Fredrik Waldemar Giebelhausen (1889-1904)

Han ble født i Christiania. Foreldrene var Christian Christopher Giebelhausen (1807-1885) og Georgine Juliane Flementine Winsløp (1811-1879), begge opprinnelig fra Danmark, men var nå skuespillere ved Christiania Theater.

Han ble 22. mai 1866 gift med danskfødte Marie Elisabeth Friis (26.06.1841 – 24.01.1904). De fikk åtte barn, blant dem den kjente Fredrikstadkvinnen Anna Backer (1868 – 1942). Han tok examen artium i 1855 og annen avdeling i 1856. Han begynte deretter på medisinstudiet og avla medisinsk embetseksamen 20. mai 1864 ved Universitetet i Christiania. Det året var han ansatt som kandidat ved Fødselsstiftelsen og Rikshospitalet.

Som lege og med danske foreldre meldte han seg frivillig i den Andre slesvigske krig mellom Danmark og Prøyssen i 1864. Han dro til Danmark i slutten av januar 1864 og tjenestegjorde for den danske hærens sanitet. Han var ved 2den Armeedivisions ambulanse fra 2. juni til slutten av august 1864. Som eneste lege ledet han de mobile lasarettene ved Middelfart på Fyn. For dette ble han i 1876 tildelt den danske krigserindringsmedaljen.

Tilbake i Norge var han først epidemilege i Drangedal i Telemark fra november 1864 til februar 1865. Deretter drev han privat praksis på Ås før han dro til Fredrikstad i september 1865. Han var først vikar for korpslege Ole Peter Larsen som det året var på Stortinget og startet deretter privat praksis i byen. Samtidig som han drev som privatpraktiserende lege fikk han stadig flere offentlige verv.

Han ble formann for byens Sunnhetskommisjon i oktober 1869 og var dette til sin død. Han var også lege for Sarpsborg legedistrikts søndre del (Borge). Han ble formann i Sunnhetskommisjonen for Glemmen i 1870 og for Onsøy i 1884, begge til april 1903. Han var fattiglege for Onsøy i flere år. I 1886 ble han bylege i Vestre Fredrikstad og fattiglege i Glemmen, sistnevnte til 1879. I perioden september 1869 til januar 1875 var han lege for Gresvik Bruks sykekasse.

Han var politisk engasjert samtidig som han jobbet fullt som lege og hadde diverse offentlige verv. Han tilhørte høyresiden, men ble av mange oppfattet som for liberal og venstrevennlig. Han ble valgt inn i Formannskapet i Fredrikstad 17. desember 1872. I 1875 ble han varaordfører, men trakk seg året etter og lot seg i stedet innvelge i Bystyret. Fra 1887 var han igjen medlem av Formannskapet.

Han ble første gang valgt som ordfører i Fredrikstad torsdag 3. januar 1889. Han skulle ha vervet i 16 år, lenger enn noen tidligere hadde hatt. I 1890 var han også stortingsrepresentant. Mens han var ordfører kjøpte kommunen eiendommen Ny-Nygaard, der biblioteket senere skulle bli bygd. I tillegg fikk kommunen lengre strandlinje slik at de fikk mer kaiplass.

I 1893 kjøpte de Hjørnerød og forbedret på den måten vannforsyningen til byen. Fra 1894 startet en større omregulering av Vestsiden og byens administrasjon ble flyttet fra rådhuset i Gamlebyen til en ny bygning på Ny Nygaard. Fredrikstad Elektricitetsverk fikk konsesjonsbevilling i 1895 og i 1897 fikk Vestsiden gatebelysning.

I 1902 besluttet Bystyret og Formannskapet å opprette et borgermesterembete i Fredrikstad, et embete som i 1939 fikk navnet rådmann. I 1886 ble han med i komiteen som sørget for at kommunen i 1888 fikk eget badehus. Han var tilsynsmann for Riksforsikringen (1889-1910) og medlem av forstanderskapet til Fredriksstad Høiere Almenskole.

I 1890 var han med å starte Fredriksstad kreds av Norges Forsvarsforening og ble dens første formann. I 1891 ble Fredriksstad Privatbank opprettet og han ble selv styremedlem. Han var medlem og formann for Fredriksstad Bryggeri samt formann i Fredrikstad Arbeiderforening i en kortere periode.

Da Fredrikstad Blad ble dannet i desember 1888 skjedde det på initiativ fra trelasthandler Anthon B. Nilsen, som sammen med Giebelhausen, tollkasserer Martin Ørbech Berg og boktrykker Alexander Peter Østberg grunnla byens nye avis. Den kom første gang ut 3. januar 1889. Giebelhausen var styreformann til sin død og var midlertidig redaktør for avisa i to kortere perioder.

Avisa skulle med ham som styreformann bli byens største og ledende avis. Dr. Giebelhausens gate i Fredrikstad er oppkalt etter ham.