Christen Quislin Sandberg (1849)

Han ble født i Christiania, men kom til Fredrikstad i 1803 da faren ble sogneprest i Onsøy. Faren var Ole Rømer Sandberg (27.11.1761 – 08.01.1817) fra Christiania og var prest i Onsøy til sin død. Moren Sara Qvislin (05.08.1767 – 31.05.1801) var fra Tingvoll i Møre og Romsdal.

Han forsøkte seg først som sjømann, men fant ut at det ikke var noe for ham. Han var blant annet med på briggen Fortuna til England i 1812. I de vanskelige årene etter Napoleonskrigen i 1814/1815 forsøkte han seg som trelasthandler. Han var en tid hos en kjøpmann i Son, men kom i 1815 i lære hos Lars Mørch i Fredrikstad.

Etter hvert ble han førstefullmektig hos Mørch og forlovet seg med Lovise Fredrikke Zahn (1802 – 1828). I 1822 ble han ansatt hos Westye Egeberg & Comp. i Christiania, men de fant ut at han var forlovet og kansellerte ansettelsen. Han og Lovise giftet seg i 1823. De flyttet til Bergen, men dro snart tilbake til Fredrikstad da forretningene i Bergen gikk dårlig.

I Fredrikstad fraktet han skip og seilte selv tre turer til Danmark med trelast. På den siste av disse forliste skipet. Da det ikke var forsikret led han et større tap. I 1823 begynte han egen forretning i Fredrikstad. Takket være hjelp fra Lars Mørch og statsråd Rosenkrantz kom han seg gjennom noen vanskelige år fra 1824 til 1829.
Deretter begynte det å gå bedre for ham som kjøpmann.

Han kunne også gifte seg på nytt, med en søster av sin nå avdøde kone. Hun het Anne Sebille Florentine Zahn (01.01.1783 – 18.09.1841) og de giftet seg 26. september 1830. Da også hun døde tidlig giftet han seg den 31. desember 1843 for tredje gang, med Leonore Sunde (14.08.1814 – 30.06.1888). Med sin første kone fikk han tre barn og med sin tredje syv.

Han skal ha hatt poetiske evner og fikk tilnavnet «Fredriksstads Skjald». Han søkte flere offentlige embeter, men lyktes først bare å bli fattigforstander. I 1837 kjøpte han skipet Venskap og satt det inn i trelastfarten til Frankrike. I 1845 ble han medeier av skipet Flora og året etter kjøpte han briggen Ørnen.

I 1837 ble han medlem av komiteen som utredet betydningen for Fredrikstad hvis Sarpsborg på nytt ble by. I forretningen solgte han også brennevin og bøker. Takket være sistnevnte ble han stempelpapirforvalter. Fra da av fikk han flere offentlige verv.

Han ble valgt inn i Formannskapet i desember 1837, desember 1846 og fungerte i tillegg ut 1850. Han ble valgt inn i Fredrikstads bystyre i januar 1843, 1845, 1852, 1854, 1856, 1858 og 1860. Han ble stortingsrepresentant for Fredrikstad og Sarpsborg fra 1842 til 1844.

I 1849 ble han ordfører og i 1839, 1848 og 1850 var han varaordfører. Som varaordfører fungerte han også som ordfører en stund i 1848. I tillegg til sine politiske verv var han kemner fra 1832 til 1838 og hospitalforstander fra 1842 til 1861.