Flere barn skal få en aktiv skolevei

Fredrikstad kommune har startet prosjektet Aktiv skolevei. Prosjektet går fra 2026 til 2028, og målet er å finne ut hva som skal til for at flere barn kan gå eller sykle til skolen – og samtidig utvikle en arbeidsmåte som kan brukes ved flere skoler i kommunen.

Den 22. oktober møttes representanter fra blant annet Oppvekst, folkehelse, Teknisk forvaltning, Trygg Trafikk, INSPIRIA, Østfold fylkeskommune og Bypakke Nedre Glomma til et felles oppstartsmøte for prosjektet.

– Skoleveien er mer enn bare transport. Den kan gi barna mer fysisk aktivitet i hverdagen, erfaring med trafikk, selvstendighet og mestring. Og barna skal jo til og fra skolen uansett. Tiden er allerede satt av. Derfor er skoleveien en veldig interessant arena for mer hverdagsaktivitet, sier prosjektleder Peter Tindberg.

– Først må vi forstå hvorfor familiene velger som de gjør Aktiv skolevei skal ikke starte med én ferdig løsning som skal passe alle skoler, utdyper Tindberg.

Prosjektet skal først kartlegge hvordan barna reiser, hvilke utfordringer barn og foreldre opplever og hva som gjør at noen velger bilen framfor å gå eller sykle. Deretter skal ulike tiltak prøves ut og følges opp.
Gudeberg og Kjølberg er valgt som de første pilotskolene. Skolene har ulike omgivelser og ulike utfordringer, og vil derfor kunne gi forskjellige erfaringer.

– Målet er ikke å finne ett tiltak som virker overalt. Vi ønsker å bli bedre til å forstå hva som er utfordringen på hvert sted, og finne tiltak som faktisk passer der, sier Tindberg.

Aktiv skolevei handler også om folkehelse

Prosjektet er en del av Aktive Fredrikstad og kommunens systematiske folkehelsearbeid.
På oppstartsmøtet ble det blant annet vist til at barns fysiske aktivitet går ned gjennom oppveksten, samtidig som tiden de sitter i ro øker. Å få mer bevegelse inn i aktiviteter som allerede er en del av hverdagen, kan derfor være viktig.
Professor Per Morten Fredriksen viste blant annet til HOPP-prosjektet i Horten, der fysisk aktivitet ble integrert i undervisningen. I skolene som jobbet med aktiv læring, ble det observert en positiv utvikling i nasjonale prøver i blant annet lesing, regning og engelsk.

En skolevei på ti minutter hver vei kan i løpet av en uke bli mange minutter med ekstra bevegelse, uten at familien trenger å legge inn enda en aktivitet i kalenderen.

At flere skal gå og sykle betyr ikke at ansvaret bare kan legges på barn og foreldre. Trafikkmengde, fart, kryssinger, gang- og sykkelveier, belysning, avstand og hvordan området rundt skolen fungerer, har stor betydning.

Trygg Trafikk presenterte blant annet Hjertesone som et eksempel på en arbeidsmetode rundt skoler. Her samarbeider skole, elever, foreldre, kommune og veieiere om å kartlegge utfordringer og finne en kombinasjon av tiltak som passer lokalt.

INSPIRIA løftet samtidig fram betydningen av praktisk trafikkopplæring. Barn blir tryggere trafikanter gjennom å øve, få erfaring og gradvis mestre mer selv.

Barn og foreldre skal være med

Barn kjenner skoleveiene sine på en annen måte enn voksne gjør. De vet hvilke snarveier som brukes, hvor det er vanskelig å krysse, hvor det er mørkt og hvilke steder som føles utrygge. Derfor blir medvirkning fra elever og foreldre en viktig del av arbeidet.

Skolene er sentrale samarbeidspartnere. Aktiv skolevei skal så langt som mulig bygge videre på det skolene allerede gjør innen trafikkopplæring, skolemiljø og foreldresamarbeid.

Prosjektet ønsker etter hvert også å koble arbeidet tettere til barnehager og helsestasjon, slik at gode vaner og trygg ferdsel kan være tema for foreldrene allerede før barna begynner på skolen.

Nå starter det konkrete arbeidet sammen med pilotskolene. Resultater fra den nye skoleveisundersøkelsen blant foreldre skal, sammen med lokale trafikkdata og erfaringer fra barn, foreldre og skolene, brukes til å forstå utfordringene ved hver skole. På bakgrunn av dette skal aktuelle tiltak velges og prøves ut.

2026 brukes i stor grad til å samle kunnskap og forstå utfordringene. I 2027 skal tiltak prøves ut, måles og justeres. Deretter skal erfaringene samles slik at de kan brukes videre i kommunen.

– Det viktigste er ikke at vi sitter igjen med et par vellykkede tiltak ved to skoler. Vi ønsker å finne fram til en måte å jobbe på som gjør at Fredrikstad kan fortsette å utvikle trygge og aktive skoleveier også etter at prosjektperioden er over, sier Tindberg.

Publisert: 12. november 2026 | Oppdatert: 13. november 2026 kl. 10:06

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding!

Ditt svar kan være med på å gjøre nettsiden bedre.
OBS! Henvendelser blir ikke besvart.