Derfor flagger vi med regnbueflagget

Dette er et debattinnlegg fra direktør for kommuneområde Oppvekst, Marianne Bekker, som også er publisert i Fredriksstad Blad.

I tråd med skolens verdigrunnlag

Den planlagte flaggingen har ført til leserinnlegg og debatt i kommentarfelt og vi ønsker å presisere bakgrunnen for vårt initiativ.

Å markere Pride i skolene ved å flagge med regnbueflagg er ikke politikk, men i tråd med de verdiene norsk skole er bygget på.

Som Utdanningsdirektoratets direktør Morten Rosenkvist skrev i VG tidligere i år: «Skolen i Norge er ikke verdinøytral.»

Læreplanene er tydelige på at skolen skal formidle kunnskap og fremme holdninger som sikrer likeverd og likestilling. Elevene skal lære om seksualitet, identitet og kjønn, og reflektere over etiske spørsmål knyttet til disse temaene.

Regnbueflagget er siden 1970-tallet blitt brukt som symbol på mangfold og inkludering. Når vi heiser det, signaliserer vi at skolen er et trygt sted for alle – ikke bare i Pride-uka, men hele året.

Tidligere har enkelte skoler i Fredrikstad flagget med regnbueflagg, men det har vært usikkerhet rundt både tidspunkt og praksis. Rektorene i Fredrikstad-skolen har ønsket seg en felles tilnærming, og gjennom en god prosess mellom skoleeier og rektorene har vi nå landet på at skolene skal flagge i forbindelse med Fredrikstad Pride.

For de som trenger det mest

Bak denne beslutningen ligger en bekymring for elevenes trivsel og trygghet. Skeive barn og unge har større risiko for å oppleve mobbing, krenkelser og få dårligere psykisk helse. Elevundersøkelsen understøtter dette bildet.

For disse elevene kan det å se regnbueflagget heist på skolen være avgjørende for opplevelsen av å høre til i fellesskapet. Det kan være forskjellen på å føle seg velkommen eller utstøtt.

Når vi som skole markerer Pride, viser vi at vi tar ansvar for at alle elever skal oppleve skolen som et trygt sted å være.

Å møte innvendingene

Vi forstår at ikke alle deler vårt syn, og vi respekterer at det finnes ulike meninger om denne saken. La oss likevel adressere noen av innvendingene som har kommet frem:

• Påstand: Skolen skal ikke være politisk.
  Svar: Vi mener dette ikke er politikk, men verdiformidling. Skolen har alltid hatt et verdibasert oppdrag, forankret i lover og læreplaner. Vi tar som skoleeier ikke stilling til kompliserte debatter om kjønn og seksualitet, men vi står fast ved grunnleggende prinsipper om likeverd og inkludering.
• Påstand: Regnbueflagget er støtte til spesifikke organisasjoner, for eksempel Fri.
  Svar: Regnbueflagget tilhører ikke én organisasjon eller gruppe. Det er et internasjonalt anerkjent symbol på mangfold og inkludering, brukt av lokalsamfunn og institusjoner over hele verden for å signalisere at skeive personer er velkomne. Fri er heller ikke arrangør av Fredrikstad Pride.

Denne debatten vekker sterke følelser og stort engasjement. I Fredrikstad-skolen skal det være høyt under taket, både i klasserommet, på personalrommene og blant foresatte.

Vi skal trene våre demokratiske muskler og diskutere kontroversielle tema på gode måter, og romme at elever, ansatte og foresatte har forskjellige meninger om disse spørsmålene.

Men det betyr samtidig at vi noen ganger må minne hverandre på hvem som er de utsatte minoritetene her, nemlig skeive elever som daglig opplever å stå utenfor normen.

Et trygt sted for alle

Vår oppgave som skole er å skape et miljø hvor alle elever kan lære, vokse og utvikle seg. Dette krever at vi aktivt jobber for inkludering og mot diskriminering. Å markere Pride er én måte å vise at vi tar dette oppdraget på alvor.

Vi forstår at ikke alle vil være enige med oss.

Vi mener imidlertid det er riktig å stå fast ved de verdiene som norsk skole er bygget på – verdier om likeverd, respekt for menneskeverd og retten til å være den man er.

Dette er ikke noe vi bare skal snakke om i undervisningen, men også vise gjennom våre handlinger.

Når vi heiser regnbueflagget, gjør vi det ikke for å provosere eller ta parti i en politisk debatt.

Vi gjør det fordi vi ønsker at alle våre elever – uavhengig av hvem de er eller hvem de kommer til å bli – skal oppleve at de hører hjemme på skolen vår.