Har rektorene fått munnkurv?

Av Marianne Bekker, direktør for kommuneområde Oppvekst

Som offentlige ansatte har rektorene vid rett til å delta i det offentlige ordskiftet, også når de ytrer seg innenfor eget fagområde. Samtidig finnes det begrensninger. Man må blant annet sørge for å ivareta personvernregler og taushetsplikten. Dette er det relativt tydelige regler på i offentlig forvaltning, og det er sjelden diskusjon rundt dette.

Det er når det kommer til hvorvidt man; 1. uttaler seg på egne vegne, eller på vegne av kommunen og 2. i hvor stor grad man plikter å være lojal til arbeidsgiver, at det kan oppstå uklarhet.

Å uttale seg på egne vegne: Man har vid adgang til å uttale seg på egne vegne, à la «Personlig mener jeg at….». Selv ytringer som gir uttrykk for kritikk av faglige forhold ved arbeidsplassen må arbeidsgiver tåle i stor utstrekning.

Å uttale seg på vegne av kommunen: Uttaler man seg derimot om «hvorfor Fredrikstad kommune har prioritert sykehjem foran skole», så uttaler man seg på vegne av kommunen, noe det er opp til ledelsen å avgjøre hvordan og hvem som skal gjøre.Det er nemlig ledelsen som gjennom styringsretten avgjør hvem som uttaler seg på vegne av kommunen.

Er det tydelig hvilken hatt man har på?

Som ansatt i kommunen må man derfor være oppmerksomme på den såkalte identifikasjonsfaren når man uttaler seg på egne vegne. Man må være klar over at en uttalelse blir oppfattet som kommunens, eller fagområdets offisielle standpunkt. For å unngå dette må man være tydelig på at man uttaler seg som privatperson og på egne vegne. Når tillitsvalgte eller fagforeningene uttaler seg er det tydelig for leseren at dette ikke er en uttalelse på vegne av arbeidsgiver.

Hvor kritisk kan man egentlig være til egen arbeidsgiver?

Ifølge KS’ veileder må en kommune for eksempel måtte tåle at en kommuneansatt lærer uttaler seg kritisk om kommunens eldreomsorg eller at en rektor kritiserer et vedtak om nedleggelse av skolen hun arbeider ved.

Man kan altså være kritisk, men også her er det rammer. Dersom man for eksempel har en sentral stilling eller er leder, skal det ifølge KS veileder mindre til for at man bryter lojalitetsplikten. Lojalitetsplikten innebærer at ansatte plikter å opptre slik at arbeidsgivers legitime interesser ikke skades unødig; for en rektor betyr det at ytringer som direkte kan skade kommunens tillit eller saksbehandling, kan være problematiske, særlig hvis saken er under behandling eller ytringen fremstår som mer enn personlig mening. Samtidig sier KS i sin veileder for ytringsfrihet at dersom en sak er av stor offentlig interesse kan det likevel være innenfor lojalitetsplikten at man uttaler seg kritisk.

Innspill eller på vegne av?

Kan man kreve at alle leserinnlegg og kronikker skal godkjennes av kommunedirektøren? Som man skjønner kan det innimellom oppstå usikkerhet om en uttalelse kan oppleves å være på vegne av kommunen, og hvorvidt et leserinnlegg for eksempel kan tolkes som et innspill i en pågående prosess hvor arbeidsgivers legitime interesser skades unødig, og innlegget dermed kan ansees som et brudd på lojalitetsplikten.

Fredrikstad kommune følger derfor KS oppfordring om at det ikke lar seg ikke gjøre å trekke opp en generell grense; det må vurderes konkret fra sak til sak. Det er også derfor man har oppfordret ansatte til at ledelsen blir orientert om foreslåtte kronikker og leserinnlegg. Med det er det ikke sagt at kommunedirektøren kan eller vil stoppe ansatte fra å ytre seg på egne vegne.

Ønsker debatt velkommen

Det er viktig å understreke at rektorene i Fredrikstad ikke har blitt møtt med sanksjoner fra ledelsen. Det har vært diskutert om hvorvidt ytringer er innenfor eller i strid lojalitetsplikten, og man har opplevd at det er ulike syn på dette. En slik debatt ønsker vi velkommen. Rektorene har videre diskutert seg imellom hvordan de skal forholde seg til retningslinjer for ytringsfrihet (basert på KS-veilederen), slik at både den enkeltes ytringsfrihet og kommunens ansvar kan ivaretas.