Johan Ludvig Johannesen (1932-1933, 11. mai-13. juli 1945)

Han ble født i Lilleby, Borge i Østfold. Foreldrene var sagbruksarbeider og tomteformann Johannes Jensen (18.10.1856 – 13.10.1944) og Beate Jensen (født Larsen, 19.05.1849 – 02.04.1929). Han jobbet først som tomtearbeider på et sagbruk og deretter som steinhogger før han i 1917 ble kommunearbeider for Fredrikstad.

Han var medlem av Bystyret (1911-1919, 1926-1940) og Formannskapet (1917-1919, 1926-1934) i Fredrikstad. Fra 1926 var han varaordfører og ble ordfører i 1932 og 1933 (samt to måneder i 1945). Han var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra 1934 til 1940, samt høsten 1945. Innen arbeiderbevegelsen var han sosialdemokrat. Han var avholdsmann og medlem av Godtemplarlosjen «St. Hans».

I Fredrikstad var han medlem av flere kommunale råd, utvalg og styrer, som Forliksrådet (1915-1918) og Skolestyret (1920-1922). Han var varamann til Riksrevisjonen fra 1946. Han var en av lederne av arbeiderbevegelsen i Fredrikstad og advarte mot å stille for store krav til arbeidsgiverne. Han tvilte på at de frivillig ville gi arbeiderne 8 timers arbeidsdag.

Som person var han respektert av alle for redelig og oppriktig fremferd. Partiavisen karakterisert ham som ekstremt beskjeden og Fredrikstad Blad roste ham for under valgkampen å snakke «på en måte som står i velgjørende motsetning til partiorganets kjedsommelige vrøvl».

Han advarte mot å la kommunistene ta over Arbeiderpartiet. Sammen med andre ledende partifolk dannet de en opposisjonsgruppe for Fredrikstad 23. november 1920, og han ble selv formann. De tok blant annet avstand fra Moskva-tesene. I januar 1921 sendte de representanter til opposisjonens landskonferanse i Kristiania og det var på denne konferansen at Norges socialdemokratiske Arbeiderparti ble dannet (nåværende Ap).

I Fredrikstad trakk mindretallet seg ut av Fredrikstad Arbeiderparti og dannet Det sosialdemokratiske Fredrikstad Arbeiderparti. Johannesen ble igjen formann og var det ut 1922. Han ble medlem av arbeidsledighetskomiteen, men trakk seg i januar 1921. Komiteen fikk ny sammensetning i 1926 og han ble igjen medlem, samt formann.

Som ordfører i 1932 syntes han kommunalt understøttede bruk, som Glomma Sagbruk og Høvleri, var et gode for arbeidsledige som da slapp å ende hos fattigvesenet. Han var delaktig under en landsinnsamling for å hjelpe arbeidsledige ungdom i 1933. Han advarte mot det han kalte «kommunistenes uansvarlige agitasjon» rettet mot landets og byens arbeidsløse.

Kommunistene anklaget kommuneledelsen for å forsømme sin plikt mot disse og Johannesen svarte på kritikken ved å redegjøre for flere støtteordninger de hadde stått bak de siste årene. Hans stortingsperiode i 1940 ble avbrutt 9. april av Tysklands angrep på Norge og den fem år lange okkupasjonen.

Da krigen var slutt ble han 11. mai 1945 oppnevnt til midlertidig ordfører i Fredrikstad. Samtidig skulle han selv velge ut medlemmene av det midlertidige kommunestyret. Han skulle fjerne alle personer i kommunale stillinger som man antok hadde vært medlemmer i NS og ellers opptrådt upatriotisk.

Han fant å kunne oppnevne kommunestyret i sin helhet da ingen hadde vist unasjonal holdning. Dette ekstraordinære styret satt til 13. juli da det ble bestemt at det gamle kommunestyret skulle fungere ut året. Herman Østensvik ble ordfører resten av 1945.

Johannesen skulle etter krigen utføre et stort arbeid som formann i Fredrikstad boligkomite. Komiteen jobbet for å løse den prekære boligsituasjonen i byen etter krigen. Han ble innvilget pensjon fra stillingen som kommunearbeider høsten 1945. Johan L. Johannesens gate i Fredrikstad er oppkalt etter ham.