var han med på å opprette nytt arrestlokale i byen, «Helleberget» i Bakgaten (opprettet 1845) og det ble besluttet å gjennomføre en større reparasjon av Østsiden kirke. Da han forlot Fredrikstad i 1853 fikk en mange lovord og skryt for sitt arbeid for byen og det ble holdt fest med flagging og salutt for «den høyt aktede og avholdte» embetsmann.

Han fikk gaver fra alle kommuner som hadde vært under hans distrikt og han ble kalt «Byens gode genius, de trengendes hjelper, de rådvilles veileder». Han ble også utnevnt til ridder i løpet av sin karriere. Han døde på Elvestad i Eidsberg 7. januar 1877.