Christian Lange Rolfsen (1905-1909)

Han ble født i Bragernes, Drammen. Foreldre var Ole Ambrosius Rolfsen (født 1826) og Ellen Ovidia Rolfsen (født Lange, 1840). Han ble gift med Caroline Rolfsen (20.04.1865 – 20.05.1954) og de fikk tre døtre. Han utdannet seg til jurist og ble Cand. Jur. i 1888. Han ble advokat i Fredrikstad og ble deretter høyesterettsadvokat.

Som politiker representerte han Høyre. Han var justisminister i Abraham Berges regjering (1923-1924). Han ble senere i karrieren lagmann i Borgarting og Agder Lagdømmer. Han var medlem i Fredrikstad Bystyre fra 1901 til 1912 og var ordfører i årene 1905 til 1909. Han var stortingsrepresentant fra 1910 til 1912 og var med i justiskomiteen.

Han og hans to etterfølgeres ordførertid kjennetegnes særlig av en markant kommunal sparepolitikk. Han var ordfører under unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Det var også på det lokale plan uenighet om Norge burde ha monarki eller republikk og Rolfsen gikk imot republikanernes resolusjonsforslag. Han ville ha en motresolusjon, men da han ble nektet å få ordet forlot han salen og oppfordret andre om å gjøre det samme. De som forlot salen samlet seg på torget og der stilte Rolfsen en protestresolusjon med stort bifall.