Hvilke klimatiltak gjør kommunen?

Kommunen påvirker klima både gjennom sin rolle som samfunnsutvikler og gjennom driften av organisasjonen.

Klimapåvirkning som samfunnsutvikler
Arealdelen av kommuneplanen er en viktig langsiktig plan der bystyret i Fredrikstad vedtar utbyggingsmønsteret og hvordan samfunnet ellers skal disponere sine arealer. Helt siden 1994 da storkommunen så dagens lys har planen inneholdt et utbyggingsmønster som:

• reduserer behovet for transport.
• gir et bedre utgangspunkt for kollektivtrafikk og gang/sykkelveier.
• utnytter eksisterende infrastruktur (veier, ledninger, kommunale bygg, øvrig service) på en effektiv og god økonomisk måte.
• muliggjør bevaring og skånsom bruk av arealer med spesiell kvalitet (skog/jordbruk, verneverdige naturområder, friluftsområder, kystsonen med mer).
• i sum søker å balansere forholdet mellom økonomi, økologi og kultur/sosiale forhold på kort og lang sikt.

På denne måten tilstrebes det fra kommunens side en samfunnsutvikling som gir innbyggerne muligheter for livsutfoldelse og god  livskvalitet og en bærekraftig forvaltning av våre felles ressurser.

Saksbehandling
Miljøambisjonene ved reguleringsplanarbeid er høye og delvis selvpålagte gjennom bestemmelser i kommuneplanen og ulike temaplaner. Ved enkeltsaksbehandling av byggesaker sjekkes det at alle søknader er i samsvar med gjeldende lover og planer på miljøområdet. I dispensasjonssaker legges det særlig vekt på miljøvurderinger. Det er produsert digitale temakart tilgjengeliggjort på internett, med omfattende miljøinformasjon som blant annet danner grunnlag for miljøriktige beslutninger.

Klimapåvirkning gjennom drift
Fredrikstad kommune er en stor organisasjon med over fire tusen ansatte. Kommunens drift og tjenesteproduksjon er spredt i 486 bygninger som til sammen dekker 420.000 kvadratmeter. Summen av det vi foretar oss i alle disse byggene og måten vi forvalter dem på, medfører et stort forbruk av ressurser og har dermed en klimapåvirkning. Fredrikstad kommune har et energiforbruk på ca. 20 millioner kilowattimer hvert år.
 
Kommunen tar miljøhensyn i egen drift:

• Mange virksomheter er Miljøfyrtårn-sertifiserte og har dermed systematisert klima- og miljøarbeidet.
• Kommunen forsøker å ta miljøhensyn ved innkjøp av biler. Kommunen hadde per jan 2008 4 el-biler, 4 biler som går på biogass, samt 2 renovasjonsbiler som går på biogass. Nyinnkjøpte biler skal ikke skal slippe ut mer enn 160 g CO2/km.

Det viktigste klimatiltaket kommunen som organisasjon kan gjøre i egen drift er enøk-arbeid i egen bygningsmasse. Vi anslår at ca 84% av våre CO2-utslipp stammer fra energiforbruk i bygg.

Fredrikstad kommune har innført et system for energiledelse. Dette innebærer registrering av energiforbruket i alle virksomheter, samt rutiner ved avvik. I eksisterende bygningsmasse blir det løpende vurdert om det bør settes i gang tiltak for å få ned forbruket. Oljeforbruk skal være på et minimalt nivå.

Høsten 2008 etableres det tekniske løsninger for å kunne styre de tekniske systemene i kommunale bygg, slik som ventilasjons- og varmesystemer (sentral driftskontroll). Et moderne, web-basert elektronisk energioppfølgingssystem (EOS) installeres også i disse dager og vil kunne dekke store deler av bygningsmassen. I løpet av 2009 vil man mest sannsynlig være på plass for alle virksomheter, også de mindre.

Ved planlegging av nybygg tas det enøk-hensyn ved. Det skal blant annet utarbeides LCC – kostnader, det skal foreligge et energi- og effektbudsjett, samt energirammer. I tillegg skal det for rehabiliteringsoppdrag foreligge en detaljert ENØK – analyse. ENØK prosjekter gjennomført i Fredrikstad kommune:

• Varmepumpe Smedbakken og Glemmen sykehjem. Ved Smedbakken sykehjem ble det spart ca. 500.000 kWh på 6 mnd.
• Pelletsanlegg ved Borge sykehjem.
• Ombygging av anlegg til 125 A, for å unngå effekttariff.
• Momentanutkobling, Rolvsøyhallen, Trosvik skole, Hauge skole, Smedbakken sykehjem, Gressvik u-skole, Hovedbiblioteket, Aktivitetshuset St. Croix, Trara skole, Rolvsøy velferdssenter, Borge sykehjem, Blomsterøyhallen, Kvernhuset skole, Rekustad skole, Rød skole Kråkerøy, Torp skole, Rødsmyra skole
• Etterisolering av rør.
• Ambjørnrød skole: Større rehabilitering av varme- og sanitæranlegget.
• Effektstyring er installert på Rekustad skole samt i Tomteveien 30, Teknisk Drifts lokaler.
• Lykkeberg: installasjon av fjernvarme.
• Rammeavtale SD – anlegg og Varmepumpe
• Diverse enøk analyser i forbindelse med valg av prosjekter

Klimaregnskap

For å følge med på utviklingen av klimagassutstlipp over tid laget Fredrikstad kommune i 2008 sitt første klimaregnskap (for 2007). Regnskapet viser at vi som organisasjon i 2007 totalt slapp ut 10.800 tonn CO2, eller 2,7 tonn CO2 per årsverk. Det er energien vi bruker i kommunale bygninger som står for mesteparten av CO2-utslippene.

Det er kun utslipp knyttet til bygg og transport som er med i klimaregnskapet. Indirekte utslipp knyttet til forbruk av varer er ikke tatt med. Grunnen til dette er at det per i dag ikke finnes enkle og gode måter å beregne dette på.

Energi og transport
Det er er energiforbruket i kommunale bygninger som står for størstedelen av utslippene: 83,7% av våre utslipp av CO2 skyldes energiforbruk i bygg. Transport står for 16,2% av CO2-utslippene.

Usikre tall
Det er knyttet usikkerhet til noen av bakgrunnsdataene for klimaregnskapet. Dette skyldes at det å lage klimaregnskap er nytt, og at det finnes ulike presisjonsnivåer og måter å beregne utslipp på. Vi er derfor i gang med å systematisere innsamlingen av data og mener vi skal få til et enda mer presist klimaregnskap for de kommende årene.

Virksomhetsvise klimaregnskap på sikt
På sikt har Fredrikstad kommune som mål å lage virksomhetsvise klimaregnskap. Slik skal den enkelte virksomhet få oversikt over egne utslipp knyttet til energiforbruk og transport. Men først skal systemene for å hente inn tall forbedres.