Daniel Leegaard (1853)

Han ble født i Fredrikstad. Foreldrene var smeden Truls Wilhelm Jenssön Leegaard (10.03.1769 – 18.06.1798) og Anne Iversdatter Greve (13.11.1759 – 1837). Slekten Leegard stammer fra den danske sorenskriveren i Rakkestad Jens Bertelsen Leegaard (1649 – 1734).

Under Napoleonskrigene var han med som frivillig i artilleriet fra 1808 til 1814, også under den direkte krigen med Sverige 1808-1809. Etter det startet han en mindre forretning i Forstaden i Fredrikstad, samtidig som han forsørget moren etter at hennes tredje mann døde i 1812. Han arbeidet seg opp fra små kår. Han ble gift med Elen Dorothea Leegaard (født 1791) og de fikk tre barn.

I Fredrikstad er han mest kjent som en av byens store handelsmenn og trelasthandlere, men han var også skipsreder, fabrikkeier og politiker. Han eide både et brennevinsbrenneri og et lite maltbryggeri. Han var foregangsmann for den nye trelasthandelen med Nederlandene og startet eksport av trelast hit i 1844.

Fjeldberg teglverk ble startet og drevet av ham og Jakob Apenes fra 1830-årene til 1860-årene. Han ble visekonsul for Nederlandene for Fredrikstad og Sarpsborg på grunn av sin omfattende handelsvirksomhet her. I mai 1837 ble han med størst antall stemmer valgt inn i Fredrikstads første formannskap. Han var medlem av Formannskapet til slutten av 1838 da han avsto fra videre gjenvalg.

Han ble i 1837 med i samme komite som Sandberg og Arup som skulle redegjøre for hvordan situasjonen ville bli for Fredrikstad hvis Sarpsborg igjen ble by. Den 3. januar 1839 ble han valgt inn i byens representantskap og var medlem i to år. Han ble også valgt til representant for 1847, 1848 og 1852.

Han ble valgt inn i Formannskapet igjen i 1853 og ble samtidig valgt som ordfører. Den 26 juli det året forlangte han å fratre Formannskapet grunnet fylte 60 år. Han var ordfører ut året og ga seg da med kommunal virksomhet. Han var byens stortingsrepresentant i 1851 og hadde også vært overformynder i byen.