Trond «Kurte» Andreassen

 – Jeg tror ikke jeg kommer til å leve noe lenger av å være aktiv. Men det handler om hvordan jeg bruker og lever dagene mine, sier Trond «Kurte» Andreassen. 

Gjennom et langt liv i skole, idrett og miljøarbeid har han hatt en tydelig visjon: Mennesker skal bli sett, og flere skal få være med. I dag jobber han i Stiftelsen Fyrlykta, der han følger opp barn og unge som trenger støtte og tilhørighet. 

– Det handler om å gi folk muligheter til å delta. Å bli sett og å kjenne at man er god nok, betyr mye. 

For ham har bevegelse vært en naturlig del av hverdagen i mange år, både i jobb og fritid. 

 – Jeg har alltid vært opptatt av å holde meg i god form. Det forsto jeg var nyttig som lærer. Jeg opplevde at jeg kunne beholde humøret og tålmodigheten. Samtidig har det noe med den psykiske helsa å gjøre. Det har gitt meg mye overskudd i hverdagen, og det har gjort at jeg har blitt et ja-menneske. 

I dag er han på treningssenter minst tre ganger i uka. 

– Jeg er på spinning på onsdager. Spinningstimen er suveren, for det er sanger vi kan synge litt på refrenget. I tillegg trener jeg styrke to ganger i uka. Jeg har skjønt at muskelmassen blir borte hvis jeg ikke gjør noe med det. På lørdager pleier jeg å løpe. Da blir det ofte fire økter i uka. 

Når det går mot vår, blir sykkelen et enda viktigere transportmiddel. 

– Jeg bor på Rolvsøy, og det er 7–8 kilometer til trening. Jeg har elsykkel nå, og det gjør det veldig overkommelig. Da sykler jeg til og fra trening. 

Samtidig er han lite opptatt av prestasjon og måling, og lar det være enkelt. 

– Jeg har ikke treningsdagbok og registrerer ikke øktene mine. Jeg ser litt på hvor mange skritt jeg går i løpet av dagen, men jeg blir ikke lei meg hvis jeg ikke når 10 000 skritt. Motivasjonen min ligger i at jeg ønsker å bevege meg. Jeg har ikke noe mål om at jeg skal nå noe bestemt. Det blir som det blir. 

Den tilnærmingen henger tett sammen med erfaringene hans fra lagidrett og arbeid med mennesker. 

– Jeg har vært veldig bevisst på at min konkurranse har foregått gjennom lagidrett. Jeg har hatt andre rundt meg. Jeg har aldri vært god alene. 

Likevel er det også rom for ro. 

– Jeg liker å sykle på egen hånd. Da kan jeg stoppe opp og tenke at der var det fint. Da kan jeg ta en pause, se meg rundt og reflektere litt. Noen ganger er det fint å være sosial, og andre ganger er det fint å være i sitt eget hode. 

Når han skal trekke fram hvor han trives best, peker han på nærområdene. 

– Jeg liker meg best i Fredrikstadmarka. Den er unik. Jeg bruker Rolvsøymarka, over mot Hattedammen og områdene rundt. 

Motivasjonen for å bidra som ambassadør er enkel, men tydelig. 

– Jeg håper jeg kan være en inspirator for noen. Jeg sier ikke at folk må begynne å trene, men jeg tror folk kan se at det gjør godt å være i bevegelse. 

Han har ett råd til dem som vurderer å komme i gang. 

– Litt er bedre enn ingenting. Det viktigste er å komme over terskelen.