Herman Østensvik (1935-1940, 13.07-31.12.1945)

Han var født i Onsøy. Foreldrene var maler og gårdbruker Jens Hansen Glende (18.04.1852) og Josefine Andersen (12.04.1860). Ved Folketellingen av 1910 var han malersvenn og ble deretter maler av yrke. Han var gift med Inga Østensvik (02.11.1881 – 05.01.1965) og de hadde to sønner, tre døtre og en fostersønn.

Han var blant medlemmene i Fredrikstad Arbeiderpartiet som skrev under mot et kommunistisk styre og som deretter meldte seg ut av det partiet og dannet Det sosialdemokratiske Fredrikstad Arbeiderparti (dagens Ap).

Som ordfører var han formann i bykomiteen som i 1936 organiserte en stor varemesse i Fredrikstad. Formålet med messen var å gjøre byen og særlig Gamlebyen mer kjent utad. Østensvik uttalte at man med denne også ville vise at det hadde begynt å lysne for byen i dens vanskelige situasjon. I tillegg ville de vise at byen hadde en historisk fortid med en gammel bykultur.

Han ble varaordfører i 1934 etter at Ludvig Larsen tok over ordførerstolen. Han ble deretter ordfører i 1935 og var dette til slutten av 1940 da han ble fjernet av den tyske okkupasjonsmakten. De ville innsette Egil Blakstad som ny ordfører og Østensvik som varaordfører. Begge nektet og tyskerne og de norske nazistmyndighetene ga til slutt etter og løslot dem fra vervene.

Etter frigjøringen var Johan L. Johannesen midlertidig ordfører frem til en lov av 13. juli 1945 bestemte at kommunestyret valgt i 1937 skulle tre inn i sine gamle funksjoner, med unntak av de som hadde samarbeidet med tyskerne, frem til nytt valg kunne utføres. Østensvik ble da ordfører fra da og ut året. Kommunens første ordinære styremøte ble holdt 14. august 1945.

Østensvik ga seg ikke helt med politikken og var blant annet med i en egen gamlehjemkomite som i 1952 skulle finne en ny tomt til et gamlehjem i byen.