Av rådgiver Marianne Nordal
Brukerombudet har den senere tid opplevd en økning i henvendelser fra personer som ikke har et egnet sted å bo. Flere av disse tilhører personer med etnisk minoritetsbakgrunn.
Behovet større enn tilbudet
Det å bo trygt er et vesentlig velferdsgode for de aller fleste av oss. Dersom kommunen først har sagt ja til å bosette nye flyktninger, er det kommunens ansvar å skaffe dem et sted å bo. Personer med minoritetsbakgrunn må imidlertid konkurrere om kommunale boliger på linje med andre grupper. Behovet er langt større enn antall kommunale boliger. I tillegg vet vi at nettverk er viktig når det gjelder å fremskaffe bolig og som alternativ lånekilde til egenkapital og depositum. De som sliter på boligmarkedet har ofte både lite nettverk og lave eller ustabile inntekter.
Boligprisene har steget betydelig de senere år. Lav rente har ført til økt etterspørsel etter boliger, spesielt i pressområder og i de større byene. Denne utviklingen rammer dem med dårlig betalingsevne sterkest.
Historiene brukerne som oppsøker oss forteller handler ofte om opplevelsen av å bli avvist av utleier allerede i telefonen. Andre forhold som er med på å vanskeliggjøre mulige leieavtaler kan for eksempel være at mange er avhengig av kommunal godkjenning i forkant. I tillegg er vi kjent med at en del av utleieboligene i Fredrikstad har lav standard, eksempelvis i form av råte-, mugg- og soppskader. Enkelte utleiere med kommersielle interesser ligger dessuten høyt i pris.
Vanskelig for boligsøkere med minoritetsbakgrunn
Det er dokumentert via undersøkelser gjennomført av SSB og Byggforsk at boligsøkere med minoritetsbakgrunn opplever å bli diskriminert på det norske boligmarkedet. Diskriminering vil i denne sammenheng si å nektes kjøp eller leie av bolig på grunn av etnisk bakgrunn. Dette er imidlertid vanskelig å måle og dokumentere. Det er likevel hevet over enhver tvil at boligsøkere med annen etnisk bakgrunn opplever nettopp dette selv om det er store forskjeller mellom de forskjellige gruppene. Det norske lovverket er ikke tilstrekkelig til å hindre denne form for diskriminering. En dom i høyesterett i 1999 slo fast at private utleiere kan nekte å leie ut bolig på grunnlag av boligsøkernes etniske bakgrunn.
Etniske minoritetsgruppers problemer på boligmarkedet henger nært sammen med deres situasjon på arbeidsmarkedet. Ustabile boforhold vanskeliggjør tilgangen på arbeid, og manglende eller ustabil arbeidssituasjon vanskeliggjør tilgangen på bolig. Dette ser vi daglig eksempler på i vårt arbeid. Mange, kanskje særlig nyankomne mangler formue, har ingen dokumenterbar kreditthistorie, og det knytter seg usikkerhet til fremtidig inntekt. Løsningen blir å forsøke å skaffe seg en leie-bolig.
Å bo til leie vil i lengden falle dyrere enn å eie. Dette skyldes i hovedsak den gunstige fordelsbeskatningen av eneboliger. I tillegg har Norge relativt sett færre utleieboliger og færre offentlige utleieboliger enn for eksempel våre naboland.
Boligsosial handlingsplan
Hva kan gjøres for å bedre situasjonen for denne gruppen på boligmarkedet? Fremfor alt er det et sammensatt bilde som krever et sett av tiltak både fra statlig, kommunalt og privat hold. Vi tenker for eksempel på endrede skatteregler for leie-bolig, opprettelse av flere ikke-kommersielle utleieboliger og økte midler via Husbanken. Fredrikstad kommune har vedtatt boligsosial handlingsplan. Realiseringen av denne vil forhåpentlig bidra til å avhjelpe situasjonen. I tillegg og kanskje viktigst kunne vi begynne med å forsøke å endre våre egne holdninger. Til den jobben trenger vi gjensidig kunnskap, åpenhet, raushet, nysgjerrighet, og ganske sikkert også et positivt fokus fra mediene. Det er bare å ønske lykke til!
Sist endret 16.01.2008 09:18:48