Johan Frederik Schou (1837)

Han ble født i Kristiania og var sønn av Diderik Hansen Schou (1744-1795) og Anna Ludovica Witrog (død 1839). De stammet fra en dansk-norsk slekt fra Bornholm. I Norge var denne mest kjent for industrivirksomhet. Han ble gift med Louise Ambrosia Lintrup (1800-1872) og de fikk fire barn.

Han var ingeniørkaptein og leder for ingeniørdetasjementet i Fredrikstad fra 1833 til 1853. I 1853 ble han tollkasserer samme sted. Han var medlem av kommisjonen som undersøkte om Sandesund i Sarpsborg skulle få handelsrettigheter og om Sarpsborg igjen skulle få bystatus.

Fredrikstads første formannskap ble valgt 16. mars 1837 og Schou ble valgt som en av medlemmene. Han ble samtidig valgt til ordfører og ble dermed Fredrikstads første ordfører. Dette var han fra 1. mai og ut året. I 1838 var han varaordfører og i perioden 1839-1844 var han medlem av representantskapet.

Den viktigste saken i hans ordførerperiode var gjenoppbygging og omregulering av Vestsiden etter en større brann 20 juli 1837. I 1830-årene var han involvert i en strid om grensene mellom de sivilie og de militære områdene i byen. I 1840 hadde Fredrikstad bare Oldenborg-lia som vannkilde og Schou ble medlem av en kommisjon som skulle finne ut hvordan byen skulle få bedre vannforsyning.

Som ingeniørkaptein fikk Schou i oppdrag av Formannskapet å rense opp og sette i stand brønnen i Gamlebyen, samt å oppføre en brønnheis i jern. I 1843 fikk han lagt en ny vannledning fra Kongstendammen til den tørre graven utenfor Ravelinbroen. Pumpehuset på torvet ble fjernet og vannkummen fylt igjen.

Han satt seg sterkt imot at byens trelasthandlere skulle få fylle opp Isegran med tømmer og la dette bli et slags et tømmerdepot. Johan Fr. Schous vei på Fjeldstadfeltet i Fredrikstad er oppkalt etter ham.